Nye skatteregler kan gjøre det lettere skattemessig for utenlandske arbeidstakere i Norge. Vi viser deg hvem – og hvordan man kan benytte seg av reglene.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Fra 2019 er det innført en ny forenklet beskatningsordning (kildeskatt) for utenlandske arbeidstakere som har lønnsinntekt under midlertidig opphold i Norge.
Tidligere har denne gruppen arbeidstakere blitt skattlagt etter de ordinære reglene, men de kan fra 2019 velge i stedet å skattlegges i den forenklede ordningen.
Etter den forenklede ordningen skattlegges bruttoinntekten med en sats på 25 prosent, uten rett til fradrag. Skatten trekkes endelig av arbeidsgiver, og arbeidstaker slipper å levere skattemelding.
Arbeidsgiver skal på vanlig måte betale arbeidsgiveravgift av arbeidsinntekt som blir skattlagt etter den forenklede ordningen.
For at det skal utlignes skatt i Norge må lønnsinntekten være skattepliktig til Norge, både etter skatteloven og etter eventuell skatteavtale. Den forenklede beskatningsordningen endrer ikke dette grunnleggende utgangspunktet.
Hvem omfattes av ordningen?
Den nye ordningen gjelder for arbeidstakere som ikke er bosatt i Norge etter norsk intern rett. Dette vil typisk være arbeidstakere fra utlandet som er på kortere oppdrag i Norge.
Arbeidstakere som oppfyller vilkårene kan velge om de vil benytte seg av den nye ordningen, eller om de vil bli beskattet etter de ordinære reglene. Ektefeller trenger ikke velge samme løsning, men departementet vil se nærmere på om det er behov for at ektefeller velger samme løsning og eventuelt regulere det i forskrift.
Personer med inntekt fra næring inngår ikke i ordningen. Har en næringsinntekt kan en altså ikke benytte den forenklede ordningen for eventuell lønnsinntekt en måtte ha i tillegg til næringsinntekten.
Heller ikke sokkelarbeidere eller utenlandske sjøfolk kan benytte seg av ordningen.
Ikke bosatt i Norge
Ved opphold i Norge på mer enn 183 dager i løpet av en periode på 12 måneder, eller mer enn 270 dager i løpet av en periode på 36 måneder, vil en anses bosatt i Norge i henhold til skatteloven. En er da ikke lenger omfattet av den forenklede ordningen.
Blir en bosatt i løpet av inntektsåret, kan en likevel være i ordningen ut året.
Eksempel: John flytter til Norge i april 2019, og arbeider her fra dette tidspunktet. Siden han oppholder seg i Norge i mer enn 183 dager i 2019, skal han anses bosatt fra innflyttingstidspunktet. Han kan likevel benytte den forenklede ordningen i innflyttingsåret.
Skattyter som blir skattlagt for arbeidsinntekter i ordningen vil ikke ha alminnelig skatteplikt for andre inntekter, heller ikke om de blir bosatt i løpet av året. Regelteknisk skjer dette ved at en utsetter virkningene av slik alminnelig skatteplikt som bosatt.
Eksempel: Selv om John i foregående eksempel anses bosatt i Norge fra innflyttings-datoen, er han likevel ikke alminnelig skattepliktig til Norge for inntektsåret 2019. Dette innebærer at han for 2019 f.eks. ikke er skattepliktig hit for inntekter med kilde i utlandet eller – må vi anta – for formue i utlandet.
Det gjøres likevel et unntak fra slik suspensjon av skatteplikten i innflyttingsåret i tilfeller hvor den bosatte har kapitalinntekter som overstiger et minstebeløp som vil fastsettes i forskrift.
Skattegrunnlaget i den forenklede løsningen
Inntekt som inngår i ordningen er arbeidsinntekt som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav d til f og § 2-3 andre ledd. Det vil normalt si arbeidsinntekt med kilde i Norge og innleid arbeidstaker som utfører arbeid i Norge.
I tillegg kommer blant annet skatteplikt for pensjon til direktør og medlem av styre. Slik pensjon vil også være skattepliktig etter regelen om kildeskatt på pensjon – og skal skattlegges etter den hjemmelen. Annet vederlag til ikke-bosatte direktører og styremedlemmer skattlegges i den forenklede ordningen.
Andre skattepliktige inntekter enn de ovenstående (f.eks. næringsinntekt), skal i utgangspunktet skattlegges etter de ordinære reglene for all inntekt, også lønnsinntekt.
Skattlegging etter de forenklede reglene kan likevel kombineres med skatteplikt for kildeskatt på pensjon mv., kildeskatt på utbytte og med inntekt som skattlegges etter artistskatteloven.
Eksempel: Sven har pensjon fra Norge og arbeider her i tre måneder i 2019. Pensjonen kan ilegges kildeskatt etter reglene for pensjon (15 %), mens lønnsinntekten kan inngå i den forenklede ordningen (25 %).
Ikke fradrag for kostnader
En får ikke noen fradrag i skattegrunnlaget og heller ikke fradrag i fastsatt skatt i ordningen.
Eksempel: Peter arbeider i Norge i tre måneder i 2019, og har en lønnsinntekt på 200.000 kroner i denne perioden. Han har pendlerutgifter på 20.000 kroner. Peter velger å skattlegges etter den forenklede ordningen, og har da ikke krav på fradrag for pendlerutgiftene.
