Skatteoppgjøret klart for mange: Du kan fortsatt gjøre viktige endringer!

 

Skatteoppgjøret har allerede kommet for en god del mennesker. 24. juni kommer det for de aller fleste, og skattepengene er sannsynligvis på konto i god tid før sommerferien.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Men visste du at en regelendring fra 1. januar 2017 medfører at du selv kan endre opplysninger i «tidligere leverte» skattemeldinger i tre år etter leveringsfristen for skattemelding? Det vil si at du fortsatt kan endre skattemeldingen for 2020, 2019 og 2018 – og dermed kan du kanskje kreve fradrag du har glemt, og på den måten få mer tilbake på skatten enn du trodde.

Reglene gir deg også en god mulighet til å rette opp feil fra tidligere eller legge til opplysninger du ikke var klar over skulle være levert i skattemeldingen – som for eksempel inntekt eller formue fra utlandet og/eller kryptovaluta.

Eksempel: Marion oppdager i juni 2022 at fastsettelsen for inntektsåret 2018 (skattemelding levert i april 2019) er feil, ved at hun hadde glemt å føre opp fradrag for tap ved salg av aksjer. Fordi det har gått mer enn tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen kan hun ikke endre fastsettelsen selv, men må anmode skattemyndighetene om å endre på eget initiativ.

Eksempel: Per oppdager høsten 2021 at han ved fastsettelsen for 2018 ikke har fått fradrag for fagforeningskontingent. Han kan selv endre skatteoppgjøret ved å endre fastsettelsen (legge inn fradraget).

Eksempel: Simon oppdager i juni 2020 at ligningen for inntektsåret 2016 (selvangivelsen levert i april 2017) er feil, ved at han hadde glemt å føre opp fradrag for tap ved salg av aksjer. Simon kan ikke endre skatteoppgjøret selv.

Hva bør du sjekke?

Dette er eksempler på punkter som bør sjekkes:

• Har fradrag du førte opp kommet med?
• Har postene du strøk blitt tatt med i skatteoppgjøret?
• Har skattekontoret fordelt gjeld og gjeldsrenter, formue og inntekt av fast eiendom mellom deg og den du eier sammen med, slik dere hadde ført opp i skattemeldingen?
• Har formuesgjenstander (bil, båt, hus) du solgte i løpet av året sneket seg med i skatteoppgjøret?
• Har du fått fradrag for skatt betalt i utlandet, eller annet fradrag pga. inntekts-/formuesforhold i utlandet?

Unntakene

Det er riktignok noen unntak fra regelen om at du selv kan gjøre endringer. Hvis saken er, eller har vært, til behandling hos skattemyndighetene har du ikke mulighet for å endre selv. Dette gjelder hvor det er varslet om at fastsettingen er under kontroll, eller hvor grunnlaget tidligere er fastsatt av skattemyndighetene.

Eksempel: Mona krevde i skattemeldingen fradrag for pendlerutgifter. Skattemyndighetene mente det ikke var grunnlag for fradraget, og satte det til 0 etter å ha tilskrevet Mona. Mona kan ikke selv endre denne delen av fastsettelsen.

Eksempel: Stig er selvstendig næringsdrivende. Han leverte ikke skattemeldingen for inntektsåret 2020 og skattemyndighetene fastsatte derfor grunnlagene ved skjønn. Siden grunnlagene er fastsatt av skattemyndighetene kan ikke Stig selv endre grunnlagene.

Dersom din endring av tidligere fastsetting blir tatt til følge vil du få tilgodebeløpet utbetalt uten at det fattes noe skriftlig vedtak.

Dersom skattemyndighetene helt eller delvis ikke tar kravet om endring til følge, skal det fattes et begrunnet vedtak. Du vil da ha anledning til å påklage vedtaket til skatteklagenemnda.

Hvis du må klage

Hvis du etter å ha kontrollert skatteoppgjøret oppdager at skattekontoret har fraveket dine tall i skattemeldingen og dermed endret skattegrunnlaget, må du vurdere om fastsettelsen skal påklages. Har skattekontoret fattet et vedtak i en endringssak hvor du ikke har fått medhold, kan du også påklage dette vedtaket.

Hovedregelen er at det bare er den som vedtaket retter seg mot som har klagerett. Det er likevel slik at også andre som er endelig ansvarlig for den skattepliktiges skatt har klageadgang. Det er i denne sammenheng ikke nok at en er solidarisk ansvarlig for skatten, dersom en kan kreve regress hos andre. Deltakerfastsatte selskap har slik klagerett siden de kan gjøres ansvarlig for den enkelte deltakers skatt.

