Høyesterett har kommet frem til at Oslo kommunes vedtak om å skrive ut eiendomsskatt for 2016 var ugyldig. Det viser dommen som kom i dag, tirsdag 25. juni.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Årsaken er at kommunen hadde oversittet utskrivingsfristen. Derimot lå det innenfor kommunens skjønnsfrihet å fastsette bunnfradraget til 4 millioner kroner – slik at bare et fåtall måtte betale eiendomsskatt.
Dermed har den mest omtalte innføringen av eiendomsskatt de siste årene fått sitt (foreløpige) punktum.
Lovlig bunnfradrag
Saksøkerne gjorde for det første gjeldende at kommunens forskrift om eiendomsskatt er ugyldig, fordi den fastsatte et så høyt bunnfradrag at nærmere 80 % av boligeierne ble fritatt for eiendomsskatt.
Høyesterett kom til at loven inneholder en grense for hvor høyt bunnfradraget kan settes. Denne grensen var ikke overskredet. Preget av allmenn beskatning var i behold, særlig fordi så vidt mange beskattes, og fordi skatten favner bredt, geografisk og på annen måte.
Høyesterett uttalte imidlertid at kommunen har beveget seg nær den grensen som gjelder.
For sent skrevet ut
Deretter mente saksøkerne at utskrivingsvedtakene var ugyldige fordi fristen i eigedomsskattelova § 14 var oversittet da skatten ble skrevet ut i slutten av juni 2016.
Fristen var ikke var 30. juni, fordi 2016 ikke var «første året» Oslo skrev ut eiendomsskatt. Dernest hadde kommunen ikke «så langt råd er» skrevet ut skatten innen 1. mars. Når arbeidet med utskrivingen ble påbegynt så sent at det ikke var mulig å rekke den fristen, kunne det ikke gis fristutsettelse.
Et mindretall på to dommere kom til at kommunen «så langt råd er» hadde overholdt fristen 1. mars, og at vedtakene derfor var gyldige.
Høyesterett gav Oslo kommune medhold i at den, i de tilfellene én eiendom består av flere boenheter, korrekt hadde tilordnet ett bunnfradrag til hver boenhet. Kommunen fikk også medhold i at saken måtte avvises fra domstolene for de av gruppemedlemmene som ikke hadde klaget før de registrerte seg i gruppesøksmålet.
Usikker tilbakebetaling
Kommunen må nå betale tilbake eiendomsskatt til de partene som var med i selve søksmålet, men det er fortsatt ikke sikkert hva som skjer med de som ikke var med på søksmålet – men som altså har blitt innkrevd eiendomsskatt uten at kommunen hadde lov til det.
– Det er for tidlig å si noe om det. Vi må gå gjennom dommen, sier byrådssekretær Åsmund Strand Johansen til Aftenposten.
Relatert innhold
106 kommuner kan tvinges til å senke eiendomsskattesatsen
Sørlandskommune fikk eiendomsskattekritikk
