Hva er de viktigste skattegrepene dere vil ta for næringsdrivende i kommende stortingsperiode?
Rødt mener at selskaper som går med overskudd, burde bidra mer til å finansiere den felles infrastrukturen og velferden enn de gjør i dag etter 8 år med kutt i selskapsskatten. Vi ønsker også å innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraftanlegg.
Hva er de viktigste skattegrepene dere vil ta for vanlige skattytere i kommende stortingsperiode? + Bør skattenivået i Norge økes, holdes uendret eller reduseres?
Rødt mener at det samlede skatte- og avgiftsnivået bør økes, etter at har blitt kutta med over 60 mrd. kroner de siste 20 årene. Men vi mener dette bør gjøres på en rettferdig måte, og vil jobbe for et mye mer progressivt skatte- og avgiftssystem. der de med høye inntekter og store formuer betaler (mye) mer, uten at det rammer personer med lave og vanlige inntekter.
Det vil si blant annet økte bunnfradrag, kutt i moms og andre flate avgifter som folk flest betaler, differensiere avgifter mer der det er mulig, og vesentlig høyere skatt på arv, formue, sekundærboliger m.m. Økte klimaavgifter kommer vi ikke bort fra, og de vil ramme urettferdig, bl.a. for de som bor på steder der man er avhengig av å kjøre egen bil.
Vi har derfor også tatt til orde for å lage en tilbakebetalingsordning, eller en klimarabatt, der man øker CO2-avgifta og at denne økte inntekten i sin helhet betales tilbake til befolkningen.
Bør en skattyter som tjener 600.000 kroner skatte mer, like mye eller mindre enn i dag? + Hvem – om noen – bør betale mindre skatt enn i dag?
Vi mener personer som tjener mindre enn om lag 600.000 kroner/6G (om lag 75 pst. av skatteyterne) bør betale færre avgifter og litt mindre skatt. I Rødts alternative skatteopplegg øker vi derimot skatten for personer med millioninntekt, de med over 10 millioner kroner i nettoformue og de som mottar store aksjeutbytter.
Trenger vi arveavgiften?
Ja. Rødt ønsker å gjeninnføre arveskatt, og mener det haster å gjøre noe med den kraftige formuesopphopningen som skjer på toppen av det norske samfunnet, der en stor del av landets aller rikeste nå er arvinger. Vi vil ha en ny og bedre modell enn den som ble fjernet fra 2014, med et bunnfradrag i størrelsesordenen 5 mill./50G, og flere trinn med økende satser for de virkelig store formuene.
Tallmaterialet vi har hentet inn, viser at en slik modell vil være svært målrettet, slik at bare om lag 1-2% av de som arver vil måtte betale.
Relatert innhold
