Skatteklagenemnda: Firmabilen gav skattesmell og tilleggsskatt

 

Hvor går grensen for hva skattyter skal dokumentere?

Grensen er aktualisert i en avgjørelse i Skatteklagenemnda som ble publisert i august. Skattyter hadde firmabil som ble parkert hjemme. Men hjemmeadressen var den samme som forretningsadressen til firmaet og han førte ikke kjørebok eller dokumenterte ikke at han ikke kjørte privat.

Les hele vedtaket: Privat bruk av arbeidsgivers bil og tilleggsskatt

Dermed ble mannen fordelsbeskattet for privat bruk av firmabil og i tillegg ilagt tilleggsskatt. Til sammen for årene 2015 og 2016 fikk han derfor påplusset inntekten med noe over 400.000 kroner.

Startet med kontroll

Saken startet med en arbeidsgiverkontroll hos et selskap som var registrert med to næringskoder: 64.303 Porteføljeinvesteringsselskaper og 47.710 Butikkhandel med klær. Selskapets formål er: Kjøp og salg av aksjer, administrasjonsvirksomhet, kjøp og salg og utleie av fast eiendom, kjøp og salg av varepartier, eie andre firmaer.

A er eneaksjonær, daglig leder og styreleder i virksomheten, og selskapets forretningsadresse er daglig leders bostedsadresse.

Ifølge rapporten eide/leaset selskapet ulike biler.

«Selskapet har sendt inn kun bilskjema til Skatteetaten i 2015, og dette gjelder bil med reg.nr. […]. I følge skjemaet står det at bilen står parkert utenom arbeidstiden på virksomhetens adresse, som også er daglig leders privatadresse.

I følge daglig leder i e-post av 08.12.2016 brukes bilene til oppfølging og arbeider rundt selskapets investeringer, spesielt innen eiendom og butikker. De står parkert på virksomhetens forretningsadresse, samt noen ganger på de eiendommer som selskapet eier. Bilene disponeres stort sett av C, D og A. Daglig leder skulle ettersende kjørelister, men dette er ikke blitt gjort.

Virksomheten har ikke innberettet fordel fri bil på noen av de ansatte i 2015 og 2016.»

Etter litt om og men fattet skattekontoret vedtak i november 2017.

Skattekontoret la til grunn at bilen har vært parkert på selskapets forretningsadresse som samsvarer med daglig leders boligadresse, og at daglig leder har hatt adgang til å benytte bilen også til privatkjøring. Det ble imidlertid ikke påvist at bilen faktisk var brukt privat, bare at det hadde vært anledning til det.

I Skattedirektoratets Skatte-ABC er det retningslinjer knyttet til vurdering av påstand om ikke-bruk privat:

«Ved uenighet mellom skattyter og skattekontoret om hvorvidt en bil er brukt privat eller ikke, må skattekontoret foreta en fri bevisvurdering av alle foreliggende opplysninger i saken og legge det mest sannsynlige faktum til grunn, se Prop. 38 LS (2015-2016) pkt. 18.6.3. Ved vurderingen av sannsynligheten for at en bil er brukt privat, vil bl.a. følgende momenter være av betydning

• hvor bilen er parkert utenom arbeidstiden (hos arbeidstaker eller hos arbeidsgiver)
• antall førerkort i familien
• type og antall andre biler til disposisjon
• privatbilen(e)s stand og kjørt distanse
• yrkesbilens stand og kjørt distanse vurdert opp mot den typen virksomhet hvor bilen brukes
• familiesammensetning
• privatboligens beliggenhet
• yrkesbilens egnethet til privatkjøring.

En riktig ført kjørebok som redegjør for den totalt utkjørte distanse i løpet av året, og som viser at all kjøring er yrkeskjøring, må tillegges stor vekt. Det kan ikke legges stor vekt på utsagn fra/avtale med f.eks. arbeidsgiver om at skattyteren ikke har tillatelse til å kjøre bilen privat, med mindre arbeidsgiveren har hatt tilfredsstillende kontroll med at den faktisk ikke er brukt privat. Det er ikke avgjørende at skattyteren selv ikke har førerkort dersom bilen faktisk er brukt privat, f.eks. at skattyters nærstående har benyttet bilen. Det er heller ikke avgjørende at skattyteren har annen bil til disposisjon privat. Heller ikke kan det tillegges avgjørende vekt at det oppbevares verktøy eller lignende i bilen.»

Hadde en annen – og billigere – bil

Skattekontoret viste til at de innsendte bilskjemaene fra arbeidsgiver var mangelfulle når det gjaldt opplysninger om kjørelengde og kilometerstand for bilen. Det var heller ikke ført kjørebøker eller fremlagt annen dokumentasjon med utfyllende opplysninger som kunne sannsynliggjøre skattepliktiges påstand om at bilen kun var benyttet til yrkeskjøring.

Skattepliktige viste til at han har hatt en privateiet […] til disposisjon til privatkjøring. Skattekontoret bemerket at bilen ifølge ovenstående utskrifter av grunnlag skatt er en 2007-modell med adskillig lavere listepris enn den aktuelle firmabilen. Det var forøvrig ikke gitt noen utfyllende opplysninger om denne bilen som kunne sannsynliggjøre en påstand om at den har dekket alt behov for privatkjøring for skattepliktige i 2015 og 2016.

