Finansdepartementet vant mot Skatteklagenemnda

28. mai falt en noe spesiell dom i Oslo tingrett. Staten har nemlig saksøkt staten, og ikke overraskende var det staten som vant.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Saken gjelder fem vedtak fattet av Skatteklagenemnda i 2018 og spørsmål om fradragsrett for mva på transaksjonskostnader ved salg av fast eiendom. Skatteklagenemnda gav klagerne medhold, men Finansdepartementet var uenig i avgjørelsen og gikk derfor til sak mot Skatteklagenemnda for å få vedtakene opphevet.

Fem ulike selskaper

Saken som gikk for tingretten var en fellessak som omfattet fem ulike selskaper og fem ulike avgjørelser i Skatteklagenemnda.

Det ene selskapet hadde brukt et bygg til hovedkontor, men bygget var nedslitt og ikke lenger tilpasset selskapets behov. Bygget ble derfor solgt, og det ble avtalt at kjøper skulle oppføre nytt bygg og leie det ut til selger.

De fire øvrige selskapene hadde alle drevet avgiftspliktig utleie og solgt byggene da utleievirksomheten ble avviklet.

Finansdepartementet mente at selv om selskapene drev eller hadde drevet avgiftspliktig virksomhet, knyttet kostnadene seg til salg av fast eiendom, og ikke til den avgiftspliktige virksomheten. Høyesteretts dom i Telenor-saken i 2015 og senere dommer, viser at det ikke er fradragsrett for mva på transaksjonskostnader når selve salget er unntatt mva.

Skatteklagenemnda begrunnet vedtakene med at alle byggene hadde vært benyttet som driftsmiddel i avgiftspliktig virksomhet. Telenor-dommen gjaldt salg av aksjer og ikke salg av fast eiendom, og kunne derfor ikke ha betydning i denne saken.

Høyesterett avviste dessuten i Skårer Syd-dommen å likestille aksjer med fast eiendom. Skatteklagenemnda mente videre at langvarig og fast forvaltningspraksis underbygger at det er fradragsrett for slike kostnader.

Uansett hadde forvaltningspraksis vært så festnet at den dermed var bindende for myndighetene.

Tingretten gav Finansdepartementet medhold. Hverken lovens ordlyd i mval. § 8-1 eller forarbeider avklarer uttrykkelig hvilke krav loven stiller til tilknytningen mellom anskaffelsen og den avgiftspliktige virksomheten.

Rettspraksis har åpnet for at fradragsrett kan foreligge selv om kostnaden gjelder unntatt omsetning, men da under forutsetning av at kostnaden er av direkte interesse for den avgiftspliktige virksomheten.

Retten mente at forvaltningspraksis som rettskilde ikke avklarte spørsmålet, fordi den ikke hadde vært så festnet og ensartet at det var grunn til å legge vekt på den.

Etter en konkret, samlet vurdering i hver av de fem sakene kom tingretten til at salgskostnadene var vesentlig mer relevant for det enkeltstående eiendomssalg enn til den avgiftspliktige virksomheten.

Hva betyr dommen?

I utgangspunktet skal fradragsretten vurderes konkret, men blir tingrettens dom stående er det ikke lett å tenke seg i hvilke tilfeller selger vil kunne få fradrag for mva på transaksjonskostnader.

En virksomhet som ønsker å flytte til nye lokaler, enten fordi de gamle lokalene er for små, for store eller ligger på feil sted, vil høyst sannsynlig ikke få fradrag for mva på kostnadene ved salg av tidligere lokaler.

Selv om hensikten er å øke den mva-pliktige omsetning, tror vi ikke selger får fradrag, fordi skatteetaten vil hevde kostnadene gjelder salget av fast eiendom som er unntatt mva.

Virksomheten har fradragsrett for kostnader ved kjøp av nye lokaler, men for virksomheten er kostnader både ved salg og kjøp nødvendige og til bruk i den mva-pliktige virksomheten.

Les en mer utdypende kommentar – og hele dommen – på Avgiftsnytt (for abonnenter)