Formueskatten har vært heftig diskutert i den senere tid.
Det er en stor ulempe om skattereglene får nordmenn til å melde flytting ut av landet, mener Skattebetalerforeningens Per-Ole Hegdahl. I kjølvannet av skistjernen Bjørn Dæhlies flytteplaner har igjen diskusjonen om formueskatt rast.
I den senere har både enkeltpersoner og myndigheter gjort grep som aktualiserer formueskatten.
Grepet Bø i Vesterålen tok gjennom å kutte i formueskatten skapte debatt. Kommunen tiltrakk seg en rekke kjente formuende folk, samtidig som Bø også tapte kommunale inntekter. Målet var å skape arbeidsplasser.
En av dem som meldte flytting til Bø, var den tidligere skikongen Bjørn Dæhlie. I fjor meldte han at han ikke lenger ville ha skatteadresse i Bø, og i februar ble det klart at han skulle flytte til Sveits. Der har de formueskatt, men den er langt lavere enn i Norge. Dessuten er det fritak for skatt på kapitalgevinst.
Den bergensbaserte filantropen og milliardæren Trond Mohn er blitt spurt av VG om hva han mener om Dæhlies flukt fra formueskatten.
– Det synes jeg ikke noe om. Det er usolidarisk. Heldigvis blir de fleste igjen i Norge og betaler skatt for å finansiere det fantastiske landet vårt og velferdsstaten vår, sier milliardær Trond Mohn til VG.
En håndfull
Mohn peker på hvor viktig det er for samfunnet at vi alle betaler skatt. Han viser til at det i Norge er en høy skattemoral, om vi ser bort fra de som har null i inntektsskatt.
– De er håndfull. Men du og jeg betaler rundt femti prosent av det vi tjener i skatt. Det har vi gjort hele livet og det er vi villige til fordi det er prisen for å ha et egalitært samfunn, hvor alle innbyggere skal være likeverdige, forklarer Mohn som legger til at han betaler skatt med glede og er stolt av det.
Skatteadvokat Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforening understreker at vi alle må etterleve de gjeldende skattereglene så lenge vi bor i Norge eller er skattepliktig hit.
– Det er også godt å høre at Trond Mohn er positiv til det samme. Statens skatteinntekter har som hovedformål å finansiere velferdsstaten, men skattereglene brukes også til å omfordele samt initiere eller motvirke handlinger, sier han.
Internasjonalt samarbeid
Endringer i skattereglene som øker eller reduserer omfordelingen i samfunnet er gjerne et resultat av politisk ståsted og derfor også de regelendringene som skaper de mest høylytte diskusjonene.
– Og det samme skjer hvis noen synes å slippe billig unna ved å betale for lite skatt, sier Hegdahl.
Skattebetalerforeningen mener det er uheldig med skattekonkurranse kommunene imellom slik Bø kommune har lagt opp til. Det bryter med likhetsprinsippet.
På den annen side må vi innfinne oss med at skattereglene og skattetrykket er forskjellig i ulike land. Det pågår nå et internasjonalt samarbeid for å redusere skattekonkurransen landene imellom, og det er bra. Men vi bør for enhver pris ikke forsøke å lage skatteregler som hindrer folk fra å flytte ut eller inn av Norge.
Vi har exit-regler i dag som skal forhindre at personer flytter ut av landet for deretter å unngå skatt på aksjegevinster. Disse reglene må gjerne evalueres og forbedres, men «fri flyt» av mennesker og kapital må også være førende for dette eventuelle arbeidet.
– Den særnorske formuesskatten er uheldig for mange personer som har hele sin formue plassert i en virksomhet. På den annen side sikrer formuesskatten at de aller rikeste, som ikke har annen skattepliktig inntekt, også betaler skatt hit, sier Hegdahl.
– For å si det på en annen måte: Det er uheldig hvis rike mennesker flytter til utlandet fordi formuesskatten er for høy i Norge. Ikke bare går vi glipp av de skattekronene som disse menneskene ville betalt hit. Langt viktigere er at de samme menneskene også tar med seg kompetanse og penger til utlandet, og at det blir enklere og mer nærliggende å investere og etablere nye virksomheter og arbeidsplasser der de bor fremfor i Norge. Politikerne bør i hvert fall sørge for at vi ikke havner i en slik situasjon.