Skal det mer til for at milliardærer kan anses som næringsdrivende?

 

I perioden 2012 til 2021 bygget Petter Olsen hotell og kunstmuseum på Ramme gård på Hvitsten utenfor Oslo. Byggekostnadene beløper seg til én milliarder kroner. Underveis har det vært ulike aktiviteter. 

Hotellet er leid ut til hotellkjede som står for driften. Det nybygde museet skal vise Petter Olsens Munch-samling, i tillegg til annen kunst. Nettopp Munch-samlingen til Olsen har finansiert byggingen, etter salget av “Skrik” til 500 millioner kroner. 

I tidsrommet 2012 til 2016 kreve Ramme Eiendom fradrag for moms på i alt 104 millioner kroner, samt et skattemessig underskudd på 43 millioner.

High-end hobby 

Skatteetaten tilbakeførte fradragene med den begrunnelse at utleien av hotellet og driften av museet ikke kunne anses som næringsvirksomhet. Det var ingen rimelige utsikter til at aktivitetene ville kunne gå med overskudd, mener etaten. Oppføringen måtte anses som en «high end»-hobby eller «trofébygging», hvor Petter Olsen ikke må trekke de økonomiske konsekvensene dersom prosjektet går dårlig. 

Petter Olsen gikk til sak og vant første runde i Oslo tingrett. Skattekontoret anket dommen og vant i lagmannsretten. Olsen har nå anket dommen til Høyesterett.

Hva som skal anses som næringsvirksomhet er ikke definert verken i skatteloven eller mva-loven, men gjennom flere saker for domstolene har det utviklet seg en praksis for hva det skal legges vekt på i vurderingen. 

Det oppstilles tre vilkår: Det ene er at aktiviteten er av en viss varighet og har et visst omfang, det andre er at aktivitet objektivt sett må være egnet til å gå med økonomisk overskudd i løpet av en viss periode, og det tredje vilkåret er at aktivitet drives for egen regning og risiko. 

Dette må avgjøres konkret i hver enkelt sak om en aktivitet er næringsvirksomhet eller ikke. I Ramme-saken er det spørsmålet om vilkåret om økonomisk overskudd er oppfylt, som er stridstema.

Næringsvurderingen i forhold til skatt og mva vil ofte være sammenfallende, men kan også være forskjellig og gi ulikt resultat. Skatt og mva har ulike formål, der inntektsskatt skal beskatte et overskudd, mens mva skal beskatte forbruk. Et svært viktig hensyn i mva-reglene, er at mva i seg selv ikke skal virke konkurransevridende og påvirke forbruksvalget. To tilbydere av den samme vare eller tjeneste, skal være underlagt de samme mva-regler.

Egnet til å gå med overskudd

I vurderingen av om en aktivitet er egnet til å gå med overskudd, ser man på inntekter og kostnader. Da byggingen startet var det ikke utarbeidet budsjett og kalkyler, men dette ble senere fremlagt. 

Ramme Eiendoms budsjetter var optimistiske med hensyn til antall besøkende og framtidig økning av omsetningen. Selv om tallene ble nedjustert noe, viste inntektene at de var større enn driftsutgiftene. Men i tillegg til driftsutgifter er det spørsmål om det også skal tas hensyn til avkastning av egenkapital og avskrivninger. 

Avkastning 

En del virksomheter må ta opp lån for å finansiere investeringer og vil da ha renteutgifter. Ramme Eiendoms bygg var finansiert ved egenkapital, ved salg av Olsens malerier. 

Skatteetaten mente det må stilles krav om avkastning på egenkapital med 6,4 % av investert beløp. Hvis pengene hadde blitt plassert i bank eller aksjer ville eier fått renteinntekter eller aksjeutbytte. Når pengene isteden blir benyttet til bygging, må det tas hensyn til tap av avkastning, og dette tapet må dekkes inn av inntektene. 

Det er spørsmålet om det skal tas hensyn til avkastning som skiller tingretten og lagmannsretten, og som gjør at domstolene kommer til ulike konklusjoner når det gjelder om Ramme Eiendom er egnet til å gå med overskudd eller ikke. 

Ingen avkastning på maleriene

Tingretten mente at det ikke skulle beregnes avkastning. 

Når investeringen kan sies å ha et privat formål, som for eksempel når et ingeniørfirma kjøper inn en seilbåt eller hytte for utleie, kan det stilles krav om avkastning av den investerte egenkapitalen. For virksomheter som har et økonomisk formål, må det imidlertid være opp til skattyter å velge krav til avkastning av investeringene. Så lenge Olsen eide maleriene ga de ingen årlig avkastning og det var ingen indikasjoner som tilsa at Petter Olsen ville ha solgt maleriene for å sette pengene i banken. 

Lagmannsretten mente det må stilles krav om avkastning på egenkapital tilsvarende netto finanskostnader ved lån, og begrunner standpunktet med hensynet til konkurransenøytralitet i mva-systemet. Det er særlig viktig å beregne avkastning i de tilfeller hvor en virksomhet krever store fradrag for mva og skattemessig underskudd. Hvis virksomheten ikke har krav på store fradrag vil det derimot kunne være uheldig å kreve avkastning, fordi virksomheter som er egnet til å gå med overskudd da ikke vil bli mva-pliktige. 

