Økt pågang etter testament

Kombinasjonen koronavirus, ny arvelov og stor usikkerhet rundt fremtiden har skapt en økt pågang etter å få gjennomgått testamentet sitt.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

– Vi tror flere burde ta en sjekk og eventuelt oppdatere testamentet sitt i løpet av året, sier advokat Trond Olsen i Skattebetalerforeningen.

Allerede før koronaviruset begynte å slå inn var det et behov for å gjennomgå testamentet sitt – for dem som har testament. Årsaken er at den nye arveloven inneholder nye regler om arv og om skifte av dødsbo. Les mer om endringene nederst i denne saken.

Mistenker korona-effekt

Men uavhengig av den nye loven, har det kommet inn henvendelser til Skattebetalerforeningen og SBF skatteadvokater som tyder på at den ekstraordinære og usikre situasjonen nå har fått flere til å tenke.

– Uten at det er snakk om svært store tall, så merker vi en distinkt økning i antall henvendelser som gjelder testament. Og vi bistår selvsagt med både å sette opp testament og se over for å sjekke at testamentet er optimalt og i henhold til det som faktisk er reelle ønsker. Det er ikke slik at vi vil anbefale noen å sette opp testament bare fordi tidene nå er urolige, men vi mener dette er klokt uavhengig av hva som skjer ellers i verden.

Også bedriftseiere bør nå vurdere å sikre seg.

– Aksjonæravtaler er noe alle nå bør ha på plass – nær sagt uansett størrelse på bedriften. Vel å merke så lenge man eier sammen med noen andre. Dette er avtaler som gir deg en god forsikring for uforutsette hendelser. Og er det noe vi kan forvente fremover, så er det at noe uforutsett og uønsket kommer til å dukke opp.

Medlem og trenger bistand? Kontakt oss!

Vil du bli medlem? Se hva du får som medlem hos oss!

Slik er den nye arveloven

Den nye arveloven trer i kraft neste år. Det er flere endringer som er verdt å merke seg.

Samboere likevel ikke likestilt

– Etter dagens regler har samboere uten barn ingen arverett etter hverandre, mens samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har begrenset arverett etter hverandre med 4 G (folketrygdens grunnbeløp). Departementet gikk imidlertid imot forslaget om en utvidet arverett for samboere – noe flertallet i justiskomiteen støttet. Dermed ble det ikke endringer her, sier Trond Olsen, advokat i Skattebetalerforeningen.

Når det gjelder samboers rett til å sitte i uskifte, foreslås dagens regler videreført. Det vil si at det som hovedregel kun er samboere med felles barn som har rett til å sitte i uskifte kun med samboernes felles bolig og innbo samt fritidseiendom og bil.

Øker og endrer ordning med pliktdelsarv

Pliktdelsarven til livsarvinger er på 2/3-deler i dag, men er likevel aldri større enn 1 million kroner. I den nye loven videreføres at pliktdelen utgjør 2/3 av arven, men pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). At beløpet knyttes opp mot grunnbeløpet innebærer også at det skjer en årlig justering av minstearven etter hvert som grunnbeløpet stiger. Den særlige beløpsbegrensningen i gjeldende lov på 200.000 kroner for andre livsarvinger enn barn fjernes.

Endringer for ektefeller

Dagens forbud mot å gi bort fast eiendom når lengstlevende sitter i uskifte videreføres ikke. Isteden kommer det en begrensning som innebærer at man kan gi bort fast eiendom, men kun der eiendommen ikke står i misforhold til boet.

I praksis vil gave eller gavesalg av bolig eller fritidsbolig rammes av bestemmelsen, ettersom slike faste eiendommer ofte utgjør den vesentligste verdien i uskifteboet. Hvis gaven kan omstøtes er det en viktig endring at gavens verdi skal tilbakeføres fra gavemottakeren til boet, og ikke som i dag selve gjenstanden.

Nye testamentregler – med mer

Selve signeringen av et testament vil også endre seg i fremtiden. For det første: Den nye loven slår også fast at testamentsvitner ikke må være tilstede samtidig – slik tilfellet har vært frem til nå.

Dernest er det spørsmålet om digital signatur. Dette er ikke tillatt i dag, og er det heller ikke i den nye loven. Imidlertid har politikerne varslet at dette er noe de kommer til å se nærmere på. Så i fremtiden kan det endre seg.

Andre endringer som er verdt å merke seg, er at det gis en åpning for at lengstlevende ektefelle som har inngått gjensidig testament og som etter loven ville ha full arverett etter førstavdøde, fritt kan endre testamentet med mindre testamentet klart gir uttrykk for at testasjonskompetansen er begrenset.