Vil kutte eiendomsskatten, men gir oppskriften på hvordan den forblir høy

Regjeringen presenterte det som et kutt i eiendomsskatten. Men fasiten kan vise seg å bli en økning i enkelte kommuner.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å kutte i eiendomsskatten, blant annet ved å innføre maksgrense for skatteprosenten kommunene kan kreve inn.

Les mer her: Tvinger kommunene til å kutte eiendomsskatt

Samtidig gir finansminister Siv Jensen og Finansdepartementet oppskriften på hvordan kommunene kan ordne seg for fortsatt å kreve inn (nesten) de samme pengene.

– Kommunene vil normalt ha lagt inn inntekter fra eiendomsskatten i sine økonomiske planer for årene fremover. De kan dermed ønske å motvirke eventuelle reduserte eiendomsskatteinntekter som følge av regjeringens forslag om å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen og  eiendomsskattegrunnlaget (…), skrives det i budsjettforslaget.

Tre råd for å beholde inntekter

Deretter gis det tre konkrete rådene som kan sørge for at eiendomsskatten kan forbli på samme eller tilnærmet samme nivå:

• Kommunene kan redusere eller fjerne bunnfradraget (107 av 290 kommuner har bunnfradrag i 2018)
• Kommunene kan øke eiendomsskattesatsen dersom denne i dag er lavere enn fem promille (216 av 290 kommuner har eiendomsskatt mellom to og em promille i 2018)
• Kommunene kan fjerne en eventuell lokal, ulovfestet reduksjonsfaktor (en oversikt over bruk av reduksjonsfaktor finnes ikke).

Kan medføre økning i eiendomsskatten

Endringen har blitt presentert som et skattekutt. Men forslaget kan faktisk ende opp med å øke eiendomsskatten i enkelte kommuner.

Det kan skje fordi man skal bruke et annet grunnlag for å taksere eiendommene.

– Selv om intensjonen bak forslaget er å redusere eiendomsskatten for eiere av bolig- og fritidseiendommer, kan det være tilfeller der bruk av formuesgrunnlagene i noen tilfeller kan øke eiendomsskattegrunnlaget. Dette, sammen med usikkerhet om hvordan kommunene vil tilpasse seg, gjør det vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene av regjeringens forslag samlet eller for den enkelte kommune, skriver departementet.