Regjeringen foreslår i en høring at det innføres et eget jobbfradrag for unge – under 30 år.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Modellen regjeringen skisserer vil innebære en skattelette for om lag 200 000 unge på mer enn 4 000 kroner, mens om lag 100.000 unge vil få mellom 2.000 og 4.000 kroner i skattelette.
Lave inntekter
– Fradraget slik det er skissert vil i snitt gi skattelette på inntil 20 prosent til unge med lave og middels inntekter. I tillegg til å gi unge mer å rutte med vil det styrke insentivene til å jobbe. Både skatteletten i seg selv og effekten på arbeidsmarkedet vil kunne bidra til redusert ulikhet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).
Fradraget gjelder skattepliktig lønns- og næringsinntekt. Det skal likevel gjelde for blant annet foreldrepenger og sykepenger. Fradraget skal innrettes slik at det i hovedsak kommer de med lave inntekter til gode.
Dersom forslaget blir vedtatt, vil fradraget redusere skatteinntektene med om lag 1,5 milliarder kroner. Departementet vil komme tilbake til fradragsbeløpets størrelse og den nærmere innretningen av fradraget i statsbudsjettet for 2022. Høringsfristen er 31. juli 2021.
Slik er fradraget tenkt lagt opp
I høringsnotatet skriver Finansdepartementet at jobbfradraget kan gis som et prosentvis fradrag i alminnelig inntekt, inntil en når et maksimalt fradragsbeløp fastsatt av Stortinget i det årlige statsskattevedtaket. Fradraget kan deretter holdes flatt, før det trappes ned med en viss prosentsats når inntekten overstiger et nærmere bestemt nivå. På denne måten kan jobbfradraget innrettes særlig mot lavere arbeidsinntekter og dermed påvirke overganger fra trygd til arbeid.
For å rette fradraget mot unge i yrkesaktiv alder foreslår departementet at fradraget avgrenses til personer som er 17–29 år ved utgangen av inntektsåret.