Ytelser fra arbeidsgiver, for eksempel utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser, skal inngå i skattegrunnlaget i den forenklede ordningen når de er skattepliktige.
Eksempel: Julia arbeider i Norge i fire måneder i 2019, og mottar i perioden en kontant lønn på 150.000 kroner. Hun har i tillegg fri telefon, hvor fordelen skal fastsettes til 366 kroner per måned. Fordelen av fri telefon inngår i skattegrunnlaget i den forenklede ordningen.
Trygdeavgift
Den forenklede ordningen medfører ingen endringer i hvem som plikter å betale trygdeavgift til Norge.
Plikten til å betale trygdeavgift følger av reglene i folketrygdloven § 23-3, jf. skatteloven § 12-2, og suppleres av trygdeavtaler og rådsforordning nr. 883/2004.
Dersom arbeidstakeren er fritatt fra å betale trygdeavgift i Norge, må det skrives ut eget skattekort der satsen blir redusert.
Eksempel: Pjotr arbeider i Norge i fem måneder i 2019. Han er trygdet hjemme i Polen, og skal ikke betale trygdeavgift til Norge. Pjotrs kildeskattesats i den forenklede ordningen er 16,8 prosent (25 – 8,2).
Nettolønn
På samme måte som etter de vanlige reglene, kan en avtale nettolønn og skattlegges i den forenklede ordningen.
Arbeidsgivers dekning av skatt for arbeidstaker er imidlertid en skattepliktig fordel. En avtale om nettolønn innebærer derfor at lønnen må regnes om til bruttolønn for å finne riktig grunnlag for skatt mv.
Det vil være bruttolønnen etter omregning som utgjør skattegrunnlaget for skatt og arbeidsgiveravgift. Det vil også være beregnet bruttoinntekt som vil være sammenligningsgrunnlaget i forhold til inntektstaket i ordningen.
Den forenklede ordningen medfører i utgangspunktet ingen endringer i plikten til å svare formuesskatt. Skattytere som benytter den forenklede ordningen og som eier fast eiendom mv. i Norge, skal fortsatt betale formuesskatt i Norge.
Eksempel: Jørgen har tidligere emigrert fra Norge. I 2019 arbeider han i Norge i to måneder, og tjener 120.000 kroner. Han har hytte i Norge. Jørgen kan velge å skattlegge lønnsinntekten etter den forenklede ordningen, men må uansett betalt formuesskatt av hytten.
Skattesats og inntektstak i ordningen
Skattesatsen er 25 prosent, inkludert trygdeavgift. Hvis arbeidstakeren ikke er trygdet i Norge, reduseres satsen med 8,2 prosent.
For å kunne benytte seg av ordningen kan en ikke ha bruttoinntekt som overstiger trinn 3 i trinnskatten (kr 617.500 i 2019). Har en inntekt over dette nivået, skattlegges en etter de ordinære reglene.
Inntektsgrensen blir ikke avkortet selv om en arbeider i Norge i bare deler av året.
Eksempel: Daria arbeider to måneder i Norge og tjener i perioden 600.000 kroner. Hun kan benytte den forenklede ordningen.
Kommer en over inntektsgrensen, skal hele inntekten skattlegges etter de ordinære regler. Dette medfører at reell skattesats kan overstige 100 prosent for inntekt så vidt over inntektstaket.
Skattekort og skattemelding
Skattyter og arbeidsgiver har plikt til å gi opplysninger som er nødvendige for å kunne skrive ut skattekort i den nye ordningen. Arbeidsgiver skal foreta skattetrekk i tråd med utskrevet skattekort.
Er ikke vilkårene lenger oppfylt for å være i ordningen, for eksempel fordi inntektstaket nås, skal skattekontoret skrive ut nytt skattekort etter de vanlige reglene. Ved overgang til ordinær skattlegging vil betalt skatt i den forenklede ordningen gjøres om til forskuddstrekk.
Eksempel: Pelle arbeider i Norge, og arbeidsgiver har gjennom året trukket kildeskatt etter den forenklede ordningen. I november 2019 passerer han imidlertid inntektstaket, og kan derfor ikke omfattes av ordningen i 2019. Fastsatt og innbetalt skattetrekk må gjøres om til ordinært forskuddstrekk. Jørgen må levere nytt skattekort etter de ordinære reglene.
Skattytere som bare har inntekt som skattlegges i den forenklede ordningen, skal ikke levere skattemelding. Dersom skattyter har skattepliktig formue eller andre skattepliktige inntekter til Norge, må det leveres skattemelding på vanlig måte.
Arbeidsgiver skal både fastsette skattegrunnlaget og beregne skatten. Dette skjer ved at arbeidsgiver gjennomfører skattetrekk ved lønnsutbetalingen.
Skatten i ordningen fastsettes altså fortløpende ved den enkelte betaling og rapportering av skattetrekk gjennom a-meldingen. Arbeidsgiver skal betale inn skatten hver andre måned i samsvar med hovedregelen i skattebetalingsloven.
Arbeidsgiver vil være ansvarlig for skatten.
Relatert innhold
