Må du skatte av bonuspoengene? Og hva er grensen for personalrabatter? Her kan vi gi deg noen svar!
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
For å ta det første først: Av praktiske årsaker legger Skattedirektoratet til grunn at arbeidsgiver blir ansvarlig for innrapportering av privat uttak av bonuspoeng opptjent fra og med 1. januar 2019.
Hvor mange arbeidstakere som faktisk sier fra – eller kommer til å si fra – til arbeidsgiver om at de tar ut bonuspoeng er en helt annen sak.
Men da har i det minste arbeidsgiver ryggen fri med tanke på bonuspoeng som er opptjent før 2019, og trenger kun å konsentrere seg om gode rutiner for hvordan man skal håndtere situasjonen fra 1. januar og fremover.
Prinsipputtalelsen fra Skattedirektoratet besvarer ellers en god del spørsmål, men sannsynligvis er det fortsatt mange som lurer på hvordan man går frem i praksis for å løse disse problemstillingene.
Bakgrunnen for endringene
For å skrive litt om det nye regelverket, trenger vi først å ta et par steg tilbake. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble det i mai lagt frem nye regler for skattlegging av personalrabatter og naturalytelser. Reglene skal gjelde fra og med neste år.
Trenger du advokatbistand: Kontakt vårt advokatkontor for en uforpliktende samtale!
Og det er spesielt reglene om rabatter og bonuspoeng som har fått bred omtale.
Regjeringen har begrunnet endringen med at det er behov for å tydeliggjøre hvem som har ansvaret for å innberette opplysninger om rabatter og bonuspoeng. Det ansvaret ble det besluttet at det er arbeidsgiver som skal ha. Det innebærer imidlertid ikke at det er fritt frem for arbeidstaker.
Han eller hun har fortsatt ansvaret for å melde fra til arbeidsgiver om bruk av ytelser eller rabatter som er skattepliktige.
Privat bruk av bonuspoeng
Det som har fått størst interesse er uttak av bonuspoeng som er opptjent gjennom turer i jobbsammenheng. Dette er ytelser som i utgangspunktet er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid når poengene benyttes privat, selv om et fåtall nok innberetter det.
Med de nye reglene er det arbeidsgivers ansvar å melde inn når du som arbeidstaker bruker bonuspoeng på denne måten.
Fordelen skal verdsettes til det den samme reisen eller oppholdet ville kostet på samme tidspunkt, uten bruk av bonuspoeng. Dette innebærer at man må ta utgangspunkt i hva det ville kostet å bestille det samme setet på den samme flighten, eller det samme hotellrommet, på det aktuelle reisetidspunktet uten bruk av bonuspoeng.
Det er prisen på bestillingstidspunktet som da skal legges til grunn. Dersom det ikke er mulig å fastsette prisen på bestillingstidspunktet kan den skjønnsmessig fastsettes.
I forbindelse med jobbskifte skal bonusytelser som er opptjent hos tidligere arbeidsgiver rapporteres av denne når poengene benyttes privat av den tidligere ansatte. Dette fordi det her dreier seg om en ytelse som kommer fra den tidligere arbeidsgiveren, og rapporteringsplikten mv. er knyttet til den som yter fordelen.
Ny arbeidsgiver har bare ansvar for poeng som er opptjent hos denne. Av praktiske årsaker legger Skattedirektoratet til grunn at arbeidsgiver blir ansvarlig for innrapportering av privat uttak av bonuspoeng opptjent fra og med 1. januar 2019.
Annen bruk av bonuspoeng
I tillegg kan bonuspoeng benyttes til kjøp av en rekke varer og tjenester. For eksempel kan det at du har fått sølv- eller gullkort innebære at du får tilgang til en rekke fordeler uten ytterligere betaling/bruk av bonuspoeng. Dette gjelder for eksempel oppgraderinger av flybilletter eller hotellrom, mat, inngang til lounge, “fast track” osv.
I mange tilfeller er det ikke angitt en pris i kroneverdi fordi fordelen bare kan kjøpes med bonuspoeng, alternativt fremvisning av kort med en bestemt status. Av praktiske årsaker skal slike fordeler ikke innrapporteres eller skattlegges, skriver Skattedirektoratet.
Tilsvarende gjelder for bruk av bonuspoeng mv. til kjøp av tilleggsytelser/tjenester til reisen, som f.eks. fast track og adgang til lounge, når dette ikke kjøpes samtidig med reisen, men på selve reisetidspunktet. Dette gjelder også når tilleggstjenesten/ytelsen omfatter den ansattes reisefølge.
Skattedirektoratet skriver at det antas at det i de fleste tilfeller er mulig å skille på på hvordan bonuspoengene er opptjent, enten privat eller gjennom arbeid, men dersom dette er vanskelig skal det legges til grunn at antatt private opptjente bonuspoeng benyttes først, eventuelt skal det foretas en forholdsmessig fordeling.
Det er mulig å donere opptjente bonuspoeng til frivillige organisasjoner. Slike donasjoner utløser ikke en skatteplikt for den ansatte.
