Det er bra at det stilles spørsmål ved stortingspolitikernes økonomiske fordeler.
At et eksternt utvalg nå foreslår å stramme inn på den skattefrie pendlerbolig-ordningen, pluss flere av de svært gunstige ordningene som gjelder for stortingsrepresentantene, er bra. Likevel er det fortsatt store forskjeller mellom stortingspolitikere og oss vanlige folk.
Mandag ble rapporten til et eksternt utvalg som har sett på godene til stortingets representanter presentert. Utvalget ble nedsatt av Stortingets presidentskap i kjølvannet av pendlerbolig-avsløringene i fjor høst. Vi har gjennom mediene sett forskjellige utslag av rikspolitikere som har hatt skattefrie pendlerboliger gjennom Stortinget. Det får være opp til skattemyndighetene, og eventuelt domstolen, å vurdere om pendlerboligene kunne mottas skattefritt eller ikke, men at enkelte politikere har vært kreative for å motta dette skattefritt kan ikke være tvilsomt.
Les også: – Til nå har det skurret og gått på et vis
Skattebetalerforeningen er på ingen måte motstander av at våre fremste tillitspersoner skal ha tilgang til skattefrie pendlerboliger. Reglene bør likevel være her som ellers, både klare og forutsigbare. Politikernes opptreden viser at det også på dette område er behov for kontroll med etterlevelsen. Det tilsier at arbeidet som nå igangsettes bør være grundig og gjennomtenkt.
Slik vi ser det oppleves begrunnelsen for dagens ordning med hva som kan mottas skattefritt eller ikke, som svakt begrunnet. Samtidig stiller vi spørsmålet: Hvorfor blir en stortingspolitiker så mye lettere pendler enn en vanlig skattebetaler?
For vi ser at mens en stortingspolitiker kan ta med seg familien over perioder til pendlerboligen, kan den ordinære arbeidstakeren ikke gjøre dette. Pendlere i sin alminnelighet har også krav til den tid den vedkommende skal oppholde seg i pendlerboligen eller være hjemme. Det fremkommer ikke godt nok hva som gjelder for stortingspolitikerne.
Les også: Stortinget uenige med Skatteetaten
At utvalget foreslår at retten til pendlerbolig ikke lenger skal avgjøres av hvor stortingsrepresentanten er folkeregistrert, er et fornuftig forslag. Vi har sett politikere som har hatt bolig innenfor 40 kilometer-grensen for pendlerbolig, men som har vært registrert som bosatt på barnerommet og dermed fått pendlerbolig skattefritt. Følger Stortingets presidentskap denne anbefalingen, vil reglene også kunne bli tydeligere.
Når de også foreslår å utforme kriteriet på 40 kilometer annerledes, er det fornuftig. Samtidig kan det være grunn til å se på hvor store avstandene skal være. Bør man få skattefri pendlerbolig i Oslo om man har bosted i Drammen?
Til nå synes mange av stortingspolitikernes gunstige ordninger å ha gått litt «under radaren». Det bør det bli slutt på. Stortingspolitikere som selv må forholde seg til detaljerte skatteregler på lik linje med alle andre, vil i langt større grad også være villig til å endre på reglene. Skattebetalerforeningen mener derfor at likhetsprinsippet i større grad også bør være førende for utformingen av pendlerreglene.