Hvis regjeringen får det som den vil skal opptil 100 selskaper som formidler tjenester eller utleie av bolig måtte gi opplysninger til Skatteetaten. Det tror regjeringen at kommer til å medføre at mye av det som tidligere ikke ble beskattet nå kommer til å bli skattlagt.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
I vår sendte Finansdepartementet et forslag om en plikt for digitale plattformer til å rapportere til Skatteetaten på høring.
– Forslaget vil gjøre det enklere for tjenesteytere og utleiere i delingsøkonomien å betale riktig skatt, og vil bidra til likere konkurransevilkår for næringslivet, sier finansminister Siv Jensen.
Må gi opplysninger
Forslaget går ut på at digitale plattformer som formidler tjenester og utleie av såkalte «kapitalobjekter», må gi skatterelevante opplysninger om tjenesteyteren eller utleieren til Skatteetaten.
I første omgang foreslås det at ordningen innføres for plattformer som formidler utleie av fast eiendom, men det er mulig å utvide dette også til andre felter etter hvert som delingsøkonomien måtte vokse.
I tillegg foreslås det at formidlere av utleie av fast eiendom som bruker andre formidlingskanaler enn digitale plattformer, skal rapportere til Skatteetaten.
Angår 50.000?
En viktig grunn til at forslagene blir innført, er at regjeringen tror skattytere ikke rapporterer inn det de skal i skattemeldingen.
I høringsnotatet skrives det at man antar at etterlevelsen vil gå fra et sted mellom 20-50 prosent til rundt 90 prosent, med det forbeholdet at opplysningene «har høy kvalitet og kan brukes effektivt i skatteprosessen/skattemeldingen».
Ifølge notatet er det minst 50.000 personer som fra og med skattemeldingen for 2020 kommer til å kunne få disse opplysningene forhåndsutfylt.
Hvem skal gi opplysninger?
Finansdepartementet foreslår at opplysningsplikten skal gjelde for formidlingselskaper som har opplysninger om faktisk gjennomførte transaksjoner og om betalingen for disse.
I utgangspunktet er forslaget myntet på aktører som Airbnb, altså selskaper som defineres innenfor delingsøkonomien.
Men ifølge forslaget bør også aktører som ikke nødvendigvis har en digital plattform også være pliktige til å gi informasjon. Dermed kommer også aktører som formidler utleie på andre måter med i forslaget.
– Også mer tradisjonell boligutleie har økt i omfang de senere årene. Etter departementets syn er det derfor behov for at også formidlere som opererer gjennom andre formidlingskanaler enn digitale plattformer, rapporterer om utleie av fast eiendom. (…) For den som formidler utleie av fast eiendom, vil opplysningsplikten dermed gjelde uavhengig av om formidlingen skjer gjennom en digital formidlingstjeneste eller gjennom andre kanaler, skrives det i notatet.
Videre peker departementet på at det kan være behov for å utvide rapporteringsplikten til formidling av utleie av bil og persontransport.
Imidlertid har formidling av utleie av bil per i dag en såpass lav utbredelse at departementet avventer hva som skjer i bransjen.
Innenfor bransjen for persontransport vil departementet se en ny rapporteringsordning i sammenheng med andre eventuelle endringer i reguleringen av bransjen, og varsler at den kommer tilbake til dette.
Hvilken informasjon skal Skatteetaten få?
Skatteetaten skal få informasjon om utleier og om hva som leies ut – og begge typer informasjon skal være nokså detaljert.
– En forutsetning for å kunne benytte opplysningene til forhåndsutfylling av skattemeldingen, er at formidleren kan identifisere utleieren med fødselsnummer, organisasjonsnummer eller D-nummer, navn og adresse. Som fødsels- og organisasjonsnummer regnes også eventuelt utenlandsk identitets- eller registreringsnummer. Departementet foreslår at opplysningsplikten skal omfatte disse opplysningene. Formidlere som ikke har disse opplysningene, må dermed innhente dette fra utleierne som benytter deres plattform, heter det i forslaget.
I tillegg skal mottakeren av leiebetalingen identifiseres, og Skatteetaten skal derfor få innsyn i hvilket kontonummer beløpet betales til.
Dessuten er det nødvendig å vite hva som leies ut. Departementet foreslår at det skal gis opplysninger om eiendommens veiadresse, eller der det ikke finnes, matrikkeladressen.
Med veiadresse menes veinavn, husnummer/bokstav og bruksenhetsnummer. Matrikkeladresse består av eiendommens gårds- og bruksnummer og eventuelt festenummer og undernummer.
For at skattemyndighetene skal kunne vurdere om leieinntektene er skattepliktige og hvordan de eventuelt skal skattlegges, er det etter Finansdepartementets syn også behov for flere opplysninger. De ser gjerne at denopplysningspliktige gir opplysninger om:
- betalt leie for hvert utleieforhold (fratrukket gebyr o.l. som leietaker betaler til formidler)
- eventuelt gebyr o.l. som leietaker betaler til formidler
- provisjon som belastes utleier
- antall utleiedøgn per utleieforhold (dato fra og til).
Det er i dag relativt enkelt å etablere en liten bestillings- og betalingstjeneste på nett, for eksempel for formidling av utleie av en fritidsbolig. For de som driver slike små nettjenester, vil opplysningsplikten kunne fremstå som uforholdsmessig.
Finansdepartementet foreslår derfor at det tas inn i skatteforvaltningsforskriften at opplysningsplikten først inntrer dersom formidlingen har et omfang som tilsier at den oppfyller kravene til økonomisk virksomhet.
Når skal dette eventuelt gjelde fra?
Det tas sikte på å iverksette en rapporteringsordning for utleie av fast eiendom fra 1. januar 2020. Dette innebærer at opplysninger om formidling mv. av utleie av fast eiendom vil kunne benyttes til eventuell forhåndsutfylling av skattemeldingen for inntektsåret 2020 og til kontroll av skattefastsettingen i 2021.