Av praktiske hensyn kan aksjeselskap, deltakerfastsatt selskap og boligselskap klage på vedtak som gjelder verdien på aksjer og formue og inntekt i selskapene.

Hvem skal du klage til

Den formelle hovedregel er at klage skal behandles av overordnet forvaltningsorgan. Når det gjelder klage på vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift skal imidlertid klagen behandles av Skatteklagenemnda.

Klagen skal sendes til det organet som har truffet enkeltvedtaket som påklages. Det er likevel fortsatt slik at klage på vedtak fra skattekontor kan sendes til hvilket som helst skattekontor.

En klage må være skriftlig og fullstendig. Den må inneholde opplysninger om hva klagen gjelder og en begrunnelse. Du må i klagen redegjøre for hva du mener er feil ved fastsettelsen/vedtaket og hvorfor du mener den er feil. Kravene til innholdet i en klage fremkommer av skatteforvaltningsloven § 13-5. Hvis du leverer en «foreløpig klage» uten å redegjøre nærmere for din påstand, men bare viser til at fastsettelsen/vedtaket må være feil, oppfyller ikke dette lovens krav og vil ikke avbryte klagefristen.

Klagen kan sendes elektronisk via Altinn (RF-1117) eller som brev til skattekontoret.

Det er viktig at du i klagen gir skattemyndighetene alle opplysninger som kan ha betydning for fastsettingen. Er du i tvil om hvor mye dokumentasjon som skal vedlegges klagen, kan du i klagen nøye deg med å vise til den dokumentasjonen du har og at denne kan fremlegges dersom skattemyndighetene ønsker det. Dette kan jo særlig være praktisk hvis du har mange bilag.

At saken belyses best mulig er viktig. Hvis saken senere ender i rettsapparatet vil retten vurdere fastsettingsvedtaket ut fra de opplysningene skattemyndighetene hadde tilgjengelig da vedtaket ble fattet. Retten kan ikke ta hensyn til nye opplysninger som du først legger frem under domstolsbehandlingen.

Klagefrist

Den generelle klagefristen er 6 uker. Fristen gjelder fra melding om enkeltvedtak har kommet frem til klageren. Dersom du er avhengig av å få opplysninger fra skattemyndighetene for å klage gjelder en utsatt frist, slik at klageren kan sende inn klage innen seks uker etter at skattemyndighetene har sendt de nødvendige opplysninger. Bestemmelsen antas blant annet å kunne være praktisk i tilfeller hvor tredjeparter som er medansvarlige for den skattepliktiges skatt, vil klage på et vedtak.

For å overholde klagefristen holder det at klagen er sendt (poststemplet hvis du sender brev) samme dag som fristen går ut. Det er ikke noe krav at klagen skal ha kommet fram til skattemyndighetene innen fristen.

Rekker du ikke å få sendt inn klagen før fristen går ut, kan du be om utsettelse. Det er imidlertid viktig at en slik forespørsel sendes skattekontoret innen klagefristens utløp. Skattekontoret har i de fleste tilfeller en lovpålagt plikt til å varsle om endring av fastsettingen. Likevel skjer det at skattemyndighetene stryker fradragsposter eller forhøyer inntektsposter uten å varsle deg. I så fall løper klagefristen fra det tidspunkt du ble klar over endringen. Husk at klagen må sendes innen seks uker fra du oppdaget feilen, men ikke senere enn fem år etter inntektsåret det gjelder.

Har du behov for flere opplysninger fra skattekontoret før du klager, er klagefristen seks uker etter at skattekontoret sendte de nødvendige opplysninger. Det forutsetter at du virkelig har behov for ytterligere opplysninger for å kunne klage. Mener skattekontoret at du har hatt tilstrekkelig opplysninger, løper ingen utsatt klagefrist.

Restskatt må betales

Til slutt: Skatteoppgjøret viser om du har betalt for mye eller for lite skatt. Penger tilbake får du, med renter, i løpet av få dager. Dersom du får restskatt, må du betale denne selv om du klager på skatteoppgjøret.

Fikk du over 1 000 kroner i restskatt, deles summen opp i 2 fakturaer. Hvis betalingsfristen din er på en lørdag eller søndag, kan du betale innen mandagen (første virkedag) etter fristen.

Du må betale restskatten selv om du har endret etter fristen for skattemeldingen eller klaget. Hvis du ikke betaler restskatten i tide, løper det forsinkelsesrenter ved forfall frem til du betaler.

Hvis restskatten er på under 1.000 kroner, er fristen for å betale 3 uker etter at skatteoppgjøret var klart.