Oppklaring om fritaksmetoden

 

I høst har det vært litt ulike oppfatninger om fritaksmetoden. Av fremtredende politikere har metoden blitt kraftig kritisert, og det kan nesten virke som om noen ønsker å ta livet av metoden. Det bør ikke skje.

Fritaksmetoden er en godt gjennomtenkt modell for å sikre at inntekter og gevinster ikke blir gjenstand for kjedebeskatning, ofte omtalt som dobbeltbeskatning.

Jeg skal belyse reglene gjennom et eksempel: Aksjonær Peder Ås eier alle aksjer i Rørlegger`n AS. Rørleggerbedriften som Peder Ås har bygget opp over mange år, er stadig utvidet med flere og flere ansatte.

Etter at de ansatte har fått lønn, som er skattepliktig for dem, og Rørlegger`n AS har betalt arbeidsgiveravgift og andre utgifter, sitter selskapet igjen med en netto inntekt – inntekter minus utgifter – som er skattepliktig. Skatten på selskapsoverskuddet er 22 prosent.

Hvis Rørlegger`n AS har et netto overskudd før skatt på 100.000 kroner, må selskapet betale 22.000 kroner i skatt. Overskudd etter skatt blir da 78.000 kroner, og disse pengene kan Rørlegger`n AS velge å bruke på ulike måter.

Peder Ås kan velge å reinvestere i nye driftsmidler, ansette flere eller velge å utbetale et utbytte til seg selv. Hvis Peder Ås velger utbytte, må han betale 31,68 prosent skatt på den delen av utbyttet som overstiger skjermingsfradraget.

Skjermingsfradraget skal bidra til at avkastningen skattyter kunne oppnådd med en tilsvarende kapitalplassering unntas fra ekstrabeskatning (jeg utelater fradraget i beregningene i eksempelet).

Skjermingsfradraget gjelder ikke for utbytter som utbetales til holdingselskaper, og eier Peder Ås Rørlegger`n AS gjennom et holdingselskap åpner fritaksmetoden for at utbytte som utbetales til holdingselskapet kan skje skattefritt.

Men, og dette er viktig med fritaksmetoden, uavhengig av om Peder Ås lar pengene bli i Rørlegger`n AS eller om han flytter dem over til holdingselskapet i form av utbytte, så er hans personlige inntekt uforandret. Det samme gjelder hans formue og eventuelle formuesskatt. Merskatten på 31,68 prosent utløses kun hvis enten Rørlegger`n AS eller holdingselskapet utbetaler utbytte til Peder Ås eller andre personlige aksjonærer.

Dette poenget kan illustreres ved å tegne en mur rundt alle selskapene som eies på kryss og tvers av en eller flere aksjonærer der utbytter og gevinster kan flyttes skattefritt mellom selskapene. Straks pengene krysser muren og utbetales til personlige eiere, ja da utløses plikten til å betale skatt på utbytte med 31,68 prosent korrigert for skjerming.

Det er ikke sikkert at fritaksmetoden er den aller beste måten å skattlegge selskaper og eiere. Og det er naturlig å evaluere ordningen. Men som et minimum må denne evalueringen kreve kunnskap om hvorvidt holdingselskaper faktisk misbrukes til å berike eierne skattefritt.

Først da kan vi begynne å se om det finnes andre modeller for å beskatte den kapitalen som etter dagens regler tilflyter holdingsselskapene uten skatt.

Noe av det viktigste må være at vi unngår at inntekter kjedebeskattes samtidig som vi har i mente at skattereglene gjerne kan motivere til at opptjente inntekter forblir i selskapet. Det bidrar normalt til videreutvikling av selskapet og innovasjon som igjen gir flere arbeidsplasser og derigjennom økte skatteinntekter.