Illustrasjon: Skatteetaten
I et notat sendt til Finansdepartementet foreslår Skatteetaten innstramminger i ordningen om frivillig retting (skatteamnesti). – Et interessant utgangspunkt, synes finansminister Jan Tore Sanner (H).
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Skattedirektoratet skriver at de mener reglene om frivillig retting bør videreføres, men «med noen viktige endringer».
– De viktigste endringene vi anbefaler er en justering av bevisreglene, slik at tilleggsskatt vil være konsekvensen når det er sannsynlig at rettingen ikke kan anses som frivillig. Videre foreslår vi en reduksjon av antall år du kan foreta frivillig retting for, samt innføring av en helt ny fritaksregel der Skatteetaten gis myndighet til å beslutte konkrete tidsbegrensede amnesti, forteller skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Dette vil SKD endre
Beviskravet. Skattedirektoratet foreslår å senke beviskravet i saker om frivillig retting. Det vil gjøre det enklere for skattemyndighetene å avskjære straffrihet når rettingen skjer fordi skattyter ønsker å komme straffesak i forkjøpet. I dag må skattemyndighetene bevise utover enhver rimelig tvil at vilkårene for frivillig retting ikke er oppfylt i grove skatteunndragelsessaker. Vi foreslår at Skatteetaten fremover må sannsynliggjøre at rettingen ikke kan anses som frivillig.
Tidsbegrensning. Forslag om innføring av tidsbegrensning på tre år for å korrigere feil uten at det ilegges tilleggsskatt. I dag er fristen 10 år. Treårsfristen samsvarer med skattepliktiges adgang til å rette på egenhånd. Dette reduserer samtidig mulighetene i tid for de som eventuelt spekulerer i ordningen om frivillig retting. Forslaget innebærer at rettinger for inntektsår utenfor fristen ikke blir straffefrie som i dag, men at det eventuelt kan gis redusert tilleggsskatt der den skattepliktige har bidratt til saksopplysning gjennom erkjennelse.
Fritaksregel. Innføring av en ny regel om at Skatteetaten kan gi tidsbegrensede amnesti.
I notatet beskrives forslaget til regelendringer på følgende måte:
«Justeringen i bevisreglene gjør det enklere for skattemyndighetene å avskjære straffrihet når en retting ikke kan anses som frivillig. Dersom gjeldende ordning med frivillig retting videreføres anses det som helt nødvendig å justere bevisreglene for å unngå saker som strider mot den allmenne rettsfølelsen, uavhengig av om øvrige regelverksforslag gjennomføres.
Forslaget om å redusere antall år (tentativt tre, alternativt fem år) en kan foreta frivillig retting for, innebærer at rettinger for inntektsår utenfor fristen ikke blir straffrie som i dag, men at det eventuelt kan gis redusert tilleggsskatt der den skattepliktige har bidratt til saksopplysning gjennom erkjennelse («strafferabatt/tilståelsesrabatt»).
Innføring av en ny regel om at Skatteetaten kan gi tidsbegrensede amnesti er begrunnet i behov for effektive virkemidler for å øke etterlevelsen på områder som skattemyndighetene ser at det gjøres mye feil. En amnestiregel gir både en klarere hjemmel – og et styrket virkemiddel – for bruk av egenendringsadgangen og variert virkemiddelbruk.»
Får inn mer informasjon
Økt informasjonsutveksling om skatt mellom landene er en av grunnene til at Skatteetaten foreslår å stramme inn regelverket for frivillig retting. Gjennom ordningen frivillig retting, også kjent som skatteamnesti, kan du i ettertid melde fra om formue og inntekt som du ikke har oppgitt til skattemyndighetene.
– Skattemyndighetene får i dag betydelig mer informasjon fra utlandet enn tidligere og denne informasjonstilgangen ventes å øke ytterligere, sier Schanke Funnemark.
I dag er det slik at de som får innvilget frivillig retting, må betale skatten de skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse.
– Reglene om frivillig retting er noe som opptar mange i samfunnsdebatten og i Skatteetaten. Vi betaler alle skatt og har et forhold til dette. Skattesystemet må oppfattes som rettferdig og er avhengig av tillit i samfunnet. Det er mange viktige hensyn som skal ivaretas når man ser på en eventuell fremtidig ordning, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
– God ordning
– Skatteetatens standpunkt har vært at frivillig retting i hovedsak er en god ordning som gir folk muligheten til å oppgi skjult inntekt og formue i Norge og utenfor landet. Skatteetatens utredning og våre erfaringer med ordningen og dens regelverk har vist at det er behov for innstramninger. Slike prosesser er vanlige i vårt arbeid med skatteforvaltningen. Samtidig er det både viktig og nødvendig at det hele tiden er debatt om regelverk knyttet til skatt og avgift. Det bidrar til å belyse ulike sider av regelverket og endre dette i tråd med samfunnsutviklingen. Det er positivt, sier skattedirektøren.
Finansdepartementet har mottatt notatet, og finansminister Jan Tore Sanner synes det er «interessant», og mye tyder derfor for at notatet kan bli lagt til grunn når departementet skal sende et forslag på høring.
– Finansdepartementet starter nå arbeidet med å endre ordningen med frivillig retting. De senere årene har åpenhet og informasjonsutveksling mellom land på skatteområdet økt betydelig. Det gjør at vi har et behov for å stramme inn ordningen. Jeg har merket meg forslagene til innstramminger i ordningen som Skattedirektoratet kommer med og synes dette er et interessant utgangspunkt, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).