Forventer skattehopp for gamle hytter

Finansdepartementet sendte høsten 2021 et forslag til nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger på høring. Departementet har fått hjelp fra PWC til å utforme en modell som skal erstatte de historiske formuesverdiene som benyttes på fritidsboliger i dag.

Det nye systemet skal etter planen gjelde fra og med inntektsåret 2024.

– Mange vil kunne få vesentlige økninger i sin formue, og ende opp med høyere formuesskatt med dette forslaget, sier Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.

Inspirert av annen modell

Modellen er inspirert av den som blir brukt til å beregne formuesverdier på primærboliger – og som ble innført i 2010. Den skal brukes til å beregne fritidsboligens antatte omsetningsverdi årlig – det vil si en beregnet omsetningsverdi.

Formuesverdien av fritidsboligen settes deretter til en prosentandel av denne beregnede omsetningsverdien. Ifølge Finansdepartementet utgjør formuesverdien med dagens verdsettelsesmetode i gjennomsnitt om lag 20 prosent av omsetningsverdien.

– Hovedformålet med det nye verdsettelsessystemet er å redusere tilfeldige utslag og øke likebehandlingen i skattesystemet, slik at skattegrunnlagene blir bedre, skriver Finansdepartementet i høringsnotatet.

Nivået på verdsettelsesprosenten vil vurderes nærmere frem mot at forslaget fremmes, eventuelt kombinert med at bunnfradraget i formuesskatten justeres noe for å oppnå provenynøytralitet. I høringsnotatet har man, «for illustrasjonsformål», lagt til grunn at verdsettelsesprosenten for fritidsboliger settes til 25. Dette er samme verdsettelsesprosent som i dag gjelder for primærboliger.

En viktig endring sammenlignet med dagens system for å verdsette primærboliger, er at den nye modellen tar i bruk mer avansert teknologi i form av maskinlæring. Videre er det lagt inn en rekke parametre som skal legges inn i formlene som brukes.

Ser for seg at enkelte får kraftig økning

Per-Ole Hegdahl ser for seg at det først og fremst er eldre hytter med god beliggenhet som vil bli rammet av endringen. For disse hyttene, kanskje bygget på 50- eller 60-tallet, ligger de gamle ligningsverdiene til grunn for dagens formuesverdi. Denne er blitt oppjustert med ujevne mellomrom, senest med 10 prosent for inntektsåret 2014.

Finansdepartementet bekrefter i høringsnotatet at omleggingen vil kunne gi skattesmell for noen hytteiere: «Selv om omleggingen gjennomføres om lag provenynøytralt, vil formuesverdien for noen fritidsboliger kunne endres betydelig».

– En hytte med en formuesverdi på 300.000 kroner og en reell markedsverdi på 10 millioner kan medføre at formuesverdien din øker med 2,2 millioner med dette forslaget, påpeker Hegdahl.

– At dette forblir provenynøytralt har jeg liten tro på, sier Hegdahl.

Samtidig innrømmer han at systemet er svært tilfeldig i dag.

– På mange måter kan man si at dagens formuesverdsettelser av fritidsboliger er et tilfeldighets-system som ikke hensyntar om hytta er ny eller gammel og der beliggenhet og standard i liten grad hensyntas, sier Hegdahl.

– Likebehandling innenfor skatteretten er et godt og viktig prinsipp. Det er derfor ikke enkelt å kritisere eller å gå imot et system for bedre og riktigere verdsettelser, men at mange hytteeiere vil få økt sin skattemessige formuesverdi med dette forslaget kan ikke være tvilsomt.

Hvor godt treffer modellen?

Finansdepartementet skriver at det er «lagt særlig vekt på at den skal gi treffsikre anslag på omsetningsverdier, som skal være stabile og forutsigbare over tid, og som enkelt skal la seg forklare.»

Ifølge departementet viser resultatene fra modellen at den i stor grad oppfyller disse kriteriene.

Og der dagens modell bommer ganske mye, er den nye modellen, i hvert fall basert på testutvalget, langt mer treffsikker. 52 prosent av boligene hadde en beregnet verdi som lå mellom 80 og 120 prosent av faktisk omsetningsverdi. I dag er det bare 21 prosent av boligene som ligger der.

6 prosent av boligene hadde en beregnet verdi som lå mer enn 160 prosent over faktisk omsetningsverdi. I dag er det samme tallet 12 prosent. Og i den andre enden av skalaen er tallene mer brutale. I dag har 1 av 5 boliger en beregnet verdi, eller formuesverdi, som er lavere enn 40 prosent av faktisk omsetningsverdi.

Kan få konsekvenser for eiendomsskatt

I dag kan norske kommuner bruke Skatteetatens system for verdsettelse av primærboliger når de skal skrive ut eiendomsskatt. Men når fritidsboliger skal verdsettes, må dette gjøres ved en taksering. Årsaken er at «Formuesgrunnlagene for fritidseiendom og andre eiendomstyper er per i dag så mangelfulle at de ikke bør brukes for eiendomsskatteformål. Kommuner som ønsker å benytte forslaget til et nytt takseringsalternativ for bolig, må derfor fortsatt verdsette øvrige eiendomsskattepliktige eiendommer etter dagens regler.»

Med det nye verdsettelsessystemet for fritidsboliger, forutsatt at det treffer så godt som det ser ut som om det vil gjøre, vil formuesgrunnlaget fritidsboliger forbedres vesentlig. Da er det også mer naturlig å bruke dette systemet og verdiene som kommer ut fra det som eiendomsskattegrunnlag. Det vil være mer treffsikkert enn dagens verdier.

For kommunene vil det også kunne være en fordel å kunne bruke allerede offentlig tilgjengelig informasjon som skattegrunnlag, istedenfor å måtte bruke ressurser på lokal taksering.

Finansdepartementet har ennå ikke konkludert med om det skal legges til rette for at formuesgrunnlagene for fritidsboliger kan benyttes som eiendomsskattegrunnlag i kommunene.

«I perioden frem mot endelig implementering av det nye verdsettelsessystemet er det mange endringer som må på plass. For å sikre en forsvarlig fremdrift for å kunne implementere det nye verdsettelsessystemet for formuesskatteformål fra og med inntektsåret 2024, vil departementet derfor ikke foreslå å innføre en slik adgang umiddelbart. Departementet vil heller vurdere dette nærmere på sikt, etter at det nye systemet er tatt i bruk for formueskatteformål.»