Skattefritak for personalrabatter
Det store spørsmålet for mange, bortsett fra dette med bonuspoeng, etter nyttår er: Når er personalrabatten skattefri?
Det korte svaret er at du ikke kan få høyere rabatt enn 7.000 kroner totalt i løpet av ett år. I tillegg kommer det andre nye regler som også har betydning.
Varen eller tjenesten skal verdsettes til omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet. Din rabatt kan ikke overstige 50 prosent av omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet for den enkelte vare eller tjeneste.
Det er også et krav om at arbeidsgiver må omsette varen eller tjenesten i sin virksomhet.
Beløpsgrensen på 7.000 kroner gjelder per arbeidsgiver, noe som i teorien vil kunne tilgodese personer med flere arbeidsgivere.
Hvis du får rabatt hos kunder eller leverandører, kan dette omfattes av reglene om personalrabatt. Vilkåret er at varen eller tjenesten omsettes i arbeidsgivers virksomhet.
Rabatt kan gis til ansatte innen samme konsern, det er ikke slik at man må kun kan jobbe i det enkelte selskapet.
Hvis du i løpet av et kalenderår får en samlet personalrabatt som overstiger beløpsgrensen, er det overskytende beløpet skattepliktig fra første krone.
Eksempel: Ola jobber i en urmakerforretning. I juni 2019 kjøper han en klokke med omsetningsverdi på 20.000 kroner for 10.000 kroner. Han får altså en personalrabatt på 50 prosent, og den samlede personalrabatten er på 10.000 kroner.
Av dette beløpet vil 7.000 kroner være skattefri rabatt, mens de siste 3.000 utgjør en skattepliktig fordel som må innrapporteres.
Eksempel: Ola kjøper i tillegg til klokken en diamantring til sin kjæreste i desember. Denne har en omsetningsverdi på 10.000 kroner, men han får kjøpt den for 6.000 kroner.
Rabatten på 4.000 kroner er i sin helhet skattepliktig ettersom Ola allerede har «brukt opp» 7.000 kroner i personalrabatt.
Rabatter fra andre enn arbeidsgiver
Et litt mer komplisert forhold oppstår dersom det er etablert rabattordninger for ansatte, men rabattene gis fra noen andre enn arbeidsgiver.
Rabatter som ansatte mottar fra andre enn forretningspartnere, er skattepliktige dersom arbeidsgiveren gir noe tilbake til tredjeparten for at de ansatte skal få prisavslaget. Det trenger ikke å være penger arbeidsgiveren gir, men det må foreligge en form for bytteforhold mellom partene.
Det vil ikke være skatteplikt eller rapporteringsplikt hvis arbeidsgiveren ikke gjør mer enn å formidle rabattilbudet. Med dette menes eksempelvis å henge opp en lapp på personalrommet, videresende en e-post eller lignende.
I slike tilfeller er det arbeidsgivers ansvar å kartlegge rabattene – og avgjøre om det er skatteplikt eller ikke. Det innebærer at arbeidsgivere må sørge for å få på plass rutiner som sikrer denne informasjonsflyten. Arbeidsgivere må også innrette dialogen med ansatte og forretningspartnere slik at de får tilstrekkelig informasjon for å overholde sin rapporteringsplikt.
Hvis arbeidsgiveren ikke mottar informasjon eller på annen måte forstår at det er ytt en rabatt, kan arbeidsgiver ikke pålegges reaksjoner eller sanksjoner for brudd på pliktene. Arbeidsgiveren kan eventuelt regulere muligheten til å motta rabatter fra forretningspartnere i arbeidsavtalen/arbeidsinstruksen.
Arbeidsgiver dekker kostnad
Hvis den ansatte kjøper varer eller tjenester på vegne av arbeidsgiveren og får kostnadene refundert, skal handelen anses som foretatt av arbeidsgiveren.
Fordeler i form av bonuspoeng, kick-backs osv. som tilfaller arbeidstakeren fordi kjøpet er foretatt i arbeidstakerens navn eller ved bruk av arbeidstakerens betalingskort eller lignende, skal også anses som en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, forutsatt at fordelen benyttes privat.
Dette vil for eksempel gjelde privat bruk av bonuspoeng som den ansatte har opptjent ved kjøp av flybilletter til tjenestereiser.
Det finnes også eksempler på at arbeidsgivere bevilger midler til ulike foreningers aktiviteter, noe som medfører at ansatte kan motta fordeler gjennom medlemskap i disse foreningene. Dette kan være støtte til kunstforeninger der ansatte kan kjøpe kunst til rabatterte priser fra diverse kunstnere.
I disse tilfellene er det ikke kunstforeningen selv som yter fordelen, og spørsmålet blir da om slike fordeler likevel skal anses som skattepliktige fordi “arbeidsgiver har gitt noe tilbake” til foreningen som fordelen kanaliseres gjennom.
Skattedirektoratet legger til grunn at det vil være tilstrekkelig nær tilknytning til arbeidsforholdet i disse tilfellene dersom det dreier seg om en rabatt som er unik for medlemmer i den gitte foreningen, medlemskap er avhengig av at du arbeider et bestemt sted, rabatten ikke kunne vært oppnådd på annet vis, og arbeidsgiver bevilger midler til foreningen.
