I løpet av 10 år med ordningen med frivillig retting sørget for at formuer verdt 64,5 milliarder kroner er flagget hjem og at 2,4 milliarder kroner i lignet inntekt er beskattet.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Og selv om fokuset har ligget på de rikeste, altså de som har skjult de største formuene, viser tall fra Skatteetaten at det er veldig mange vanlige folk som benytter seg av muligheten til frivillig retting.
Ikke bare de rike
Det er kanskje normalt å anta at for å skjule formue eller inntekt, så må man ha en del å skjule. Men tallene fra Skatteetaten viser at det likevel ikke er de aller rikeste som bruker denne ordningen.
I stedet for å bruke gjennomsnittstall, som preges veldig av sakene med aller høyest beløp, har man fokusert på mediantallet. Altså det tallet som er i midten. Det viser følgende:
- Alminnelig inntekt: 500.000 kroner.
- Alle inntekter: 700.000 kroner.
- Nettoformue: 3,9 millioner kroner.
- Bolig: 690.000 kroner.
– Den vanlige frivillige retter er kanskje vanligere enn man skulle tro, skriver Skatteetaten i sitt magasin «Analysenytt», men påpeker samtidig at det fortsatt er snakk om en ressurssterk gruppe rent økonomisk.
Lovlydige, men…
– De frivillige retterne er bosatt i hele landet, men med en konsentrasjon rundt de store byene. Rundt 64 prosent av de som søker om frivillig retting er menn, og gjennomsnittsalderen er 65 år. I all hovedsak består frivillig retting-sakene av bankinnskudd, andre verdipapirer og aksjer, skriver Skatteetaten.
Analyseavdelingen i Skatteetaten har gjennomgått tallene for frivillig retting og funnet frem til en god del interessante særtrekk.
- Svært mange av de som benytter ordningen rapporterer riktig i årene etter de har brukt frivillig retting.
- Likevel viser tallene at andelen ikke er like høy som hos dem som for totalbefolkningen.
- Kontroller viser at 10 prosent av de som har brukt ordningen mistenkes for å snyte skatt årene etter at ordningen er brukt.