Trenger du gode råd til hvordan du skal få mest mulig ut av pengene dine når du skal spare til pensjon? Nordnets spareøkonom Bjørn Erik Sættem gir tips til de som fortsatt er relativt unge!
Begynn med å sjekke hvor mye du ligger an til å få i pensjon. Logg inn på norskpensjon.no. Her finner du alle dine pensjonsavtaler og prognoser på hvor mye du vil få utbetalt, gitt dagens avtaler og jobbsituasjon.
De fleste kan forvente å få rundt 50 prosent av lønnen i samlet pensjon fra folketrygd og jobbpensjon. Det blir snaut for de fleste, og dermed er privat sparing et viktig supplement.
Har du gode pensjonsavtaler gjennom hele yrkeslivet, kan du forvente noe mer enn 50 prosent, og motsatt.
Høytlønte kan normalt forvente en lavere andel, siden opptjeningen i folketrygden stopper på 7,1 G – ca 660.000 kroner.
Medlem og trenger bistand? Kontakt oss!
Vil du bli medlem? Se hva du får som medlem hos oss!
Hold muligheter åpne
Når du har passert 30 – og fylt opp BSU-kvoten – bør du begynne å tenke på pensjon. Jo tidligere du starter sparingen, desto lettere er det å komme i mål.
Men du bør ikke begynne for tidlig – i alle fall ikke i IPS – hvor du binder pengene frem til pensjonsalder. I ung alder vet du ikke hva fremtiden vil bringe, og du vil trolig ha behov for alle sparepenger som egenkapital til boligkjøp.
Har du passert 30 år, bør prioriteringslisten din se slik ut:
- Betal ned dyre forbrukslån og kredittkortgjeld.
- Fyll opp BSU-kvoten.
- Kjøp bolig dersom du har økonomi til det – og har minst tre års horisont på botiden.
- Betal ned boliglånet til minst 75 prosent belåning.
- Start langsiktig sparing i aksjefond og fortsett å betale ned på lånet.
Høyere pensjon uten at det koster noe
La oss starte med det enkleste: Hvordan du kan øke pensjonen din – helt gratis:
Velg høyere aksjeandel i sparingen din.
De aller fleste som jobber i privat sektor har innskuddspensjon på jobben, hvor man kan velge aksjeandel selv. Det er fortsatt mest vanlig å ha en balansert spareprofil med 50 prosent aksjer og 50 prosent renter i jobbpensjonen.
Er du i 30-årene bør du ha 80 eller 100 prosent aksjer – da får du høyest forventet langsiktig avkastning, og dermed en høyere pensjon.
I 40-årene vil 80 prosent aksjer være passende for de fleste – det er fortsatt flere tiår igjen til pensjonsalder.
Mange pensjonsleverandører trapper ned aksjeandelen automatisk når kundene kommer i midten av 40-årene. Denne nedtrapingen kan du «slå av» selv, om du er komfortabel med noe mer aksjerisiko.
Flytt pensjonskapitalbevisene dine til en leverandør som har lave kostnader, som for eksempel Nordnet, og kutt kostnader.
Nordnet er ett av få selskaper som har 0 i administrasjonsgebyr på pensjonskapitalbevis. Her betaler du kun kostnadene i de fondene du kjøper.
Vil du ikke bytte selskap, bør du i alle fall samle og slå sammen alle pensjonskapitalbevis, om du har flere.
Er du usikker på om du har pensjonskapitalbevis, logg deg inn på norskpensjon.no – her finner du informasjon om alle dine pensjonsavtaler.
Begynn pensjonssparingen i 30-årene
Når du har kvittet deg med dyre lån og fylt opp BSU-kvoten, bør du begynne langsiktig sparing. Du trenger ikke øremerke sparingen til pensjon. Du kan også spare til andre ting, som bil, hytte eller barn.
Fordelen med å begynne sparingen tidlig, er at selv beskjedne sparebeløp, for eksempel 300 kroner i måneden, gir deg et godt resultat i den andre enden. Du får nemlig stor nytte av rentes-rente-effekten underveis. Jo flere år pengene dine gir avkastning, desto høyere blir beløpet til slutt.
