Da Skattebetalerforeningen innstiftet Sløseriprisen vant Stortinget overlegent på grunn av det omfattende pengesløseriet knyttet til Stortingsgarasjen. Nå viser det seg at problemet ikke stoppet der.
Foto: Stortinget
Det sies at de folkevalgte på Stortinget skal være et tverrsnitt av befolkningen. De skal være representative. Det må likevel være lov å håpe at de ikke er det, basert på alt som har dukket opp i de siste årene.
Spesielt ille synes jeg faktisk at opprullingen rundt tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen er. En stortingspresident skal være fremst av våre folkevalgte – og det må faktisk være slik at vi skal stille noe høyere krav til en slik rolle enn andre roller. Det må trygt kunne sies at hun hadde problemer med troverdigheten sin etter at Aftenposten og Adresseavisa hadde gjennomgått både bosted og reiseregninger.
Det står ikke akkurat til troende at en nyforelsket dame, som akkurat har kjøpt bolig utenfor Oslo sammen med kjæresten, frivillig pendler til en liten leilighet i Trondheim – utleid av en partikollega.
Gutterommet
Kjell Ingolf Ropstad eide leiligheter i Oslo og omegn mens han var på Stortinget, men det var visst hjemme på gutterommet han egentlig bodde. Det hjelper sikkert på vurderingen at han fikk noen ekstra fordeler ved å bo på gutterommet.
Ifølge media ser nå politiet på flere saker knyttet til pendlerleiligheter og flere representanter må belage seg på å forklare seg til politiet. Det er i seg selv nokså utrolig at politiet må inn og ta etterforskningssteg overfor stortingsrepresentanter. Spesielt når det er såpass mange som det er antydet (seks).
Reiseregninger
Og da har vi ikke begynt på reiseregningene som ble avslørt av Aftenposten. Her har en Frp-representant allerede blitt dømt, og flere kan stå for tur.
Hege Haukeland Liadal har brukt høsten 2021 i retten på å forklare en rekke merkelige reiseregninger. Blant annet har hun litt problemer med å forsvare at hun var på Øyafestivalen (dokumentert på sosiale medier) samme dag som hun angivelig skal ha kjørt bil tur/retur Oslo-Haugesund og vært på jobb der. Det er en distanse på omtrent 900 kilometer. De fleste av oss ville kanskje husket en dag der vi kjørte 450 kilometer, var på jobb en stund, kjørte 450 kilometer og så var sosial på konsert. Jeg ville nok gjort det.
Summen av alt – både når det gjelder reiseregninger og pendlerboliger – gir inntrykk av en ukultur. Stortingsrepresentantene har i løpet av de siste 20 årene mistet en del rettigheter. Blant annet har pensjonsordningen blitt kraftig endret, da den var utrolig lukrativ tidligere. Sakene vi nå ser minner også litt om en del saker som var oppe for noen år siden, da representanter ble etterforsket for misbruk av etterlønnsordningen. Den gang – som nå – ble det lagt skyld på Stortingets administrasjon.
Hvem sier nei?
Da vi diskuterte Sløseriprisen den gangen Stortinget vant for garasjen, ble det nevnt i diskusjonen at det hele veien virket å ha blitt tatt valg som gjorde prosessen litt dyrere – de hadde ingen som kunne si nei. Til slutt blir da totalsummen veldig omfattende, rett og slett.
Og det virker nå som om dette er et gjennomgående problem for våre folkevalgte og administrasjonen på Stortinget: Vi sitter igjen med opplevelsen av at det ikke virker å være noen forståelse for at de styrer våre penger. I sum ender dette opp med å bli et tillitsspørsmål. Og der sliter politikerne nå.