5 gode grunner til å sjekke skatteoppgjøret nøye!

Mandag 22. juni fikk omtrent 2,2 millioner lønnstagere og pensjonister skatteoppgjøret sitt. Før dette har nesten like mange fått skatteoppgjøret, og dermed har i overkant av 4 millioner skattytere fått skatteoppgjøret for 2019.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Nærmere 580.000 av de som har fått skatteoppgjøret har fått restskatt, i gjennomsnitt 19.600. Nær 2,6 millioner har fått i snitt 11.200 tilbake. Omtrent 370.000 lønnstagere og pensjonister har ennå ikke fått skatteoppgjøret. Næringsdrivende har fått utsatt leveringsfrist på skattemeldingen til 31. august.

Ikke fått oppgjøret?

Hvis du ikke har fått skatteoppgjøret ditt, kan det blant annet være fordi:

• Du leverte skattemeldingen på papir
• Du har sendt inn vedlegg til skattemeldingen på papir
• Du er næringsdrivende eller gift med en næringsdrivende
• Du søkte om utsettelse
• Du er tatt ut til tilfeldig kontroll. Skatteetaten tar stikkprøver, og disse er altså tilfeldig valgte skattemeldinger.
• Du er kildeskattyter eller upersonlig skattyter (for eksempel et aksjeselskap). Du får oppgjøret ditt til slutt 23. oktober.

Hvis du ikke fikk skatteoppgjøret ditt 22. juni får du oppgjøret tidligst 15. august. Deretter er det løpende oppgjør frem til 23. oktober.

Medlem og trenger bistand? Kontakt oss!

Vil du bli medlem? Se hva du får som medlem hos oss!

Ifølge Skatteetaten er det, helt generelt, slik at jo mer komplisert skattemelding du har, og jo flere vedlegg, jo lengre tid kan det ta å behandle den.

Endre eller klage?

I de fleste tilfeller kan du endre skattemeldingen selv om leveringsfristen er passert. Du skal for eksempel endre hvis du oppdager feil eller har mottatt nye eller forsinkede opplysninger fra arbeidsgiver, bank, NAV eller andre som er opplysningspliktige. Denne muligheten har du i inntil tre år etter at leveringsfristen gikk ut.

Eksempel: Per oppdager høsten 2020 at han ved fastsettelsen for 2017 ikke har fått fradrag for fagforeningskontingent. Han kan selv endre skatteoppgjøret ved å endre fastsettelsen (legge inn fradraget).

Eksempel: Marion oppdager i juni 2020 at fastsettelsen for inntektsåret 2016 (skattemelding levert i april 2017) er feil, ved at hun hadde glemt å føre opp fradrag for tap ved salg av aksjer. Fordi det har gått mer enn tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen kan hun ikke endre fastsettelsen selv, men må anmode skattemyndighetene om å endre på eget initiativ.

Har du imidlertid mottatt varsel om at Skatteetaten vil endre opplysningene dine og du ikke er enig i de foreslåtte endringene må du begrunne dette i et tilsvar til varselet. Du vil finne mer informasjon om hvordan du skal gå frem i varselet du mottok.

Eksempel: Mona krevde i skattemeldingen fradrag for pendlerutgifter. Skattemyndighetene mente det ikke var grunnlag for fradraget, og satte det til 0 etter å ha tilskrevet Mona. Mona kan ikke selv endre denne delen av fastsettelsen.

Eksempel: Stig er selvstendig næringsdrivende. Han leverte ikke skattemeldingen for inntektsåret 2019 og skattemyndighetene fastsatte derfor grunnlagene ved skjønn. Siden grunnlagene er fastsatt av skattemyndighetene kan ikke Stig selv endre grunnlagene.

Dersom du har mottatt et vedtak fra Skatteetaten om at skattemeldingen din er endret, kan du klage. For å klage må du oppgi nummeret som står på vedtaket.

Klage – formelle krav/innhold

En klage må være skriftlig og fullstendig. Den må inneholde opplysninger om hva klagen gjelder og en begrunnelse. Du må i klagen redegjøre for hva du mener er feil ved fastsettelsen/vedtaket og hvorfor du mener den er feil. Kravene til innholdet i en klage fremkommer av skatteforvaltningsloven § 13-5.

Hvis du leverer en «foreløpig klage» uten å redegjøre nærmere for din påstand, men bare viser til at fastsettelsen/vedtaket må være feil, oppfyller ikke dette lovens krav og vil ikke avbryte klagefristen. Klagen kan sendes elektronisk via Altinn (RF-1117) eller som brev til skattekontoret.

Det er viktig at du i klagen gir skattemyndighetene alle opplysninger som kan ha betydning for fastsettingen. Er du i tvil om hvor mye dokumentasjon som skal vedlegges klagen, kan du i klagen nøye deg med å vise til den dokumentasjonen du har og at denne kan fremlegges dersom skattemyndighetene ønsker det. Dette kan jo særlig være praktisk hvis du har mange bilag.

1 Bruk frivillig retting!

En av grunnene til at man ikke fikk skatteoppgjøret i går er at man kan være plukket ut for kontroll. Dersom du vet at noe mangler eller er feil i skattemeldingen kan det være et godt tips å benytte seg av frivillig retting – før Skatteetaten kommer på banen og etterspør opplysninger. På denne måten kan du unngå straffeskatt!

2 Endringer fra skattemeldingen

Hvis du gjorde endringer i skattemeldingen bør du sjekke om Skatteetaten har vært enig med deg i skatteoppgjøret. Altså: Har fradrag du førte opp kommet med? Har postene du strøk likevel blitt tatt med i skatteoppgjøret?

Du skal ha blitt varslet dersom Skatteetaten har gjort slike endringer. Hvis du fortsatt står på ditt holder det ikke å endre på nytt. Da må du faktisk sende en klage.

3 Legg til det du glemte

Selv om fristen for å levere skattemeldingen gikk ut i april, er det fortsatt ikke for sent å kreve fradrag eller legge til opplysninger. Dersom du nå har kommet på et fradrag du glemte i april, så endrer du det enkelt – og får et nytt skatteoppgjør i løpet av kort tid.

4 Det lønner seg å klage!

Tall fra Skattedirektoratet viser at det ikke er veldig mange som klager – men at av de som faktisk gjør det er det svært mange som får medhold. I årsrapporten for 2019, som nå er publisert på skatteetaten.no, fremkommer det at andelen klager hvor den skattepliktige får medhold er hele 68,7%.

5 Restskatten må betales

Dersom du har fått restskatt må den betales innen fristen. Det gjelder selv om du sender inn klage. Dersom du har fått skatteoppgjøret nå i juni, vil betalingsfristen være over sommeren. Er restskatten over 1.000 kroner deles den i to deler, slik at du slipper å betale alt på en gang.