Tre ting vi lærte fra statsbudsjettet

Finansminister Siv Jensen la mandag 8. oktober frem forslaget til statsbudsjett for 2019. Sannsynligheten er nok veldig liten for at det endelige innholdet blir nøyaktig slik som det ble lagt frem i dag. Vi kan trekke frem tre ulike ting som vi har lært av budsjettet.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Vanskelig å kutte skatter på denne måten

Skattesatsen for alminnelig inntekt, både for bedrifter og personlige skattytere, foreslås senket fra 23 til 22 prosent. Satsen er tidligere gradvis redusert fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018.

­­I utgangspunktet er dette en veldig fornuftig justering. Hvis vi forutsetter at bedriftene øker investeringene sine fordi overskuddet etter skatt øker, vil det kunne medføre at flere kommer i og forblir i arbeid. Det er i så fall svært positivt.

Imidlertid har denne reduksjonen noen negative sider, som spesielt angår personlige skattytere. Skatteletten blir for en stor del tatt igjen med en tilhørende skatteøkning i den såkalte trinnskatten. I tillegg medfører reduksjonen av skattesats at fradragene mister verdi.

Denne vridningen fra nettoskatter til bruttoskatter har pågått i flere år, og dersom du for eksempel har store renteutgifter, vil du komme dårligere ut enn tidligere.

Litt forenklet kan vi si at de unge i etableringsfasen taper på dette, mens de middelaldrende/eldre med penger i banken tjener på det.

I tillegg medfører dette at forskjellen mellom utleieinntekter og skatt på aksjeutbytte øker ytterligere. Det gir forsterkede incentiver til å investere i bolig – ikke i næringslivet.

 

Alle er ikke like

Skattytere med lav inntekt og formue kan i dag på visse vilkår – og etter en skjønnsmessig vurdering – få skatten begrenset (skatteloven § 17-4). Skattyter må i slike tilfeller selv søke om skattebegrensning ved innlevering av skattemeldingen.

Regjeringen foreslår nå å lukke skattebegrensningsregelen i § 17-4 for nye brukere. Det foreslås samtidig at ordningen videreføres for eksisterende brukere.

Dette er kanskje en liten og unnseelig endring, men prinsipielt er den svært uheldig. Årsaken er at man fraviker prinsippet om at like tilfeller behandles likt. Man har ikke likhet for loven når to personer med helt lik inntekt og formue betaler ulik skatt.

 

Utviklingen internasjonalt kommer til å prege Norge

Det foreslås flere konkrete regelendringer som sikrer at verdiskapningen som skjer i Norge også beskattes i Norge. En innstramming i rentebegrensningsregelen skal gjøre det vanskeligere å flytte overskudd ut av landet, samtidig skal det utredes kildeskatt på royalty.

Dette er en del av et arbeid over landegrenser hvor man skal finne frem til hva som er riktig skatt for internasjonale selskaper.

Dette er et veldig viktig arbeid, og det er åpenbart at dagens regler har mange hull – som nok utnyttes i stor grad. Det er til det gode for alle at regelverket strammes inn.

Samtidig beholder regjeringen 350-kronersgrensen – enn så lenge. For å kompensere for inntektstapet norske bedrifter har, gjør man det litt billigere med «svenskevarer» i Norge (reduksjon/bortfall av sukkeravgift), men dette er neppe nok til å redusere grensehandelen noe særlig.

Den avgiftsfrie grensen på 350 kroner har vist seg å ha store negative virkninger for norsk næringsliv og norske bedrifter, som forskjellsbehandles med denne grensen. Samtidig er det en ordning som gir norske forbrukere tilgang til rimelige varer enkelt.

Hvis grensen skal fjernes, bør vi få en vesentlig forenkling av tollrutiner og kostnader.

Regjeringen har varslet at den kommer til å følge utviklingen i EU tett – noe som kan medføre at grensen neppe lever i evig tid.