Advarer om mulig «skattebombe»

 

Mange næringsdrivende risikerer å få en uventet skattesmell. – En tar unødvendig risiko hvis en venter med å omorganisere virksomheten til ny omgåelsesregel er lovfestet, mener advokat Bård Erlend Hansen.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Etter planen skal det fra og med nyttår komme et sett nye skatteregler som kan få store konsekvenser. Regjeringen har foreslått å lovfeste det som heter omgåelsesregelen.

– Bruk av omgåelsesregelen går ut på at transaksjoner gis andre virkninger enn det som følger av de ordinære skattereglene, slik at resultatet blir i samsvar med skattereglenes formål, sier Bård Erlend Hansen, advokat i SBF skatteadvokater.

– Grunnvilkåret for at disposisjoner kan settes til side etter omgåelsesregelen er at de hovedsakelig er gjennomført for å oppå en skattefordel. Er dette vilkåret oppfylt kan skattemyndighetene foreta gjennomskæring hvis det etter en nærmere vurdering fremstår som stridende mot skattereglene formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen, sier Hansen.

Skaper usikkerhet

Dagens gjennomskjæringsnorm er utviklet over flere år gjennom rettspraksis, altså ved at domstolene har avsagt dommer og Skatteetaten har praktisert reglene. Dermed er det skapt en viss forutsigbarhet i hvordan reglene praktiseres.

– En lovfesting av normen skaper usikkerhet, fordi det er usikkert hvor «lista ligger» etter de nye reglene. Det er riktignok uttalt i forarbeidene at den nye normen forutsettes å gi resultater som i hovedsak vil være sammenfallende med det som som følger av dagens ulovfestede norm. Det legges likevel opp til endring på flere områder, for eksempel ved at omgåelsesmuligheter som er nevnt i lovforarbeider, men ikke fulgt opp, ikke uten videre skal tale i skattyters favør, forteller Hansen.

Dette siste kan ha særlig betydning for omorganiseringer som gjøres for å komme i posisjon til å selge aksjer i stedet for innmat:

– La oss si at du eier et selskap som i sin tur eier en eiendom. Eiendommen skal selges, og du vurderer hvordan du skal gå frem. Hvis selskapet selger eiendommen direkte, blir selskapets gevinst ved salget skattlagt. En vanlig måte å gå frem på er derfor at en i stedet legger eiendommen i et eget datterselskap, for så å selge aksjene i datterselskapet. Disse aksjene kan selges skattefritt innenfor fritaksmetoden. Det vil ofte gi en betydelig skattebesparelse.

Denne fremgangsmåten er godtatt i dagens rettspraksis, og er svært mye brukt. Men uttalelser i forarbeidene til den nye regelen har medført usikkerhet om fremgangsmåten står seg, mener advokaten.

– Det er på mange måter et vannskille som går ved nyttår. Det aller tryggeste for de som vurderer å gjøre grep er å både legge eiendommen i et datterselskap OG selge aksjene i år. Da er du innenfor regelverket og du unngår gjennomskjæring. Hvis du bare omorganiserer, men ikke selger aksjene i år, kan det være at du risikerer gjennomskjæring når du selger, ettersom en kan se flere transaksjoner i sammenheng når en vurderer gjennomskjæring. Aller mest utrygg er du dersom du venter med å gjøre slike grep til etter at de nye reglene er innført. Da er du prisgitt hvordan de nye reglene blir praktisert, og da er risikoen at listen for gjennomskjæring vil ligge lavere enn før for denne type disposjoner.

– Uklokt å ta sjanser

Det er selvsagt mange andre former for omorganisering som også kan rammet med de nye reglene, dette var bare et typisk eksempel for å vise frem mulige konsekvenser.

– Du kan gjerne si at vi går fra en forholdsvis avklart rettstilstand, med en etter hvert akseptabel forutsigbarhet, til et nytt regime. Det er uklart hvilke disposisjoner som vil rammes, og det er lite tilfredsstillende at det ikke er avklart hvilken relevans dagens rettspraksis har etter lovfesting av omgåelsesnormen, sier Hansen.

Han forventer å se en økning i antall rettssaker og bindende forhåndsuttalelser etter at de nye reglene trer i kraft.

– Det vil være uklokt å ta sjansen på å gjøre visse strukturelle grep uten å be om en vurdering fra Skatteetaten som viser hvordan skattleggingen blir. Jeg vil vel nesten si at det er skummelt å la være å be om dette. Og det vil sannsynligvis skape et press på antall bindende forhåndsuttalelser og sannsynligvis også på antall konflikter som må opp i domstolen.

Utsatt behandling

Etter planen skal den nye, lovfestede normen gjelde fra 2020. Men Finanskomiteen i Stortinget har nå utsatt behandlingen av reglene. Opprinnelig skulle komiteen avgi innstilling i mai, slik at saken kunne vedtas før sommerferien. Behandlingen er imidlertid utsatt til høsten.

– Komiteen har nå bedt om skriftlige innspill, men fristen for ferdigbehandling er så sent som i oktober. Hvis utsettelsen skydes politisk uenighet er det nærliggende å spørre om det blir noen lovfesting fra 2020. Det foreligger således en dobbel usikkerhet, både hvor listen vil ligge etter de nye reglene og om det i det hele tatt blir innført nye regler med virkning fra 2020. Skal en være trygg på at disposisjonene blir godtatt, vil det uansett være riktig å gjøre grep nå, avslutter Bård Erlend Hansen.