Skattebetalerforeningen mener: Ferske regnskapstall vil gjøre regjeringens tiltakspakke bedre!

 

Regjeringens nyeste tiltakspakke for å redde stumpene av norsk næringsliv har en betydelig svakhet som bør være enkel å rette opp: Den kan basere seg på historisk informasjon – og man burde involvert regnskapsførerne.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Skattebetalerforeningen har i et brev til Finansdepartementet i dag, fredag, adressert det vi mener er en svakhet i en ordning som bør være kjærkommen for alle bedrifter.

Les brevet her: Innspill til tiltakspakken

Trekker fram regnskapsførers rolle

– Vi synes det gjøres et godt, tverrpolitisk arbeid så langt, sier Karine Ugland Virik, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen.

– Slik vi ser det er regjeringens forslag om å dekke hele eller deler av de faste kostnadene til bedriftene som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av Covid-19, både nødvendig og godt, legger hun til.

Samtidig burde minst en yrkesgruppe til vært trukket inn i arbeidet, mener Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.

– For at flest mulig som har berettigede krav etter ordningen også skal kunne søke med oppdaterte og korrekte tall, mener vi det ville være fordelaktig om regnskapsførerne kunne bekrefte bedriftenes kostnader. På den måten vil opplysningene være helt oppdatert, og man vil treffe enda bedre enn den foreslåtte ordningen, sier Hegdahl.

Oppdatert oversikt

Regnskapsførere som fører regnskap for andre i næring er pålagt autorisasjon og er under tilsyn av Finanstilsynet. De nærmere 12 000 autoriserte regnskapsførerne i Norge fører regnskapene til mer enn 400 000 små- og mellomstore virksomheter (SMB).

Regnskapsførerne sitter med oppdaterte tall og har innsyn i hele kundens økonomi og andre avtaleforpliktelser. De er også vant med å bekrefte kundenes inntekter og kostnader både vis a vis bankforbindelse, Innovasjon Norge, ved innbetaling av aksjekapital, samt i forbindelse med skatte- og avgiftsrapporteringen.

Forslaget møter støtte fra regnskapsførere selv, som ser det samme behovet for oppdaterte opplysninger.

– Jeg synes forslaget er veldig bra av flere grunner og kan være med å sikre fortsatt drift for bedrifter som kan bli lønnsomme på sikt. Det er ikke ønskelig at det skal oppstå problemer fordi man skal hastebehandle disse søknadene. Det øker helt klart risikoen for feil. Vi ser ofte at bedriftseiere, spesielt i mindre selskaper, kan rapportere feil tall – uten at de mener det – men fordi de mangler kompetansen, sier Stig H. Hansen, daglig leder og autorisert regnskapsfører ved Aktiv regnskapsbyrå i Tromsø.

Sikkerhet for det offentlige

Han trekker også frem poenget til Skattebetalerforeningen, nemlig at regnskapsførerne har «fingeren på pulsen», og dermed har gode forutsetninger for å si noe om tilstanden til en bedrift.

– Vi bekrefter allerede i dag opplysninger fra bedrifter til offentlige instanser og det ville vært en kurant måte for det offentlige å sikre seg at utbetalingene er riktige. Vi er allerede ferdig med 2019-regnskapene for en del av kundene våre, og for mange har vi også løpende regnskapsføring og kan dermed gi en status på økonomien svært raskt. Det gir et mye bedre grunnlag enn å bruke sist avlagte regnskap – som er fra 2018, sier Hansen.

Regnskapsføreren mener det er viktig å huske at mye kan ha endret seg fra 2018 til 2019.

– Vi har kunder som har helt andre leiekostnader enn i 2019 fordi de har flyttet til nye og dyrere lokaler. Den økningen i kostnader fremkommer ikke noe sted i avlagte årsregnskap og de vil derfor ikke få dekket det de må i løpende kostnader, avslutter Hansen.