Det er på tide å spørre seg selv om hvitvaskingsreglene fungerer etter intensjonen, skriver Per-Ole Hegdahl.
Innlegget er på trykk i Finansavisens regnskapsbilag, R, 14.september 2021
Hvitvaskingsloven har til formål å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering, noe alle seriøse næringsdrivende applauderer. Men når reglene blir svært kompliserte å etterleve og manglende etterlevelse sanksjoneres med betydelige bøter må det være lov å stille spørsmål ved om vi oppnår det vi ønsker.
Hvitvaskingsregelverket gjelder blant annet for tjenestetilbydere som autoriserte regnskapsførere, revisorer og advokater. Disse profesjonene sitter tett på kundene sine og har gjennom dette gode forutsetninger for å avdekke forsøk på hvitvasking.
Det er Finanstilsynet som har tilsynet med regnskapsførere og revisorene, mens advokatene er underlagt tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Hvert år jobber både Finanstilsynet og bransje- og interesseorganisasjoner som Skattebetalerforeningen og andre med å forklare hvordan reglene skal forstås og praktiseres. Det er laget drøssevis med skjemaer og kontrollrutiner og det det er ikke minst utarbeidet kurs. Alt med det formålet å gjøre regnskapsførere, revisorer og advokater i stand til å etterleve hvitvaskingsregelverket.
Det å forebygge hvitvasking er selvsagt en alvorlig og viktig oppgave. Men dagens ordning har noen iboende svakheter som gjør at den ikke fungerer optimalt.
Sjekklister blir sovepute
De harde fakta er at regnskapsførerne melder inn rundt 60 mistenkelige transaksjoner i året til Økokrim. Revisorene ligger på mellom 40 og 50 innmeldte forhold. Det er umulig å fastslå regnskapsbransjens totalkostnader med å etterleve hvitvaskingsregelverket – og på den måten vurdere kostnader opp mot hva som er avdekket – men at bransjen og kontrollmyndighetene bruker mye penger og ressurser på etterlevelse kan ikke være tvilsomt.
Mange av regnskapsvirksomhetene som vi er i kontakt med sliter med å forstå hvitvaskingsregelverket og hvordan dette skal etterleves i praksis. Forslag til rutinebeskrivelser og sjekklister tilbys av flere aktører, men når sjekkpunktene blir mange nok reduseres dessverre ofte «jakt-instinktet». Mange tenker at bare sjekklisten er krysset ut, så er pliktene gjennomført.
Og her er vi ved kjernen i det vi ser på som problematisk.
Hvitvaskingsrutinene som både regnskapsførere og revisorer er pliktig til å ha på plass skal bidra til at det blir både mulig og enklere å avdekke forsøk på hvitvasking. At det stilles krav om at du skal kjenne din kunde og ha rutiner for å avdekke økonomisk kriminalitet er greit. Men at mindre regnskapsvirksomheter skal bruke betydelige ressurser på omfattende rutinebeskrivelser kan i verste fall virke mot sin hensikt.
Blir kontrollhandlingene og sjekklistene for mange og omfattende kan det resultere i at sjekklister og rutinebeskrivelser fungerer som soveputer for den kontrollhandlingen de er ment å være til hjelp for.
Finanstilsynet for ensporet?
Regnskapsførere og revisorer er underlagt autorisasjon for å utøve sitt yrke. Autorisasjonen henger høyt og kan fratas hvis regelverket ikke følges. Å frata autorisasjonen skal mye til. Samtidig synes det ikke å være særlig problematisk for Finanstilsynet å ilegge bøter for brudd på regelverket og på den måten velte store kostnader over på den kontrollerte tjenestetilbyderen og deres kunder.
Et eksempel er tilsynets vedtak om overtredelsesgebyr datert 25. feb. 2021. Tilsynet var rettet mot et enkeltpersonforetak med 1,3 MNOK i omsetning og med 1 innleid medarbeider i tillegg til virksomhetsutøver. I rapporten opplyses det at:
«Tilsynet avdekket en rekke brudd på foretakets plikter etter hvitvaskingsregelverket, herunder mangler ved utarbeidelse av virksomhetsinnrettet risikovurdering, og rutiner og utførelsen av kundetiltak.»
Finanstilsynet skriver videre at gjennom regnskapsførerloven er regnskapsfører underlagt regelverk som skal sikre styring og kontroll av risiko og oppdragsutførelse:
«For at denne risikoen skal håndteres på forsvarlig måte i samsvar med hvitvaskingsloven, må regnskapsfører ha oppmerksomhet rettet mot dette området, prioritere arbeidet og sette av tilstrekkelig med ressurser.»
Boten som ble utferdiget var på 20.000 kroner. Samtidig sier Finanstilsynet ikke noe om at de manglende rutiner faktisk ville avdekket hvitvaskingsforsøk. At regnskapsfører kanskje hadde god kjennskap til sine kunder, synes heller ikke å ha vært noe tema. I praksis ville derfor regnskapsfører unngått boten hvis han bare hadde lastet ned et skjema og krysset «alt ok».
Spill på lag!
Og da er vi tilbake til det jeg mener er til besvær; nemlig et komplisert regelverk som gir behov for omfattende rutinebeskrivelser, en masse sjekklister og nødvendig deltagelse på kurs. Alt dette primært for å lage rutinebeskrivelser – som i verste fall fungerer som soveputer for det egentlige og viktige formålet.
Regelverket er komplisert. Derfor mener vi at Finanstilsynet i større grad burde veilede og bidra til at enklere rutiner og sjekklister kom på plass, fremfor å sanksjonere. Det overordnede målet må være at alle mistenkelige forhold avdekkes og rapporteres, og da bør myndigheter og bransje i større grad spille på lag og sammen bidra til at enkle rutinebeskrivelser kom på plass hos den rapporteringspliktige.