Nina S. Funnemark ny skattedirektør: – På tide at en kvinne fikk jobben

Da det skulle ansettes ny skattedirektør falt valget på en kvinne som trodde hun var ferdig med Skatteetaten for drøye to år siden. Navnet hennes har vært nevnt i forbindelse med toppjobben i skatte-Norge i lang tid. Men det var først midt under pandemien at jobben faktisk ble hennes.

Nina Schanke Funnemark gikk fra Skatteetaten til å bli administrerende direktør i Statens lånekasse for utdanning – eller Lånekassen – i 2018. Da hadde hun hatt stillingen som assisterende skattedirektør i tre år, fra 2015 til 2018.

Veien opp ble blokkert av daværende skattedirektør – men da han sluttet for å overta sjefsstolen i NAV – var veien kort tilbake for Funnemark.

Trukket tilbake av utfordringer

– Jeg trodde ikke at jeg skulle komme tilbake da jeg sluttet for å begynne som administrerende direktør i Lånekassen. Da jeg gikk ut døren for snart 2,5 år siden, trodde jeg at jeg hadde hatt min siste dag i Skatteetaten, sier den nyansatte skattedirektøren.

– Hva var det som gjorde at du ville ha denne jobben?

– Jeg kjenner Skatteetaten godt og jeg kjenner oppgavene til etaten godt etter å ha jobbet her i lang tid. Jeg vil vel si at det er en kombinasjon av samfunnsoppdraget til Skatteetaten, fagområdet og lederutfordringene som gjorde at dette ble fristende for meg. Og spesielt må jeg da trekke frem det faglige i samspill med ledelse som er utfordringer som fristet.

– Hva tenker du om at du er første kvinne som har jobben som skattedirektør?

– Jeg tenker at det var på tide, uavhengig av hvem som hadde fått jobben. Det var mange dyktige kvinner som var i posisjon til å få stillingen. Og hvis du ser på Skatteetatens toppledelse, så finner vi mange dyktige kvinner også der. I ledergruppen er det faktisk et flertall kvinner nå.

– Vi er jo skattyternes egen forening. Har du en hilsen du kunne tenke deg å gi til alle landets skattytere?

– Jeg vil si at jeg veldig glad for at de aller, aller fleste ønsker å handle riktig og ønsker å betale det de skal – og jeg håper de fortsatt kommer til å gjøre det.

Lettere å være næringsdrivende

Vi har fått en halvtime på telefon med henne. Telefon fordi vi er midt i en pandemi. Det er like før Oslos byrådsleder skal kunngjøre at hovedstaden igjen får svært strenge smittevernstiltak. For Nina Schanke Funnemark er det andre utfordringer som i all hovedsak venter.

– Hva vil du si er de største utfordringene for Skatteetaten de neste årene?

– Skatteetatens portefølje har vokst de siste årene, og i den brede porteføljen ligger det også flere utfordringer. Vi har for eksempel akkurat tatt over ansvaret for innkrevingen fra kemneren, og det blir derfor viktig å sikre at vi får en helhetlig innkreving. Vi skal også sørge for høy grad av etterlevelse og sørge for at våre samarbeidspartnere og andre som bruker våre data får tall som er av høy kvalitet.

– Din forgjenger var veldig internasjonalt orientert. Du har ikke nevnt det som en del av utfordringene – vil det si at du toner det aspektet ned?

– Nei, det vil det ikke. Internasjonal beskatning er alltid viktig. Mye av det vi fokuserer på når det gjelder næringslivsbeskatning vil i aller høyeste grad også handle om internasjonal beskatning.

– Hvordan kan Skatteetaten gjøre det lettere å være næringsdrivende i Norge?

– Generelt sett skal vi hele tiden utfordre oss selv og fornye oss. En viktig del av det blir å jobbe aktivt for å forenkle for næringsdrivende. Her jobber vi for å få det vi kaller digital samhandling i sanntid. Vi jobber mot et mål der næringsdrivende kan få en problemstilling avklart i det en transaksjon skjer. Vi er ikke der nå, men vi har flere prosjekter som skal drive oss fremover i den retningen. Vi ser blant annet på mva-meldingene og ser på muligheter for å gjøre denne bedre. Vi skal informere bedre i forbindelse med levering av meldingene og vi jobber også med å forenkle den juridiske veiledningen. I tillegg ser vi på dette med løpende digital samhandling – altså at du som næringsdrivende får klarhet i spørsmål ved levering eller kort tid etter.

– Hvordan opplever du samarbeidet med næringslivsorganisjoner og samarbeidspartnere som Skattebetalerforeningen?

– Jeg har ikke vært med på dette samarbeidet på en stund, men jeg mener at det er viktig for oss i Skatteetaten å være lydhøre. Vi skal høre på næringslivet og interesseorganisasjoner fordi vi må forstå hvor utfordringene ligger og fordi vi er avhengige av å få gode forslag til forbedringer.

Svart arbeid koster

– Svart arbeid koster samfunnet milliardbeløp hvert år. Hvilken rolle har Skatteetaten i kampen mot svart arbeid og hvilke grep kan dere ta?

– Vi har helt åpenbart en sentral rolle i dette arbeidet. Vårt arbeid for at aktører skal betale riktig skatt og sikre etterlevelse av skattereglene er sentrale elementer i kampen mot svart arbeid. Et grunnleggende grep i så måte er å jobbe med analyser for å finne ut hvor risikoen er størst, sier den nyansatte skattedirektøren.

