Skatt på prostitusjon

Skatteetaten og Finansdepartementet vil skattlegge prostituerte. De vil bare ikke informere, veilede eller klargjøre regelverket for dem. Da er det på sin plass at de har fått motbør fra Skatteklagenemnda.

Innlegget står også på trykk i Finansavisen 14. februar

En relativt fersk avgjørelse i Skatteklagenemnda har skapt litt bølger. Finansavisen omtaler denne avgjørelsen 11. februar. Saken handler om en prostituert som nekter å betale skatt og avgift av prostitusjon og den har sin bakgrunn i at Skatteetaten gjennomførte kontroll av en rengjøringsvirksomhet hvor det ble avdekket kr 660 000 i svarte penger – trodde kontrollørene. Skattyter svarte med at dette var penger fra prostitusjon og ikke rengjøringsjobber, og at hun derfor ikke skulle betale skatt.

Saken havnet til slutt i skatteklagenemnda og klageinstansen ga skattyter medhold i at inntektene er skattefrie.

Skattebetalerforeningen stiller seg helt og fullt bak Skatteklagenemnda i denne saken. Selvfølgelig skal ikke prostituerte betale skatt. De viktigste årsakene til det er likebehandling av de prostituerte, det faktum at regelverket er uklart og at skattemyndighetene i mange år har hatt en berøringsangst i dette komplekset.

Det kan argumenteres for at dersom inntekter fra prostitusjon skulle være skattefrie ville det være enkelt for mange næringsdrivende å komme opp med et «alibi» for hvordan de har tjent betydelige beløp uten at dette vises i regnskapene eller skattemeldingen. Vi tror prostitusjon er så negativt ladet at denne faren i praksis er ikke-eksisterende. I tillegg må skattyter sannsynliggjøre at pengene faktisk kommer fra prostitusjon.

I skatteretten gjelder et skatteevneprinsipp, nemlig at skattebelastningen skal fordeles ut fra den evne hver og en av oss har til å betale skatt. Prinsippet tilsier at prostituerte også bør betale skatt. Samtidig er det en rekke uavklarte spørsmål som skattemyndighetene ikke har tatt stilling til.

Hva med dokumentasjon på omsetning? Tjenestetilbydere er pålagt å dokumentere sin omsetning enten ved bruk av utskrift fra kassaapparat eller kundelister. Hvilke regler skal gjelde for de prostituerte?  Prostituertes Interesseorganisasjon (PION) tok spørsmålet om med Skattedirektoratet i 2012, som sendte det videre til Finansdepartementet. Så vidt vi kjenner til har departementet aldri besvart denne henvendelsen.

Næringsbegrepet er også et kjent og allment vurderingskriterium i skatteretten. Skatterettslig er spørsmålet om aktiviteten, varigheten, og omfanget av den virksomhet som drives er egnet til å gå med overskudd. I motsatt fall, dersom aktiviteten ikke er egnet til å gå med overskudd, kan aktiviteten ikke anses som næringsvirksomhet og i mange tilfeller forbli skattefri.

Det er også mulig å se for seg mer intrikate problemstillinger. Tenk også om en prostituert har beregnet for liten forskuddsskatt, og ser at hun/han må selge flere tjenester for å betale skyldig skatt. I den forbindelse utsettes vedkommende for vold og trakassering, men må fortsette for å betale skyldig skatt. Da vil Staten på mange måter opptre som hallik. Det er forbudt.

Foruten de praktiske utfordringene er det et faktum at Skatteetaten og andre myndigheter har vist en forbløffende evne til å la være å bidra til klargjøring av regelverket på dette området. Søker du etter «prostituerte» eller «prostitusjon» på Skatteetatens hjemmesider får du fire – 4 – treff. Det er omtale av saker i Skatteklagenemnda og/eller Klagenemnda for merverdiavgift. I Skatte-ABC står det ingenting.

Skal denne type inntekter beskattes må regelverket klargjøres, Skatteetaten må informere de prostituerte, og de må få tid til å innrette seg. Likebehandlingsprinsippet tilsier at myndighetene behandler skattytere likt. Når hjemmel for skattlegging fremstår som uklar og praksis bekrefter at disse inntektene frem til nå ikke har blitt skattlagt – da ender vi opp med at det eneste korrekte er å la inntekter fra prostitusjon være skattefrie. Alternativet krever i hvert fall en helt annen innsats av Skatteetaten.