Når jobben reiser til utlandet – unngå dyre feil!

Jobbreise til utlandet er ofte hyggelig. Men det må også være faglig, hvis ikke blir det farlig med tanke på fradragsretten.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Så har dagen kommet. Jobben skal på tur til utlandet, kanskje en storby, og der skal man kombinere forretning og fornøyelse – eller business og pleasure, som det også heter.

Det første spørsmålet som dukker opp, i hvert fall for arbeidsgiver, er hva man kan gjøre for å være trygg på at dette er kostnader som kan trekkes fra.

Formålet bestemmer

Det du må ha kontroll på er: Hva er hovedformålet med reisen?

Hvis hovedformålet er ferie eller andre private gjøremål, er det ikke fradragsrett. Er formålet derimot å delta på et seminar, et kurs eller på en messe, er kostandene fradragsberettiget. Så langt er det neppe vanskelig å vurdere dette.

Det som ofte kan være utfordrende å vurdere er der formålet er todelt. Legges turen til et hotell hvor 2 av dagene er seminar eller kurs, og 2 av dagene er private gjøremål som å stå på ski eller gå tur i skog og mark, vil dette bli å anse som en kombinasjonsreise.

Som hovedregel ser man da hen til antallet dager kurs/seminar kontra feriedager. Er det flest dager med kurs/seminar gis det fradragsrett for selve turen og de bokostnader som påløper i denne forbindelse. De 2 dagene som reisen er utvidet med, for å dekke andre behov, vil imidlertid ikke være fradragsberettiget.

Hvis du i tillegg havner i en situasjon der turen utvides med 3 eller flere dager, vil hovedformålet fort bli ferie. Da er det kun kurs- eller seminarutgifter for 2 dager som er fradragsberettiget, mens selve reisen til og fra ikke ikke er det.

Røde flagg

Det er ikke bare arbeidsgiver som vurderer om dette er fradragsberettiget eller ikke. Også Skatteetaten har – eller kan ha – meninger om det.

Det som typisk kan trigge kontroll fra skatteetaten er der turen er lagt til et typisk feriested eller der kostnadene er betydelige.

Legges turen til et svært kostbart hotell eller til utlandet vil det også kunne reises spørsmål ved om kompetansen kunne vært oppnådd på annen måte eller om kostandene står i rimelig forhold til utbyttet. Eller for å si det på en annen måte, desto mer luksuriøst opplegg for turen enten det er i Norge eller i utlandet, desto viktigere er det at det faglige innholdet er på plass for å kunne fradragsføre reise og opphold.

– Det har versert flere saker for domstolene vedrørende både forfattere og lærere som har fradragsført utenlandsopphold, men hvor Skatteetaten har vært uenig i at det er fradragsrett, sier Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.

Han sier at en problemstilling som kommer opp med jevne mellomrom er hvorvidt deltagelse på sportsarrangementer eller konserter er fradragsberettiget når arbeidsgiver dekker kostnadene med dette.

– Normalt vil dette være en skattepliktig fordel for de ansatte, men også her finnes det unntak dersom arrangementet kan defineres som et rimelig velferdstiltak. Dette vil ikke gjelde for selvstendig næringsdrivende eller for «enpersons-aksjeselskap». Dersom det er flere ansatte i virksomheten, og arrangementet kan vurderes som et velferdstiltak, kan skatteplikt unngås.

I følge Skatte-ABC, som er Skatteetatens forståelse av disse reglene, er et velferdstiltak en ytelse som henvender seg innad til personer i virksomheten og som har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen.

Fradrag for arbeidstaker?

Til slutt dukker det også opp spørsmål om  arbeidstaker kan få fradrag for kostnader knyttet til slike utenlandsreiser, ettersom det er kompetansepåfyll for vedkommende.

I praksis får du ikke fradrag for kostnader til å holde deg ajour med utviklingen i faget. I prinsippet er det fradragsrett, men kostnadene inngår i minstefradraget. For de aller fleste vil kostnadene derfor i praksis ikke gi fradragsrett.

– Det som nok er vanligere, og kanskje også smartere, er at arbeidsgiver betaler denne type kostnader. Her er utgangspunktet at utdanning dekket av arbeidsgiver kan skje uten at det medfører skatteplikt for arbeidstaker. Dette under forutsetning av at kostnadsdekningen ikke gir overskudd. I så fall blir overskuddet å anse som lønn og skattepliktig.

Hvis arbeidsgiver dekker kostnadene er skattefriheten ikke begrenset til kostnader med å holde seg ajour med utviklingen i faget. Så lenge utdanningen gir kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos samme arbeidsgiver, er kostnadsdekningen i utgangspunktet skattefri. Noen vilkår må likevel være oppfylt, for eksempel må en ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst ett år hvis det er snakk om ekstern utdanning på mer enn 2 måneder, og arbeidsgiver kan skattefritt bare dekke utdanning som varer i inntil fire semestre.

Gjelder det imidlertid dekning i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet, kan utdanningen bli skattefri også når kompetansen er relevant for å søke ny jobb. I jobbsøkertilfellene er det imidlertid satt en grense på ca 145 000 (1,5 x Grunnbeløpet) for hva som kan mottas skattefritt i denne forbindelse.

Spør for sjelden

Det kommer ofte inn spørsmål om denne type problemstillinger til oss i Skattebetalerforeningen. Både om seminarer kan avholdes uten at de ansatte må skatte av dette, og hvorvidt en ansatt kan motta skattefri utdanning.

Dessverre erfarer vi ofte at arbeidsgivere og arbeidstakere kommer til oss etter at reisen eller utdanningen er gjennomført, og da er det lite vi kan gjøre utover å forklare regelverket og hva som blir korrekt beskatning.

En generell oppfordring: Vær tidlig ute!