Når slike rabatter er skattepliktige som fordel vunnet ved arbeid, vil det være skatteplikt fra første krone, med mindre skattefritaket for personalrabatter kan komme til anvendelse, hvilket kan være aktuelt for rabatter fra visse forretningspartnere. Skattedirektoratet legger videre til grunn at det kan gjøres unntak for bagatellmessige rabatter ved bruk av fordelskort. Se nærmere om disse unntakene under.
Unntak for enkelte rabatter
Rabatter som gis som ensidige markedsføringstiltak eller liknende fra tredjeparter som ikke er forretningspartnere, vil ikke utløse skatteplikt, da tilknytningen til arbeidsforholdet er for fjern.
Eksempelvis vil såkalte nabolagsrabatter, som virksomheter tilbyr til ansatte i andre virksomheter i nærområdet i profileringssammenheng, være en rabatt som ikke utløser skatte- eller rapporteringsplikt.
Såkalte “kjøpesenterrabatter”, der alle butikkene på et kjøpesenter gir gjensidige rabatter til hverandres ansatte, er i utgangspunktet et gjensidig bytteforhold mellom arbeidsgiverne, men vil av praktiske årsaker ikke skattlegges.
Det vil ikke være skatte- eller rapporteringsplikt for bagatellmessige bonuser/eller kickback arbeidstageren mottar ved kjøp av varer og tjenester på vegne av arbeidsgiver, som for eksempel Trumf-poeng.
Hva kreves av arbeidsgiver?
Arbeidsgiveren er avhengig av å få opplysninger om ytelser de ansatte mottar fra forretningspartnere, enten fra arbeidstakeren eller fra den som gir ytelsen.
Arbeidsgiveren må ha rutiner som sikrer denne informasjonsflyten. Skattedirektoratet anbefaler at det inntas som en del i arbeidsavtalen eller arbeidsinstruksen hvilke plikter den ansatte har for ytelser som mottas gjennom arbeidsforholdet, eventuelt om det ikke skal være tillatt for arbeidstakeren å motta slike ytelser.
Hvis arbeidsgiver ikke har all relevant informasjon for å ivareta sine rapporteringsforpliktelser må han, basert på de opplysningene han faktisk har, fastsette verdien ved skjønn. Dette kan for eksempel være invitasjoner, reiseruter, program m.m.
Dersom arbeidsgiveren har gjort det som med rimelighet kan forventes for å få informasjon fra arbeidstakeren og forretningspartneren eller tredjeparten, kan arbeidsgiveren ikke pålegges reaksjoner eller sanksjoner for brudd på pliktene.
Den grunnleggende plikten til å innrapportere og betale selve avgiften bortfaller imidlertid ikke. Dette vil for eksempel være tilfellet der det er inntatt i arbeidsavtalen at arbeidstakeren plikter å opplyse om ytelser mottatt fra tredjeparter, og arbeidstakeren unnlater å overholde denne forpliktelsen og arbeidsgiveren heller ikke har eller burde ha oppdaget forholdet på annen måte.
Rapportering
Reglene innebærer at arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte personalrabatter må få på plass systemer og rutiner som sørger for å holde oversikt over hvilke rabatter den enkelte ansatte har fått i løpet av et kalenderår, slik at de kan innrapportere evt. skattepliktige rabatter.
Personalrabatter hos kunder og leverandører som faller inn under skattefritaket, skal også medregnes i summen av mottatt rabatt.
Det er ingen plikt til å rapportere skattefrie rabatter. Det er først når den årlige grensen overstiges, at det foreligger rapporteringsplikt.
Beløpsgrensen for skattefrie personalrabatter gjelder per inntektsår, og det er ikke anledning til å «spare» deler av det skattefrie beløpet til senere år.
Skattepliktig personalrabatt rapporteres på a-meldingen.
Det som nok kommer til å komplisere forhold for arbeidsgiver er at rabatter skal dokumenteres. Skattedirektoratet skriver at for leiebil, hotell, fly mv. vil utskrift av et identisk produkt (tidspunkt, klasse, reiserute) uten rabatt på det samme tidspunktet bestillingen/kjøpet med rabatt ble gjennomført være tilfredsstillende som dokumentasjon.
For varer vil dette kunne dokumenteres med et bilde av annonse e.l. som viser tilbudspris på identisk produkt som gjelder på det tidspunktet varen ble kjøpt/bestilt.
Når skal det rapporteres?
Rapportering skal som hovedregel skje når beløpet utbetales eller ytelsen gis (kontantprinsippet). Rapporteringsplikten er utsatt for rabatter via forretningspartnere fordi arbeidsgiver må få tilstrekkelig tid til å fremskaffe opplysninger fra forretningspartneren for å vurdere skatteplikt, verdsetting, tidfesting, gjennomføre forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift.
For slike ytelser forlenges fristen for rapportering med 2 måneder. Utsatt rapporteringsfrist får også virkning for tidfesting av inntekten.
Skattepliktig rabatt fra tredjepart rapporteres i samme beskrivelse som skattepliktig personalrabatt på a-meldingen.