La oss si du sparer 300 kroner i aksjefond fra du er 30 til du er 65 år. Vi antar 6 % årlig gjennomsnittlig avkastning etter kostnader.
Dine innskudd i disse 35 årene summerer seg til 126.000 nominelle kroner. Når du er 65 år vil spareavtalen din ha vokst til pene 414.000 kroner før skatt og inflasjon. Etter skatt og inflasjon (la oss si 2 %) blir beløpet 169.000 kroner (målt i dagens kroneverdi).
Ikke en fet tilleggspensjon, men litt ekstra er det jo. Skal du spare deg opp en skikkelig tilleggspensjon, må du øke det månedlige sparebeløpet etter hvert som lønnen din øker og du får bedre råd.
Velg riktig fond
Når du sparer til pensjon bør du velge aksjefond, siden aksjefond gir høyest forventet avkastning på lang sikt. Du skal spare i 30-40 år, og da bør du tåle at verdiene svinger litt på veien mot pensjonstilværelsen.
Det enkleste er å velge et billig globalt indeksfond. Er du mer interessert, kan du forsøke å finne aktive (og dyrere) aksjefond som har slått børsen.
Skal du spare i minst to-tre år, for eksempel til bil eller hytte, bør du velge et kombinasjonsfond eller en spareprofil med en miks av aksjer og renter. Er horisonten over fem år, anbefaler jeg aksjefond.
Før du velger fond, må du velge spareform: Investeringskonto (også kalt fondskonto) eller aksjesparekonto. Ønsker du størst mulig fleksibilitet i plasseringene, bør du velge førstnevnte, siden den blant annet kan inneholde rentefond og kombinasjonsfond. Skal du kun spare i aksjer og aksjefond, er aksjesparekonto vel så bra ut fra skattereglene.
IPS – individuell pensjonssparing – er en tredje spareform, hvor du binder sparepengene frem til pensjonsalder mot å få skattefordeler. Skal du spare til pensjon, bør du vurdere å spare en andel av pengene dine i IPS – spesielt hvis du betaler formuesskatt. Du får godt betalt i form av skattefordeler ved å akseptere bindingstiden.
40 blir alvor
De fleste som er i 40-årene har familie, egen bolig, bil og kanskje en hytte eller båt – og dermed høye faste utgifter. Heldigvis har også mange gode inntekter, slik at det likevel er rom for langsiktig sparing.
Sparingen bør primært skje i form av å nedbetale boliglånet samt spare månedlig i fond eller aksjer.
Mange spør seg om de bør betale ned maks på lånet og vente med sparing i fond og aksjer til lånet er nedbetalt. Det finnes ikke noe fasitsvar som passer alle her.
Er du risikoavers og misliker å ta risiko, bør du betale ned maks på lånet. Nedbetaling av lån er den mest lønnsomme sikre spareformen som finnes. Tåler du derimot litt risiko, vil du trolig komme bedre ut ved å både nedbetale lånet og spare i aksjemarkedet.
Så lenge den langsiktige avkastningen i aksjefondet eller aksjen overstiger lånerenten, vil det være lønnsomt å gjøre begge deler. Er du en erfaren sparer med romslig økonomi kan du også vurdere å be banken om avdragsfrihet og heller sette pengene i aksjefond.
Til slutt vil jeg gi et siste råd som gjør det lettere å lykkes med sparingen:
Opprett en månedlig spareavtale i fond, med trekk rett etter lønningsdag. Da automatiserer du sparingen din. En gjennomsnittlig spareavtale i fond er i underkant av 1.000 kroner måneden, ifølge Verdipapirfondenes forening. Er du i 40-årene og tjener greit, bør du trolig klare å spare minst så mye.
Lykke til med sparingen!
Relatert innhold
Individuell sparing til pensjon (IPS)
IPS – sparing med håndjern?
