Skattebetalerforeningen sendte i april et brev til Finansdepartementet hvor vi ba om at beløpsgrensen for aktivering på saldo ble hevet. Det tok under en måned, så kom svaret.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Ville doble grensen
Skattebetalerforeningen mente at en dobling av grensen, som har vært uendret siden 1992, ville være en fornuftig justering og fjerne administrative byrder for næringsdrivende og regnskapsførere.
Det mener ikke Finansdepartementet.
I brevet til Skattebetalerforeningen skriver Finansdepartementet at dette spørsmålet ble vurdert i forbindelse med «Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt», men at svaret den gang – som nå – er nei:
– De teknologiske forbedringene innen håndtering av regnskap og skatt tilsier at de administrative byrdene ved å føre driftsmidler på saldo og beregne avskrivninger, har blitt mindre over tid. Videre kan det antas at risikoen for omgåelse ved at større investeringer deles opp for å få hele investeringen direkte utgiftsført, øker med et høyere grensebeløp, skriver Finansdepartementet i svarbrevet.
Fått nei før
Og det føyer seg inn i rekken av avslag fra departementet når det gjelder beløpsgrensen. Spørsmålet har vært oppe flere ganger de siste årene, og Finansdepartementet har ikke latt seg rikke.
Utvalget som leverte rapporten i 2015 mente at det burde ha blitt betraktelig enklere å håndtere 15.000-grensen enn tidligere, og avviste blankt innspill om å heve grensen:
«Etter utvalgets vurdering er det lite som tyder på at de administrative kostnadene ved avskrivningsreglene har økt siden 1992. Snarere tvert imot.»
Lite imponert
– Jeg synes det er skuffende at Finansdepartementet ikke ser at dette er et forenklingstiltak for regnskapsførerbransjen og for næringsdrivende. Uavhengig av hvor gode regnskapssystemene er så skal dette både forstås, følges opp, og kontrolleres av den næringsdrivende, sier Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.
– I tillegg synes jeg det er trist å lese begrunnelsen til Finansdepartementet. De sier rett ut at risikoen for omgåelser og uriktig saldo-føring øker med et høyere grensebeløp. Det er oppsiktsvekkende og trist at departementet har slike tanker om norsk næringsliv. Vi i Skattebetalerforeningen hjelper flere tusen næringsdrivende med å forstå regelverket hvert eneste år. Vår erfaring er at så å si alle – både næringsdrivende og deres hjelpere – kun prøver å forstå et komplisert regelverk og rapportere på korrekt måte, fortsetter Hegdahl.
– Departementets holdning til næringslivet er preget av ubegrunnet mistenksomhet og mistro, og det er ikke et godt utgangspunkt for konstruktive samtaler og regelverksutvikling.