Arveloven fornyes – dette må du vite

 

Den nye arveloven ble klubbet gjennom i Stortinget i mai – med færre og mindre omfattende endringer enn ventet.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Lovforslaget ble liggende på overtid i justiskomiteen, og da forslaget til slutt kom til behandling i Stortinget viste det seg at endringene ikke blir like omfattende. Noe som er til glede for enkelte og til ergrelse for andre.

Den nye loven inneholder regler både om arv og om skifte av dødsbo, og erstatter dermed både arveloven og skiftelovens regler om dødsboskifte. Det vil si at saksbehandlingsreglene for booppgjøret er å finne i samme lov som reglene om hvem som har rett til hvor stor andel av arven, og gjør reglene lettere tilgjengelige og mer brukervennlig.

Selv om loven er vedtatt av Stortinget, er ny arvelov ikke trådt i kraft ennå.. Det er ikke gitt klare signaler om når det vil skje, men trolig vil ikke den nye loven få virkning før i 2021. Det er likevel all grunn til å gjøre seg kjent med ny lov allerede nå, og her får du en oversikt.

Samboere likevel ikke likestilt

Det var knyttet usikkerhet rundt spørsmålet om samboere skulle likestilles med ektefeller, i hvert fall i større grad enn tidligere. Arvelovutvalget, som la grunnlaget for lovendringen med sin utredning, foreslo en utvidet arverett for samboere. Slik skulle det ikke gå.

– Etter dagens regler har samboere uten barn ingen arverett etter hverandre, mens samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har begrenset arverett etter hverandre med 4 G (folketrygdens grunnbeløp). Departementet gikk imidlertid imot forslaget om en utvidet arverett for samboere – noe flertallet i justiskomiteen støttet. Dermed ble det ikke endringer her, sier Trond Olsen, advokat i Skattebetalerforeningen.

Mindretallet i justiskomiteen ville også at samboeres rettigheter skulle styrkes på andre måter. Blant annet var det foreslått at det utredes om man kan etablere standardiserte samboeravtaler som kan lastes ned gjennom Altinn, og på denne måten skape bevissthet om når man faktisk registrerer seg som samboere. Dersom dette hadde gått gjennom kunne også samboere fått bedre rettigheter.

Når det gjelder samboers rett til å sitte i uskifte, foreslås dagens regler videreført. Det vil si at det som hovedregel kun er samboere med felles barn som har rett til å sitte i uskifte kun med samboernes felles bolig og innbo samt fritidseiendom og bil.

Øker og endrer ordning med pliktdelsarv

Pliktdelsarven til livsarvinger er på 2/3-deler i dag, men den kan likevel begrenses til 1 million kroner. Politikerne var ikke enige om hva denne skal ligge på fremover. Mindretallet ville øke den til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved arvefallet.

Det ville, med dagens grunnbeløp i praksis vært et beløp på nærmere 2,5 millioner kroner – og altså en betydelig økning av hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn (pliktdelen).

Årsaken til at enkelte ville ha denne økningen, er at pliktdelsarven har vært uendret i lang tid, og dersom man skulle justert opp 1 million kroner med prisveksten, ville man kommet til et beløp på rundt 2,2 millioner kroner.

– Flertallet i justiskomiteen – og i Stortinget – begrenset dette, og med de nye reglene skal ikke pliktdelsarven begrenses til lavere enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved arvefallet. Samtidig innebærer regelendringen også at vi får en årlig justering av minstearven etter hvert som grunnbeløpet stiger. Den særlige beløpsbegrensningen i gjeldende lov på 200.000 kroner for andre livsarvinger enn barn fjernes.

Har du for eksempel to barn, og etterlater deg 10 millioner kroner kan du i dag bestemme i testament at barna kun skal få 1 million kroner hver, og fritt testamentere bort resten av arven på 8 millioner kroner. Med nye regler skal barna ha pliktdelsarv på nærmere 1,5 millioner kroner hver, og sikres altså en høyere andel av arven når foreldrene er formuende.

I motsetning til før, skal du kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om slike eiendeler er verdt mer enn arvingens andel av arven (pliktdelsarven). Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet.

Denne endringen er en betydelig forenkling av pliktdelsreglene, og innebærer at pliktdelen kun gir et verdimessig vern, ikke som nå også et gjenstandsmessig vern, sier advokat Trond Olsen i Skattebetalerforeningen.