Lagmannsretten er mer i tvil om det er grunnlag for å kreve avkastning på egenkapital i forhold til skatterettens overskuddskrav. Hensynet til at også skattesystemet er ment å gi stat og kommune inntekter kan tale for det, men hensynet blir mindre fremtredende fordi underskudd bare kan føres mot framtidige inntekter og ikke, som mva, gir grunnlag for utbetalinger fra staten. 

Lagmannsretten foretok lønnsomhetsberegningen med alternative avkastningskrav, men uansett om det ble beregnet 2 %, 4 % eller 6 % avkastning, viste regneeksemplene underskudd i mange år. 

Krav om avkastning betyr at det tas hensyn til ulike rammebetingelser i lønnsomhetsvurderingen. Det at én virksomhet må ta opp lån, mens en annen virksomhet ikke trenger det, skal utjevnes ved at det beregnes fiktive finansieringskostnader for sistnevnte virksomhet. Det er spørsmål om det er riktig forståelse av mva-systemets krav om konkurransenøytralitet. 

Avskrivninger

Både tingretten og lagmannsretten var enig i at det skal tas hensyn til avskrivninger i lønnsomhetsvurderingen. Tingretten mente imidlertid at uansett om det ble beregnet 1 % eller 2 % avskrivning, så ville Ramme Eiendom gå med overskudd. Tingretten mente det samtidig må tas hensyn til verdiøkning, men fant at det var vanskelig å beregne framtidig verdiøkning. 

Lagmannsretten beregnet 2 % avskrivning. Når det gjaldt spørsmålet om verdiøkning, mente retten den ville komme på tomten og ikke på bygget, og dermed var en eventuell verdiøkning irrelevant i vurderingen. 

Spørsmålet om det skal tas hensyn til avskrivninger er interessant, men blir sjeldent drøftet nærmere. Hvis avskrivninger er uttrykk for at bygget vil bli forringet på grunn av framtidig slit og elde, skal det samtidig tas hensyn til fremtidig verdistigning.

Krav om likebehandling av museer

Ramme Eiendom argumenterte med aktører i det samme markedet bør ha like vilkår. Når skatteetaten stiller krav om at Ramme Eiendoms museum skal gå med overskudd, er det i sterk kontrast til de fleste andre museer som er avhengig av offentlig eller privat støtte.

Da adgangsbilletter til museer for noen år siden ble mva-pliktige omsetning, var ikke hensikten at staten skulle få inntekter, men at muséene skulle få fradrag for inngående mva. Ut i fra et ønske om å støtte museer, ble mva-satsen på billetter redusert fra 25 % til 12 %. 

Det er krav om at også museer skal drives i næring for å være mva-pliktig virksomhet, men de fleste muséer har ikke store nok egeninntekter til å gå med overskudd. Det er imidlertid akseptert at offentlig tilskudd og private gaver kan regnes med som omsetning i lønnsomhetsvurderingen.  

For eksempel hadde Norsk Folkemuseum i 2021 salgsinntekter med kr 59 millioner og fikk statsstøtte med kr 205 millioner. Et annet eksempel er Munchmuseet i Oslo som har kr 100 millioner i salgsinntekter og får kommunal støtte til driftsutgifter med kr 400 millioner. Det nylige oppførte museumsbygget kostet kr 2,7 milliarder. Begge museene er mva-registrerte.          

Tingretten mente det måtte tas hensyn til gaver fra Petter Olsen, mens lagmannsretten avviste dette fordi det er Olsen som gjennom sitt enkeltpersonforetak eier museet. 

Tingretten mente videre at hvis det stilles krav om avkastning på privat investert kapital, vil private museer komme i en annen avgiftsmessig stilling enn offentlig støttede museer. Lagmannsretten mente det av hensyn til konkurransenøytralitet ikke kunne lempe på overskuddskravet. Det ville i tilfelle virke som en subsidiering.

Det er vanskelig å følge lagmannsretten her, da andre museer er sterkt subsidiert. Det virker derfor noe hult når retten er opptatt av konkurransenøytralitet, ikke minst når Ramme Eiendom museum er i direkte konkurranse med det sterkt subsidierte Munchmuseet i Oslo.  

Det er et tankekors at lagmannsretten legger vekt på hensynet til konkurransenøytralitet i forhold til krav på avkastning av egenkapital, men ikke i forhold til kravet om overskudd for Ramme Eiendoms museum. 

Kan få ringvirkninger

Ramme-saken er spesiell fordi Petter Olsen har økonomi til å finansiere en stor utbygging med egenkapital. Momentene i lønnsomhetsvurderingen er imidlertid de samme som i andre saker der det er spørsmål om en aktivitet kan anses som næringsvirksomhet eller ikke. 

Saken reiser spørsmål om skatteetaten skal kunne etterprøve skattyters forretningsmessige skjønn i de tilfeller der virksomheten har et økonomisk formål. Det kan tenkes at det er flere virksomheter som ikke vil bli ansett å drive næring hvis krav om avkastning av egenkapital tas med i vurderingen.

Spørsmål om det skal beregnes avkastning har ikke tidligere vært behandlet av Høyesterett. Vi håper derfor ankesaken slipper inn til behandling.