Ifølge sakens faktum ble den private bilen til daglig leder begjært avskiltet da den ikke ble fremvist til pliktig EU-kontroll i januar 2017. I kommunikasjonen med Skatteetaten var det denne bilen den skattepliktige mente var helt strøken og tilfredsstiller alle behov han har med tanke på privat transport.

Videre var det ulike regler i 2015 og 2016. Fra og med 2016 kan skattlegging etter § 5-13 ikke finne sted hvis skattepliktige overhodet ikke bruker bilen privat eller bruken ligger utenfor definisjonen av sporadisk bruk, basert på antall dager eller kilometer som nevnt ovenfor. For 2015 var det tilstrekkelig at skattepliktige hadde mer enn sporadisk adgang til privat bruk for at fordelsbeskatning ble utløst.

Skattekontoret konkluderte etter en konkret vurdering av de opplysningene som forelå, samt de oppfordringene både selskapet og skattepliktige har hatt til å gi mer fullstendige og utfyllende opplysninger, med at det må anses overveiende sannsynlig at bilen også var brukt til privat kjøring.

Fordel fri bil ble deretter fastsatt etter standardreglene i skatteloven § 5-13 med tilhørende forskrifter. Selskapets opplysning om at bilens listepris som ny var 1,2 millioner kroner var utgangspunktet for beregningen.

Saken klaget videre

Skattyter var imidlertid ikke fornøyd med dette vedtaket og klaget til Skatteklagenemnda. Og her var det noe uenighet og misforståelser.

Først innstilte sekretariatet på at anken skulle føre frem, blant annet med følgende argumentasjon:

«Momenter som taler i retning av at bilene har vært i privat bruk er at den utenom arbeidstiden har vært parkert utenfor daglig leders bopel som også fungerte som selskapets forretningsadresse og at bilen var godt egnet til privatkjøring. Det er ikke ført kjørebok.

Det taler mot privat bruk at daglig leder også hadde en annen bil som ifølge ham var i god stand og dekket behovene for privat transport. At privatbilen er begjært avskiltet på grunn av manglende framvisning for EU-kontroll i 2017, anses ikke relevant i denne sammenhengen. Klagen gjelder inntektsårene 2015 og 2016. Vi har ingen informasjon om hvor mye […] ble kjørt i kontrollperioden, eller hvor mye privatbilen eller de andre firmabilene ble kjørt. Det er ingen dokumentasjon på at fylling av drivstoff eller bompasseringer har skjedd på steder som taler for privat bruk. Selskapet drev dessuten […] forskjellige butikker i […] ([…]) og eide og administrerte […] forskjellige eiendommer i [sted 1]-området. Sekretariatet mener at virksomheten nødvendigvis vil genere en del yrkeskjøring i forbindelse med frakt av varer, materiell, verktøy og personale, og derfor disponerer selskapet to andre biler og fire personer har brukt bilene.»

Sekretariatet skriver videre at:

«Så lenge det ikke er påbud om kjørebok som viser yrkeskjøring og skattekontoret har korrekt kilometerstand ved året begynnelse og slutt, mener sekretariatet at det ikke er bevist med sannsynlighetsovervekt at det foreligger privat bruk i denne saken.»

Frem og tilbake

Den beslutningen likte ikke de tre medlemmene i skatteklagenemnda, og alle tok dissens. Av naturlige årsaker, skulle det vise seg.

«Ett av premissene for sekretariatets forslag om å ta klagen til følge, (side 12 i begge sakene), er at «skattekontoret har korrekt kilometerstand ved årets begynnelse og slutt». Dette stemmer imidlertid ikke med sakens faktum som jo viser at det aldri er lagt frem informasjon om kjørelengde eller kilometerstand for noen av bilene.

Skattepliktige har ikke oppfylt kravene til å levere bilskjema, og har heller ikke etterkommet oppfordring om å levere kjørelister i ettertid. Bilen er godt egnet til privat bruk, og den er parkert hos skattepliktige utenom arbeidstid. Det er ikke gitt opplysninger om kjørelengde eller kilometerstand verken for firmabilen eller privatbilen, og det er ikke ført kjørebok.

Ut fra dette mener jeg at det er mest sannsynlig at det forelå adgang til bruk med en viss regularitet eller varighet for den aktuelle bilen i 2015, og grunnlaget for arbeidsgiveravgift / fordelsbeskatningen skal således opprettholdes.

For 2016 er kravene at det har vært privat bruk i mer enn 10 dager eller at samlet privat kjørelengde overstiger 1000 kilometer. Dette anser jeg også som sannsynliggjort, og mener at grunnlaget for arbeidsgiveravgift /fordelsbeskatningen skal opprettholdes.»

Dissensen fikk støtte, men medlemmene var ikke helt enige om det skulle ilegges tilleggsskatt. Uansett gikk saken videre til såkalt stor avdeling, der fem medlemmer i nemnda behandler saken.

Her endte saken med at klagen ikke ble tatt til følge og det ble ilagt tilleggsskatt for inntektsåret 2015. På grunn av lang saksbehandlingstid i Skatteklagenemnda ble imidlertid tilleggsskatten redusert fra 20 til 5 prosent.