Tar opp kampen mot tvangsmulkt

Gjennom kampanjen «Tvangsmulktaksjonen» prøver organisasjoner som Skattebetalerforeningen, Bedriftsforbundet og Aksjonærforeningen å få på plass endringer i ordningen med tvangsmulkt.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Ordningen kom som en følge av den nye skatteforvaltningsloven, og med denne har Skatteetaten fått mulighet til å ilegge bedrifter dagbøter dersom de ikke leverer opplysninger de er lovpålagt å levere.

Disse dagbøtene kan relativt fort komme opp i størrelsesorden 50.000 kroner, og det er samme størrelse på bøtene – uansett om det er en ansatt i bedriften eller 20.000.

Unødig hard straff

– Vi mener ordningen med tvangsmulkt straffer næringsdrivende unødig hardt og det virker svært tilfeldig hvem som slipper å betale, sier Karine Ugland Virik, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen.

Hun er også kritisk til at det er vanskelig å få innsyn i hvorfor bøtene ilegges og hva som skal til for å få medhold hvis man klager – noe mange gjør.

– Skattedirektoratet har i prinsippet fått en blankofullmakt til å skrive ut milliardbøter, og det gjør de nå uten at noen utenforstående kan kikke dem i kortene. Denne aksjonen er derfor nødvendig for å vise frem de uheldige konsekvensene av ordningen med tvangsmulkt, sier Ugland Virik.

Trenger du skattebistand? Bli medlem i Skattebetalerforeningen! Les mer om medlemstilbudet

Sammen med Bedriftsforbundet og Aksjonærforeningen

Tvangsmulktaksjonen ble initiert av Bedriftsforbundet. I tillegg til Skattebetalerforeningen, Aksjonærforeningen og hundrevis av store og små bedrifter landet rundt, har  Gründerklubben med sine 20.000 medlemmer og Gründerforeningen tidligere gitt sin helhjertede støtte til aksjonen.

Olaf H. Thommessen, administrerende direktør i Bedriftsforbundet, er svært fornøyd med at Skattebetalerforeningen støtter kampanjen.

– Det er oppmuntrende for oss at Skattebetalerforeningen velger å støtte Bedriftsforbundet i kampen mot et tvangsmulktregime som rammer de små og mellomstore bedriftene uforholdsmessig hardt.

– Jo flere vi er som står bak denne aksjonen, jo større blir muligheten for gjennomslag. Nå håper jeg at så mange som mulig går inn på nettsiden tvangsmulkt.no og signerer oppropet.

– Dette er en praksis vi bare må få slutt på, og signalene vi har fått i møter med både finansminister Siv Jensen og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tyder på at de lytter til det vi har å si og at det kan være mulig å få til flere justeringer.

Kravene i aksjonen

1. Ha differensierte satser i tvangsmulkten slik at små bedrifter gis lavere tvangsmulkt enn store bedrifter. Eksempelvis 250 kr per dag for selskaper med omsetningen under 1 mill. kr og maks opptil 10.000 kr.
2. Gi unntak for krav til utfylling og levering av aksjonærregisteroppgaven hvis det ikke er noen endringer.
3. Ha bedre kommunikasjon og varslingssystemer fra Skatteetaten ved varsel om ilagt tvangsmulkt. Innføring av eksempelvis SMS-varsling og brev til styreleders hjemmeadresse, i tillegg til tiltakene som gjennomføres i dag.
4. At betaling av tvangsmulkt først skal skje etter at en eventuell klage har blitt behandlet. I dag må tvangsmulkten betales selv om selskapet har klaget på vedtaket. Dette binder opp mye av kontantstrømmen og kan føre til at mindre selskaper går konkurs som følge av feilaktig ilagt tvangsmulkt.
5. At det utvises en større grad av skjønn i forbindelse med klagebehandling. Våre medlemmer opplever det at det utvises for lite skjønn ved klagesaker for å få tvangsmulkten redusert eller frafalt. Det er viktig å minne om hva som er intensjonen med tvangsmulkten. Påløpt tvangsmulkt skal reduseres eller frafalles hvis den slår særlig urimelig ut for selskapet og/eller de som sitter i selskapet styre.