I et høringssvar oppfordrer Skattebetalerforeningen regjeringen til å forenkle momssystemet – men mener samtidig at det er feil å gå for en felles sats.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Et offentlig utvalg foreslo før sommeren å forenkle momssystemet kraftig ved at fritak for moms skulle fjernes og at man skulle gå over til en felles sats. Med andre ord skulle reduserte satser også fjernes.
Les Skattebetalerforeningens høringsuttalelse her
– Skattebetalerforeningen er opptatt av at skatte- og avgiftsreglene skal være enkle å forstå og praktisere. Merverdiavgift er begrunnet med at staten skal ha inntekter. Når det i tillegg legges vekt på andre hensyn, som for eksempel omfordeling, miljøvern, språk og bosetting, bidrar det til å gjøre regelverket mer komplisert, skrives det i høringssvaret.
Det trekkes også frem at forskjellige satser, unntak og fritak fra moms medfører avgrensningsspørsmål, noe som betyr økte kostnader for næringsdrivende. I tillegg belastes skattemyndighetene og domstolene. Videre risikerer næringsdrivende som tolker reglene feil ikke bare etterberegning av mva. og renter, men også tilleggsskatt. Vanskelige avgrensingsspørsmål øker denne risikoen.
– Disse forholdene taler for å forenkle regelverket, slik det foreslås i NOU 2019:11. Selv om færre satser er en forenkling, må det imidlertid også legges vekt andre hensyn, og flere av de foreslåtte endringene bør etter vårt syn følges av kompenserende tiltak – noe som vil komplisere andre regelverk. Samlet sett mener derfor at forslaget får for langt, og at departementet i stedet bør arbeide videre med forenklinger innenfor dagens regelverk.
Vil beholde lave momssatser
Utvalgets forslag innebærer blant annet at matmomsen på 15 prosent skulle vært økt til 23 prosent. Det mener Skattebetalerforeningen er en dårlig idé.
Den lavere sats for næringsmidler er blant annet begrunnet med hensynet til å tilgodese barnefamilier. Ekspertutvalget mener lav sats ikke er et treffsikkert virkemiddel, og foreslår i stedet å øke barnetrygden. Men heller ikke barnetrygden er treffsikker, hvis målet er å hjelpe de som trenger det mest. Barnetrygden kommer alle barnefamilier til gode, også barnefamilier med god økonomi, som ikke har behov for den.
Videre er lav sats ikke bare begrunnet med hensynet til barnefamilier, men også med hensynet til lavinntektsgrupper. Det er ikke forslått kompenserende tiltak overfor denne gruppen, og høyere sats på mva. vil således ramme denne gruppen fullt ut.
For såkalt persontransport, altså buss, tog og kollektiv, er momssatsen 12 prosent. Her mener vi det vil være merkelig å gjøre det dyrere å ta kollektivt når det er et tverrpolitisk mål at flest mulig reiser kollektivt.
«Videre er det viktig å peke på at når det gjelder persontransport er det et problem at utenlandske transportører omsetter innenlandske transporttjenester i Norge, uten å være mva.-registrert. Så vidt vi kjenner til kontrolleres disse uregistrerte transportørene i liten grad av Skatteetaten. Hvis satsen økes fra 12 til 23 eller 25 prosent, vil konkurransevridningen øke ytterligere.»
Les også: Alle høringsuttalelser
Fullt mulig å forenkle dagens regelverk
– Samlet sett mener vi de foreslåtte endringer går for langt. Mange av endringene, for eksempel for persontransport og aviser, bør etter vårt syn følges av kompenserende tiltak, noe som vil komplisere utgiftssiden. Spørsmålet blir da hvor mye som reelt sett er forenklet.
Avslutningsvis trekker foreningen frem eksempler på at det er mulig å gjøre grep – også innenfor dagens regelverk.
Vi mener likevel det er rom for å forenkle regelverket innenfor dagens system, og oppfordrer departementet til å arbeide videre med dette. Som et eksempel kan nevnes begravelsesbyråer. Det synes unødvendig komplisert at disse skal måtte forholde seg til både satsen på 25 prosent, fritak og unntak. Frakt av tom kiste til sykehuset faktureres med 25 prosent mva., transport av avdøde til krematoriet er fritatt mva., mens stell av den avdøde er unntatt mva.