Jonas Gahr Støre (A) før partilederrunden på Stortinget under valgnatt 2021. Foto: Peter Mydske/Stortinget
Dagens regjering skal gå av, men først etter å ha lagt frem et forslag til statsbudsjett. Så kommer det som blir interessant, nemlig den nye regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.
Noe vet vi. Andre ting kan vi gjette oss til.
Dette gjør de nesten helt sikkert
Formuesskatten økes kraftig
Tonen i valgkampen – og i årene før – har vært tydelig. De rikeste skal betale mer. Her har Arbeiderpartiet tonet flagg for lenge siden, og de sannsynlige støttepartiene vil ikke stoppe dem. Satsen på formuesskatt kommer til å øke fra 0,85 prosent til 1,1 prosent. Kanskje vil vi også se en progressivitet i formuesskatten. Arbeiderpartiet har tatt til orde for at formuer over 20 millioner kroner skal skattlegges med 1,3 prosent. Det er lite trolig at SV vil motsette seg dette.
Videre vil ulike rabatter på formuesgoder reduseres eller til og med fjernes. Arbeiderpartiet har uttalt at de vil at formuesskatten skal være i tråd med skatteforliket i 2016. Det innebærer at aksjer, andeler i fond, næringseiendom og driftsmidler mv. skal også telle med som formue, med en verdsettelsesrabatt på 20 prosent.
Samlet sett vil det utgjøre store beløp årlig, og det vil ikke kreve stort forarbeid å gjøre endringene.
For å skjerme for eksempel pensjonister og andre med boliger som er nedbetalt, vil bunnfradraget sannsynligvis økes noe. Arbeiderpartiet har sagt at dette skal økes fra 1,5 til 1,7 millioner kroner.
Et mulig stridspunkt blir opp mot Senterpartiet, som nok ønsker å skjerme arbeidende kapital som for eksempel driftsmidler.
Arveavgiften gjeninnføres ikke – i hvert fall ikke med en gang
De ivrigste tilhengerne av arveavgift er ikke i en posisjon til å kreve at den skal gjeninnføres. Dermed vil ikke den bli gjeninnført nå. Men, og det er et viktig men, det er ikke usannsynlig at det nye utvalget som skal vurdere fremtidens skatteordninger får et tilleggsoppdrag: Vurdere arveavgiften og eventuell innretning og konsekvenser.
Dobling av fagforeningsfradraget
Dette fradraget har stått stille lenge, og også her har Arbeiderpartiet vært krystallklare i kommunikasjonen før valget. Dette fradraget skal økes. Det kommer trolig til å skje allerede i statsbudsjettet for 2022 – i likhet med justering av formuesskatten. I så fall kommer fagforeningsfradraget til å dobles, fra dagens 3.850 kroner til 7.700 kroner.
Øke pendlerfradraget
Fradraget for arbeidsreiser har blitt stadig mindre verdt de siste årene. Både fordi fradrag i seg selv er mindre verd når skattesatsen faller, men også fordi egenandelen har økt. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ivrer for at de som har litt avstand mellom arbeidssted og hjem skal få mer igjen. Helt konkret er forslaget å sette ned egenandelen til 15.000 kroner. Forvent at det skjer – enten helt eller delvis – allerede i statsbudsjettet.
Moms på dyre elbiler
Salget av elbiler har økt voldsomt, og ikke minst har mange fått tilgang til luksuriøse elbiler fordi det har vært et generelt momsfritak på elbiler. Dette går mot slutten. Nå vil den nye regjeringen etter alt å dømme innføre moms på de dyreste elbilene. Sannsynligvis kommer grensen på rundt 600.000 kroner. Det kan bli pakket sammen med en økt bevilgning for å bygge ut ladestasjoner i Norge.
Vanlige folks tur?
Alle tre partier er enige om at personer med inntekter over 750.000 kroner må betale mer i skatt. Har du lavere inntekt enn dette – og kanskje også lavere enn 600.000 kroner – vil du sannsynligvis betale mindre i skatt.
Mulige grep
Endre mandatet til skatteutvalget
Solberg-regjeringen satte ned skatteutvalget for å se på fremtidens innretning av skattesystemet. Slike utredninger har en viktig rolle i politikkutformingen, og det er naturlig at den nye regjeringen ønsker å sette sitt preg på mandatet.
