Slik «gjemmer» man inntekten i skattelistene

Skattelistene blir lagt ut 7. november, og de kan gi et totalt misvisende bilde av økonomien til enkeltpersoner, mener Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen. Han advarer mot å bruke tallene ukritisk.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

– Skattelistene gir et visst innblikk i en persons økonomi, men det er veldig mange feilkilder som gjør at man ikke kan bruke tallene som en fasit, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Ikke stol på skattelistene

Hvis du leser saker om skattelistene får du inntrykk av at dette er det den enkelte tjener eller har i formue. Det er svært misvisende, mener fagsjefen i Skattebetalerforeningen.

– For det første ligger det mange feil i skattelistene. Personer kan ha ført opp for mye eller for lite i inntekt, eller de kan ha glemt fradrag, som de krever senere. Den endelige fasiten kan man i verste fall måtte vente flere år på å få. I tillegg er det nettotall som presenteres. Det betyr at inntekten som vises i skattelistene er inntekt minus fradrag. Hvilke fradrag du har fått er en sak mellom deg og Skatteetaten, sier Lothe.

Årlig bistår Skattebetalerforeningen medlemmer i skattespørsmål, deriblant å rette opp tidligere feil – slik at man betaler riktig skatt.

Slik senkes inntekten

En arbeidstaker som har store fradrag, som for eksempel renteutgifter, reiseutgifter eller tap ved salg av aksjer, vil fremstå med en mye lavere inntekt i skattelistene enn det som er hans reelle lønnsinntekt.

En lønnsinntekt på 700.000 kroner gir en inntekt i skattelisten på bare 375.250 kroner, dersom vedkommende har renteutgifter på 70.000 kroner, tap ved salg av aksjer på 60.000 kroner og har krevd 100.000 i fradrag på en arvet bolig (les mer om dette fradraget). I tillegg kommer minstefradraget.

I tillegg kan enkelte ha fremførbart underskudd fra tidligere år. Det er i praksis fradrag som de ikke har fått brukt opp tidligere fordi inntekten har vært for lav.

Har du store nok fradrag kan du komme ned til 0 i inntekt i skattelistene, men det betyr altså ikke at du ikke har inntekt.

Gjemmer formuen

Det er mange måter man kan krympe formuen i skattelistene. Den enkleste, og den flest benytter, er at boligen du bor i ikke verdsettes til reell verdi. Den er i utgangspunktet verdsatt til 25 prosent av reell verdi, og med utgangspunkt i dagens bunnfradrag ville ganske mange måtte betale formuesskatt dersom boligen var verdsatt til virkelig verdi.

Det finnes også andre muligheter til å «gjemme bort» formuen sin. Ulike typer formue verdsettes svært forskjellig skattemessig.

Kunst verdsettes lavt skattemessig, det samme gjør innbo og fritidseiendommer. Dersom du har investert store beløp i kunst, har dyrt innbo og en eller flere fritidseiendommer, vil formuen i skattelistene være en god del lavere enn i virkeligheten.