Petter Olsen kjemper for å få 104 millioner kroner i fradrag på momsen. Olsen tapte i lagmannsretten, nå skal saken til behandling i Høyesterett.
Petter Olsen. Foto: Ole Berg Rusen, NTB
Etter salget av Munch-maleriet «Skrik», har Petter Olsen rustet opp Ramme Gård utenfor Hvidsten. Her er mulig å overnatte og å studere kunst. Olsen mener at han bør få fradrag for momsen i arbeidet som er nedlagt i anledning oppjusteringene av Ramme Gård.
104 millioner
I tidsrommet 2012 til 2016 krever Ramme Eiendom fradrag for moms på i alt 104 millioner kroner, samt et skattemessig underskudd på 43 millioner.
Skatteetaten tilbakeførte fradragene med den begrunnelse at utleien av hotellet og driften av museet ikke kunne anses som næringsvirksomhet. Det var ingen rimelige utsikter til at aktivitetene ville kunne gå med overskudd, mener etaten. Oppføringen måtte anses som en «high end»-hobby eller «trofébygging», mener etaten.
Og at Petter Olsen ikke må trekke de økonomiske konsekvensene dersom prosjektet går dårlig.
Les også: Skal det mer til for at milliardærer kan anses som næringsdrivende?
Petter Olsen gikk til sak og vant første runde i Oslo tingrett. Skattekontoret anket dommen og vant i lagmannsretten. Olsen anket dommen til Høyesterett, som ifølge Dagens Næringsliv har bestemt seg for å behandle saken. Retten har også bestemt at NHO, SMB Norge og Norges Gründerforening skal få være partshjelpere. Dette innebærer at disse tre til støtte for Olsen, og at de har rettslig interesse i at Olsen vinner.
Prinsipielt viktig
– Dette er en viktig sak for næringslivet, og vi ser frem til å få en full ny behandling i Høyesterett, sier Wiersholm-advokaten Bettina Banoun til DN.
Moms-ekspert Hilde Alvsåker i Skattebetalerforeningen påpeker at Ramme-saken er spesiell fordi Petter Olsen har økonomi til å finansiere en stor utbygging med egenkapital. Momentene i lønnsomhetsvurderingen er imidlertid de samme som i andre saker der det er spørsmål om en aktivitet kan anses som næringsvirksomhet eller ikke.
«Saken reiser spørsmål om skatteetaten skal kunne etterprøve skattyters forretningsmessige skjønn i de tilfeller der virksomheten har et økonomisk formål. Det kan tenkes at det er flere virksomheter som ikke vil bli ansett å drive næring hvis krav om avkastning av egenkapital tas med i vurderingen», skriver Alvsåker i Skattebetaleren.
Alvsåker peker på at saken reiser flere viktige spørsmål. Det ene er om avskrivninger skal regnes med som en kostnad. Det andre spørsmålet er om det skal regnes med fiktiv avkastning av investert egenkapital.
– Tanken er at hvis man ikke hadde investert i bygget, så ville man plassert pengene i banken eller i verdipapirer og fått en årlig avkastning. Bygget på Ramme gård ble finansiert ved salg av malerier. Som tingretten skriver i sin dom er det er ingen ting som tyder på at Petter Olsen ville ha solgt maleriene for å sette pengene i banken. Enten ville han latt maleriene henge på veggen eller solgt dem for å få finansiert bygget, sier Alvsåker.
Forskjellsbehandling
I mva-retten er konkurransehensynet viktig. I det ligger det at mva i seg selv ikke skal virke konkurransevridende. Lagmannsretten mener at det må stilles krav om avkastning på egenkapitalen av hensynet til andre aktører som er avhengig av å låne penger. Men skal mva-reglene brukes for å utjevne forskjeller i rammebetingelser? spør Alvsåker.
– Når det gjelder konkurransen med andre muséer i Norge, mener lagmannsretten derimot at konkurransehensynet ikke skal tillegges vekt i favør av Ramme. Ingen muséer i Norge klarer å dekke sine kostnader ved hjelp av billettinntekter, men er avhengig av store offentlig tilskudd eller private gaver. De anses likevel som næringsdrivende. Ikke bare kommer lagmannsretten til at det ikke kan tas hensyn til private gaver til Ramme gård, men de legger en svært streng næringsvurdering til grunn. Hadde samme krav blitt stilt til andre muséer ville ingen av dem blitt ansett som næringsvirksomhet.