Økt eiendomsskatt
AP har flere ganger tatt til orde for at Oslo kommune skal kunne kreve inn eiendomsskatt på små sekundærboliger i Oslo. På grunn av bunnfradraget slipper eiere av disse å betale eiendomsskatt i dag.
Videre har maksimalsatsen på eiendomsskatt blitt satt ned fra 7 promille til 4 promille de siste årene. Det er mulig at denne reduksjonen helt eller delvis reverseres for å styrke kommuneøkonomien.
Endret krav om botid
Ap har tidligere vurdert å utvide kravet om botid for boligeiere som vil selge skattefritt. Det er mulig at dette blir hentet frem igjen, slik at botidskravet øker fra 1 til 2 eller 3 år.
Gjennomgang av boligbeskatning
SV har ivret for en gjennomgang av hele boligpolitikken, også på det skattemessige. Det er lite trolig at AP og SP vil gjøre større grep før dette er nøye vurdert. Den vurderingen kan komme i skatteutvalget som er nedsatt.
Gjennomgang av gebyrer og avgifter
Senterpartiet har gjort kampen mot avgifter til en viktig kamp. Det er også en sak som kan fenge SV og AP, ettersom avgifter har en regressiv effekt. Avgifter rammer lavtlønte hardere enn høytlønte – relativt sett.
Her er det mulig å se for seg at det kommer kutt i overprisede gebyrer, som for eksempel for ungdom som skal ta teoriprøve eller foto til førerkort eller personer som flytter og må registrere endringer i eiendommen sin.
Momskompensasjon
Arbeiderpartiet har vært klare på at det skal innføres full momskompensasjon for kultur, frivillighet og idrett i budsjettet for 2022. Så gjenstår forhandlinger med de andre partiene.
El-avgifter
Senterpartiet har allerede ytret ønske og vilje om å kutte el-avgiften i vinter. Forvent at dette blir en het potet når strømprisene øker ytterligere utover høsten og vinteren.
Drivstoffavgifter
Valget har vært omtalt som et distriktsvalg. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har snakket høyt om muligheten til å senke og/eller differensiere drivstoffavgifter. Samtidig må antageligvis CO2-avgiftene økes. Det skal koste å forurense.
Merverdiavgift
Her kan det komme flere justeringer. Senterpartiet har et ønske om å redusere momsen på reiseliv, transport og kultur, og å redusere matmomsen som et bidrag for å redusere grensehandelen. Spesielt det siste punktet er det sannsynlig å se for seg at blir viktig for en regjering Senterpartiet støtter.
Endring for pendlere
Dagens regjering har strammet inn muligheten til å kreve fradrag for kost og losji. En ny regjering kan komme til å løsne opp her og gjøre det lettere å få pendlerfradrag. Spesielt har Senterpartiet ivret for dette.
Svart økonomi
Arbeidet mot svart økonomi skal intensiveres, skriver Arbeiderpartiet. Det vil sannsynligvis skje ved samordning av ressurser for å avdekke kriminaliteten.
Pensjonister skal få lavere skatt
Arbeiderpartiet har omtalt det som at ni av ti pensjonister skal få lavere skatt. En pensjonist med gjennomsnittlig pensjonsinntekt får om lag 2500 kroner mindre i skatt.
Vil hente skatteinntekter «hjem»
Arbeidet med å sørge for økte skatteinntekter fra internasjonale selskaper med virksomhet i Norge, i samarbeid med andre land, fortsetter.
Primærnæringer får bedre vilkår
Både jordbruks- og fiskerfradraget kommer til å økes. I hvert fall hvis Senterpartiet får viljen sin.
Grønt skatteskifte
Selv om valget ikke ble et rent miljøvalg, vil det bli jobbet intensivt med grønne skatter og grønne avgifter. SV har ivret for skattefordeler for grønne investeringer, blant annet gjennom et nytt Miljøfunn og avskrivingsregler. Utfordringen blir å balansere dette mot Senterpartiets distriktspolitikk.
Økt marginalskatt – og høyere skatt på utbytte
Som et ledd i at man ønsker å skattlegge de rikeste/høytlønte hardere er det mulig å se for seg en økning i trinnskatten. Det vil kunne medføre at marginalskatten øker, og i så fall vil det være naturlig å også øke skatt på eierinntekter.