Den stolte skattebetaleren

Trond Mohn er en av landets rikeste, og han er filantrop. Hvert år deler han ut flere hundre millioner kroner. Fra overskuddet i investeringsfirmaet sitt og fra stiftelsen han har opprettet. VG anslo tidligere i år at Mohn så langt har gitt bort 5 milliarder kroner, og flere skal det bli. I mellomtiden betaler han skatten sin med glede.

– Den følelsen av å betale skatten og bidra til samfunnet, den følelsen gir stolthet, sier Mohn til Skattebetaleren.

50 prosent holder

Mohn er åpen og imøtekommende mens vi prater med ham over telefonen. Han forteller at som en godt voksen person, og en som har vært mer ute i verden enn de fleste, bidrar han til samfunnet gjennom skatt med stolthet.

Han viser til at Norge et land hvor to personer som står langt fra hverandre politisk, likevel kan gå på den politiske scenen og ha sympati for hverandre og snakke sammen. Det mener han bidrar til betalingsviljen som skattebetaler. Mohn peker på at det er få andre land som har det slik. Og utenfor Norden er det knapt noen.

– Ellers er det helt fraværende. Vi har et egalitært samfunn. Når avisene sier at du og jeg betaler nesten 50 prosent i skatt, viser det at vi er villig til å betale en pris for å opprettholde samfunnet vi har. Den fellesskapstanken er ikke bare forbeholdt i Arbeiderpartiet, det er alle partiene i Norge for, sier Mohn og legge til:

– Men det holder med 50 prosent, det mener jeg. Skattene bør ikke bli høyere. Det å øke skatten for toppinntekter for å holde renter nede er en sammensausing av fiskalpolitikk og skattepolitikk.

Riktig forvaltning

Mohn forteller at eneste måten å legge opp egenkapital, er gjennom å betale skatt for de som driver virksomhet. For det handler om hvordan midlene disponeres.

– Betaler du utbytte får eierne av bedriften egenkapital, og egne oppsparte midler forvaltes bedre og mer fornuftig enn lånte midler, slår han fast. Disse midlene betales det skatt på.

Mohn viser til skipsredere som satser på olje og gass. Disse kontraherte veldig mange skip i en periode for ti år siden. Om skipet kostet 100 og banken sier at skal du må ha 20 prosent i egenkapital, så forstår skipskjøperen dette. Men så et halvår senere trenger kjøperen nytt skip. Da koster skipet 120 og når banken ber om innbetaling av egenkapitalen, svarer rederen at det ikke er nødvendig siden det første skipet nå er verdt 120 og da trenger man ikke hoste opp egenkapitalen, men ha sikkerhet i skip.

– Det går veldig bra så lenge markedet er positivt, men så snur det og da sitter man igjen nesten uten egenkapital. Da blir bankene tøffe og krever inn pengene, og folk ser at formuen forsvinner. De har ikke operert rasjonelt. Hadde de vist forsiktighet og bygget seg opp egenkapitalen ville de klart å holde på det.

– Egne midler forvaltes bedre enn lånte midler. Det gjelder også på for den personlige økonomien.

Betaler mer enn de fleste

Og med egenkapitalen som tema, dreier samtalen vår inn på formuesbeskatningen. Da Mohn stilte til intervju med VG var han kritisk til skatteflyktningene som forlater landet for å unngå nettopp formuesbeskatningen.

– Det synes jeg ikke noe om. Det er usolidarisk. Heldigvis blir de fleste igjen i Norge og betaler skatt for å finansiere det fantastiske landet vårt og velferdsstaten vår, sa han til VG da.

Samtidig er Mohn opptatt av at formuesbeskatningen er en nøtt som må knekkes. For det er forskjell på arbeidende kapital og penger som står på en konto.

– Jeg betaler mer enn de fleste i skatt på opptjente midler, men på arbeidende kapital er jeg ingen tilhenger av at denne skal beskattes, sier han og fortsetter:

– Det er tydeligvis blitt komplisert. Man får ikke gjennomslag for arbeidende kapital. Jeg tror at arbeidet med og endringer i en ny skattelov må være et resultat av samarbeid mellom trepartsordningen vi har, altså arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. De må knekke nøtten med arbeidende kapital. Det er ikke så vanskelig. Likevel har det i vårt land alltid vært slik at når et godt forslag presenteres, så fokuseres det på mulighetene til å utnytte systemet. Da får man heller si til helvete med de 5 prosentene som vil utnytte systemet, og heller vekte de 95 prosentene et system vil fungere godt for og som ikke er ute etter utnytte systemet, sier han.

NHOs eierforum advarte etter regjeringsskiftet i fjor mot å øke skatten på arbeidende kapital. Det ble da vist til at for å dekke inn formueskatten ble små og mellomstore nødt til å ta ut utbytte for å dekke formueskatten. Da ble det også betalt utbytteskatt, noe som gjorde den effektive skatten på arbeidende kapital betydelig høyere enn selve formueskatten.

– Det må skilles mellom arbeidende og opptjent kapital, sier Mohn til Skattebetaleren.

Hvorledes dette skal løses, sier Mohn at han ikke er i stand til å si, men har en advarsel:

– Man må passe på de store og små mellomstore bedriftene rundt om i landet. Disse som er fortrinnsvis utenfor storbyene, disse må vi passe på og sørge for har mulighet til å bygge arbeidsplasser..

Mohn peker på at det er lite hensiktsmessig om vi skal ha en ny skattelov hvert tiende år, fordi den da er blitt uthult.

– Hvor er rimelighetsprinsippet? Vi kan ikke ha et system hvor de som har skattejurister som er så gode at man ender med å betale for lite i skatt. Da ender vi med et resultat som kanskje ikke var intensjonen til skattebetaleren.

Skatt på arv

En annen beskatning det var ventet at ville komme med regjeringsskiftet er arveavgiften. Mohn er ikke motstander, men holder på samme argumentet som med formueskatt.

– Da må man skille mellom arbeidende kapital og opptjent kapital. En som overtar familiebedrift og så skal betale arveavgift på bedriften fordi den er gått i arv, det mener jeg blir helt feil. En som arver en formue som står på konto eller aksjer mener jeg er noe annet. Om jeg eier aksjer i sparebanker, er det bare tull å kalle det er arbeidende kapital.

Eiendomsskatten

I 2021 var det 233 kommuner som hadde eiendomsskatt i hele kommunen. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er det en økning på 59 kommuner i 2012.

– Jeg synes eiendomsskatt er ok det, sier Mohn og fortsetter: – Og så har du motargumentet om at dette er penger du har betalt skatt på en gang før. Vi trenger skatter, men så har du den evinnelige diskusjonen om myndigheten forvalter skattene godt nok. Det er noe annet, avslutter han.