– Noe av det viktigste vi gjør bortsett fra dette er å bygge opp under ulike typer seriøsitetsinformasjon. Vi skal tilrettelegge for at forbrukere og bedrifter får den informasjonen de trenger for å ta riktige valg når de for eksempel skal velge håndverkere.

Ett av prosjektene Funnemark trekker frem er «Tett på» – som er rullet ut i en rekke kommuner. Her prøver Skatteetaten å påvirke forbrukere til å velge rett.

– I det prosjektet ringer vi forbrukere som har sendt byggesøknad og gir råd til hvordan de kan kontrollere at entreprenøren har alle papirene i orden. Vi har også sørget for å åpne for søk i konkursregisteret, slik at du kan sjekke også der.

Slik skal skattytere likebehandles

Nina Schanke Funnemark har lang fartstid fra Skatteetaten. Mye av den erfaringen kommer godt med når hun nå skal lede og sørge for at alle trekker i samme retning og at vi som skattebetalere behandles likt.

– Du startet din karriere på Oslo likningskontor som saksbehandler, og har sikkert selv opplevd at det er lang vei fra saksbehandlernivå og opp til ledelsen. Har du noen tanker om hvordan du skal få flere av dine kollegaer til å likebehandle skattyterne sett i lys av at regelverket er så komplisert?

– Først må jeg si at det er et klart mål å jobbe for likebehandling. Samtidig er det et komplisert regelverk – som også stadig er i endring. Det gjør dette til en utfordrende jobb, sier Funnemark.

– Jeg mener at vi må ha en tydelig kvalitetssikring gjennom våre systemer og vi må ha en tydelig føring på faglige verktøy, vi må skape møteplasser for å utveksle informasjon og erfaringer og vi må ha en synliggjøring også utad av hvordan regelverket skal praktiseres. Vi må også ha rutiner som er med på å sikre likebehandling i praksis. Et annet ord som skal brukes på dette er å være forutsigbar. Det å ha en forutsigbarhet rundt vår saksbehandling er også med på å skape en likebehandling.

– Vil du si at Skatteetaten har vært gode nok på dette i de siste årene?

– Dette er et felt man alltid kan bli bedre på, og det er ikke noe unntak for oss. Vi skal alltid strekke oss etter å blir bedre.

Flere skal sjekke skattemeldingen

– Skattemeldingen har blitt veldig enkel for de fleste lønnsmottakere – som da velger stilltiende aksept. Er det greit eller ønsker dere å gjøre mer for å få den enkelte til å kontrollere skattemeldingen?

– Det er viktig at den enkelte skattyter har en bevissthet rundt sin egen skattemelding. Og der har vi gjort oss noen interessante erfaringer med den nye skattemeldingen vi lanserte i år. De siste årene har vi sett at 7 av 10 skattytere har benyttet seg av stilltiende aksept og altså ikke bekreftet at de har sett gjennom skattemeldingen. Med den nye skattemeldingen ser vi nå at disse tallene er snudd. Nå er det slik at 7 av 10 leverte skattemeldingen – altså var det kun 3 av 10 som brukte leveringsfritaket. Vi tror det skyldes muligheten til å få tidligere skatteoppgjør, som du kun kan få dersom du leverer. Det er et steg på veien at færre bruker leveringsfritaket, men vi må fortsette å jobbe for at flere sjekker egen skattemelding.

– Vi opplever at skattytere primært får enkle råd som ofte er til fordel for staten provenymessig. Bør skatteetaten etter ditt syn også opplyse om det som er fordelaktig for skattyter når de mottar et spørsmål som åpner for det?

– Vår oppgave er å fastsette riktig skatt. I skattemeldingen jobber vi for å sørge for at du har lagt inn riktige tall. I etterkant av at du har gjort din del av jobben gjennomfører vi også flere rettighetskontroller – der vi sjekker at du får det du har krav på, slik det ligger i navnet på kontrollene. Samtidig må jeg si at vi ikke driver med skatterådgivning.

Kutte klagetid

– Behandlingstiden for klagesakene som går til skatteklagenemnda er ikke akseptabel. Hva kan dere gjøre for å redusere denne behandlingstiden?

– Vår rolle her er å tilrettelegge for at de administrative prosessene skal gli så lett som mulig. Vi har en administrativ oppfølging av sekretariatet – ikke en faglig. Skatteklagenemnda skal være uavhengig av oss. Vi følger imidlertid opp og har tett dialog i arbeidet med sakene.

– Skatteetaten har et ansvar for saksbehandlingstiden i den forstand at klagesaker skal sendes over til sekretariatet og avgjøres der. Vi ser fortsatt at saker blir liggende før de sendes over og at det gjøres for mye arbeid på sakene før sekretariatet får dem. Hva kan gjøres her?

– Som følge av lange saksbehandlingstider ble det gjennomført et klageprosjekt for blant annet å effektivisere saksbehandlingen på skattekontorene, og iverksatt flere tiltak på skattekontorene som forventes å redusere saksbehandlingstiden. Skattekontorene har i tillegg tilpasset redegjørelsene i sakene til sekretariatets behandling, noe som også effektiviserer arbeidet i Sekretariatet for Skatteklagenemnda.