Det betyr at arvelateren kan bestemme i testament at en livsarving skal få pliktdelen utbetalt i kontanter. Består boet kun av en bolig, vil arvelateren kunne testamentere boligen til for eksempel gjenlevende ektefelle mot at han eller hun betaler det overskytende til boet. Arvelater står også fritt til å testamentere fritidseiendommen til et av sine barn, mot at det overskytende betales inn til boet. Etter gjeldende lov vil en slik testasjon måtte ligge innenfor det arvingen hadde rett til som arv etter loven og testament.

Endringer for ektefeller

Arvelovutvalget foreslo å øke ektefellens arv til halvparten i tilfeller hvor arvelateren etterlater seg arvinger i første arvegangsklasse (livsarvinger), og at minstearven for ektefeller skulle økes til 6 G.

– Politikerne kom – også her – til et annet resultat. Komiteen viser til at reglene om minstearv for ektefeller kan bety at det ikke blir arv igjen til livsarvingen i små bo. Av den grunn valgte komiteen å videreføre dagens regler, sier Olsen.

Dagens forbud mot å gi bort fast eiendom når lengstlevende sitter i uskifte skal imidlertid ikke videreføres. Isteden kommer det en begrensning som innebærer at man kan gi bort fast eiendom, men kun der eiendommen ikke står i misforhold til boet. Men i praksis vil nok gave eller gavesalg av bolig eller fritidsbolig rammes av bestemmelsen, ettersom slike faste eiendommer ofte utgjør den vesentligste verdien i uskifteboet. Hvis gaven kan omstøtes er det en viktig endring at gavens verdi skal tilbakeføres fra gavemottakeren til boet, og ikke som i dag selve gjenstanden, sier Trond Olsen.

Arvelovsutvalgets forslag om å begrense den lengstlevendes ansvar for den førstavdødes forpliktelser er ikke fulgt opp. Ved å velge uskifte blir den lengstlevende ektefellen ved å velge uskifte fortsatt bli personlig ansvarlig for den førstavdødes gjeld.

I tillegg blir det en utvidet adgang til å begjære bevissikring utenfor rettssak, slik at arvingen gis bedre muligheter for innsyn i gjenlevende ektefelles disposisjoner over verdiene i uskifteboet.

Nye testamentregler – med mer

Selve signeringen av et testament vil også endre seg i fremtiden. For det første: Den nye loven slår også fast at testamentsvitner ikke må være tilstede samtidig – slik tilfellet har vært frem til nå.

Dernest er det spørsmålet om digital signatur. Dette er ikke tillatt i dag, og er det heller ikke i den nye loven. Imidlertid har politikerne varslet at dette er noe de kommer til å se nærmere på. Så i fremtiden kan det endre seg.

– Andre endringer som er verdt å merke seg, er at det gis en åpning for at lengstlevende ektefelle som har inngått gjensidig testament og som etter loven ville ha full arverett etter førstavdøde, fritt kan endre testamentet med mindre testamentet klart gir uttrykk for at testasjonskompetansen er begrenset, sier Trond Olsen.

Andre aktuelle endringer

Forslag som utgår: Avhendelse av og annen forhåndsdisponering over fremtidig arv

Arvingen kan rå over arven etter arvelaters død, men at arvingen ikke kan overføre rettighetene som arving i forbindelse med skiftet på annen måte enn ved å gi avkall på arven.

Avkall på arv

I nåværende lov skilles det mellom avkall på fremtidig arv og avslag på arv etter arvefallet. Dette skillet opphører, slik at alt omtales som avkall på arv. Arv som det er gitt avkall på skal fordeles som om arvingen var død før arvelateren.

Avkorting av arv

Har en livsarving mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i livsarvingens arv hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen.

Begrepet «ytelse av økonomisk verdi» skal ifølge departementet tolkes vidt, slik at også ytelser i form av for eksempel gratis eller redusert leie av bolig omfattes. Gjeldende lov bruker begrepet «gave» og den terminologiske endringen innebærer at det ikke er behov for å sannsynliggjøre arvelaters gavehensikt.

Det kreves at arvelateren har satt avkortning som en betingelse for ytelsen. I dette ligger at betingelsen må være gjort kjent for arvingen i forbindelse med at arvingen mottar ytelsen slik at han eller hun kan velge mellom å motta ytelsen på den betingelsen arvelateren setter, eller å avslå den.

Det kommer inn en påminnelse i loven om at avkorting i arv derfor bør være skriftlig og meddelt de andre arvingene. Etter gjeldende lov kan arvelateren ensidig bestemme at det skal foretas avkortning.

Arvingenes innsyn i avdødes transaksjonshistorikk

Det gis innsyn i avdødes transaksjonshistorikk, men begrenset til 3 måneder tilbake i tid. Samtidig påpekes det at grensen ikke bør være absolutt for en arving med formuesfullmakt.