Velg rett selskapsform

Sitter du med en drøm om å starte egen virksomhet, men vet ikke hvordan du gjør det og hva som er viktig å tenke over?

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Hvilken organisasjonsform du velger for bedriften din har stor betydning. En ting er ditt ansvar for forpliktelser i bedriften. Krav til organisasjon og kapital, eierpåvirkning og mulighetene for uttak fra virksomheten er andre sentrale konsekvenser.

Valget du tar har også viktige skattemessige konsekvenser, og skattehensyn bør derfor stå sentralt i dine vurderinger.

Hva er så alternativene? For deg som starter opp for deg selv, og altså har et relativt lite selskap, er de mest aktuelle organisasjonsformene enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap eller aksjeselskap. Vi kan vise deg hva som kjennetegner de ulike alternativene.

Enkeltpersonforetak (EPF)

Det er ingen egen lovgivning om EPF, og det grunnleggende når du driver med et enkeltpersonforetak er at du selv står ansvarlig for næringsvirksomheten.

Virksomheten er altså ikke juridisk atskilt fra innehaveren, og du som innehaver har fullt økonomisk og juridisk ansvar for forpliktelsene i enkeltpersonforetaket.

I motsetning til andre alternativer er det ingen formelle krav til egenkapital eller egne organer (styre, generalforsamling og lignende), og det er heller ikke et formelt skille mellom økonomien i enkeltpersonforetaket og din egen/innehaverens økonomi.

Den store fordelen med enkeltpersonforetak, som gjør at mange foretrekker denne, er at valget gir deg stor fleksibilitet. Ulempen er at du som innehaver er fullt ut ansvarlig for forpliktelsene i virksomheten. I tillegg kan ikke innehaver skyve på beskatningen av overskuddet, siden det er en del av beregnet personinntekt.

Normalt sett velger mange denne formen dersom de har en næringsvirksomhet som ikke krever store investeringer.

Ansvarlig selskap

Ansvarlig selskap er bare aktuelt der det er flere deltakere i virksomheten. Ansvaret for selskapsforpliktelsene er ubegrenset og personlig for deltakerne, og utgangspunktet er at hver av deltakerne hefter personlig for hele gjelden (solidaransvar, ANS).

Man kan imidlertid bestemme at deltakerne bare skal være ansvarlig for en andel tilsvarende eierandelen (delt ansvar, DA).

Utgangspunktet for kapitalkrav, selskapsorganer og utdelinger er en egen selskapsavtal som må skrives. Gjennomgående er det riktig å si at dette er et valg med fleksibilitet.

Selskapsloven inneholder imidlertid minstekrav til selskapsmøtet, og utdeling av overskudd kan kun skje innenfor visse rammer – overskuddet kan utdeles så fremt ikke midlene trengs til å dekke selskapsforpliktelser og utdelingen ikke skader selskapets eller kreditorenes interesser.

Ansvarlig selskap passer for etablerere som sammen etablerer foretak med små investeringer og lav risiko.

Det er en fordel ved etablering av en slik selskapsform at du kjenner og stoler på de du starter virksomheten med, siden ansvaret for selskapsforpliktelsene er ubegrenset og personlig for deltakerne. Som nevnt er utgangspunktet er at hver av deltakerne hefter personlig for hele gjelden.

Dersom man velger denne organisasjonsformen bør dere opprette avtaler som sikrer alle deltakerne på en god måte.

Aksjeselskap

Det grunnleggende kjennetegnet med aksjeselskaper er at ingen av deltakerne (aksjonærene) har personlig ansvar for selskapets forpliktelser – aksjonærenes ansvar er begrenset til kapitalinnskuddet. Fordi kreditorene bare kan holde selskapet ansvarlig for forpliktelsene, er det strengere regler for kapitalinnskudd, utdeling og organisasjon i et aksjeselskap.

Reglene om aksjeselskaper har imidlertid gjennomgått omfattende forenklinger. Blant annet er kapitalkravet redusert til 30.000 kroner og det er større fleksibilitet til å foreta utdelinger i løpet av året.

Aksjeloven stiller likevel krav til organisasjon (styre og generalforsamling) og ansvarsbegrensningen nødvendiggjør regler om kreditorbeskyttelse – aksjeselskapet skal for eksempel til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten, og dette er styrende også for utdelingsadgangen.

Aksjeselskaper har i utgangspunktet plikt til å ha revisor, men dette kan fravelges i mindre selskaper.

Fordelen med et AS er at man kan unnlate å ta ut hele overskuddet som lønn og på denne måten skyve beskatningen. Det innebærer at deler av overskuddet forblir i ASet og kun skattlegges med 22 prosent (2019).

Merbeskatningen skyves da til det året hvor overskuddet enten tas ut som utbytte eller som lønn. AS passer veldig godt dersom man ikke har behov for å ta ut hele overskuddet som lønn hvert år.

Hva bør jeg velge?

Når det gjelder de skattemessige effektene av organisasjonsformen, går det et hovedskille mellom aksjeselskaper (og andre selskaper med begrenset ansvar) på den ene siden og foretaksformer der eiernes ansvar ikke er begrenset til innskutt kapital på den andre siden.

Aksjeselskaper er egne skattesubjekter og ansvarlig for egen skatt – overskudd skattlegges med en flat sats på 22 prosent (2019).

Aksjonærene skattlegges bare ved utdeling (utbytte) eller realisasjon av aksjene. Her er utgangspunktet at personlige aksjonærer er skattepliktige (31,68 prosent for 2019) for aksjeutbytte og gevinst ved realisasjon av aksjene – «aksjonærmodellen».

Ved beregning av utbytte og gevinst, har man krav på et særskilt fastsatt skjermingsfradrag. Aksjonærer som er organisert som aksjeselskap eller tilsvarende selskap, er ikke skattepliktig for aksjeutbytte og aksjeinntekt (dersom aksjonærer eier 90 prosent eller mindre av selskapet skal likevel 3 prosent av aksjeutbyttet inntektsføres) – «fritaksmetoden».

Utdeling fra selskapet er derfor først skattepliktig når dette mottas av personlige aksjonærer.

Ansvarlige selskaper er ikke egne skattesubjekter. I stedet beregnes inntekten (overskudd eller underskudd) hos selskap og fordeles til beskatning hos deltakerne (deltakerligning).

Du kan altså få fradrag for underskudd i selskapet i din personlige skattemelding. Overskuddet skattlegges etter en flat sats på 22 (2019 prosent. Utdelinger fra selskapet (utover et skjermingsfradrag) til personlig deltaker skattlegges i tillegg som kapitalinntekt hos deltakeren (31,68 prosent for 2019) – «deltakermodellen».

Det samme gjelder gevinst ved realisasjon av andel i slikt selskap. Skatteplikten for utdelinger gjelder bare personlige deltakere. Arbeidsgodtgjørelse fra selskapet skattlegges særskilt.

Enkeltpersonforetak er i likhet med ansvarlige selskaper ikke eget skattesubjekt. Innehaveren er selv ansvarlig for skatten i et slikt foretak.

Også her får du fradrag for underskuddet i virksomheten i din personlige skattemelding. Det er ikke skatt på utdeling av midler fra foretaket til innehaveren, men til gjengjeld skal det beregnes personinntekt av virksomhetens inntekter uavhengig av faktiske utdelinger («foretaksmodellen»).

Av denne personinntekten skal det betales toppskatt og trygdeavgift, noe som innebærer at marginal skattesats (per 2019) er 49,6 prosent for inntekt fra virksomhet i EPF.