Fritaksmetoden er kanskje skattesystemets største problem

Det er bred enighet om at skattepolitikken i Norge skal være fundert på to viktige prinsipper: For det første skal alle skatte etter evne, det vil si proporsjonalt mer, jo mer man tjener. For det andre skal penger tjent i Norge, beskattes i Norge.

For skattebetalerne som helhet er det avgjørende at skattereglene i praksis etterlever disse prinsippene. Det er viktig for oppslutningen om skattesystemet og det er viktig for at skatt som virkemiddel oppnår de viktige målene vi har som samfunn.

I anledning Skattebetalerforeningens 70-årsjubileum er det verdt å reflektere over hvor vi står nå, og hva som kan gjøres for å forbedre systemet.

Hull

I dag har vi dessverre noen hull i skattesystemet som gjør at disse prinsippene ikke etterleves i praksis. Jeg vil særlig trekke frem to av hullene her som det er mulig å få gjort noe med i tiden framover.

For det første:

Mange av landets rikeste betaler i dag en lavere andel skatt enn folk med helt vanlige inntekter. Det er langt større skatteevne enn det som faktisk beskattes for dem med store formuer og høye inntekter.

«Fritaksmetoden» i det norske skattesystemet innebærer at eiere kan velge om de vil ta ut overskudd som utbytte eller holde det i selskaper. Dersom man overfører pengene til et annet selskap, heller enn å ta det ut i personlig utbytte, fritas man for skatt. Formålet med «metoden» har vært å gi fordeler ved å reinvestere overskudd. Resultatet har vært en voldsom vekst i skjult rikdom, gjennom fremveksten av finansielle «holdingselskaper», som fungerer som sparebøsser for landets rikeste mennesker. I praksis gir denne metoden anledning for mange av landets rikeste til å velge om de vil betale skatt eller ikke.

De rike betaler en lavere andel

Fritaksmetoden er kanskje det største problemet med skattesystemet i Norge i dag. Nyere forskning fra Statistisk sentralbyrå viser at landets aller rikeste faktisk betaler en lavere andel skatt av inntektene sine enn mange alminnelige lønnsmottakere som lærere og sykepleiere, når man regner med disse eierinntektene i selskaper.

De aller rikeste i Norge betaler faktisk kun et sted mellom 10 og 20 prosent skatt av den reelle inntekten sin. Dette bryter med prinsippet om skatt etter evne.

Hadde de rikeste betalt skatt av hele den reelle inntekten sin i selskaper, så ville de årlige skatteinntektene økt med minst 50 milliarder kroner.

Disse pengene må da betales av alle oss andre i stedet, og det er etter mitt syn ikke rettferdig.

Ingen rask løsning

Det er vanskelig å finne en quick fix på dette problemet, men jeg forventer at Skatteutvalget som snart skal avlevere sin rapport vil peke ut noen mulige løsninger.

Dersom eierne tar personlig utbytte eller realiserer aksjer, vil riktignok skatteplikt utløses. Men her finnes det et annet hull i skattesystemet. Dersom man flytter ut av landet, kan man etter fem år unngå beskatningen. Tidligere i år gikk det en debatt om dette, der flere profilerte rike nordmenn flyttet til utlandet av skattemotiverte årsaker.

Systemet gir altså svært uheldige insentiver, der man kan bygge opp en formue i holdingselskaper, flytte formuen til et land med lavere beskatning og etter fem år realisere den oppsparte inntekten uten å skatte til Norge. Etter å ha unnsluppet beskatningen i Norge kan man eventuelt flytte tilbake. Dette bryter med prinsippet om at penger opptjent i Norge skal beskattes i Norge.

Tette hullet

SV har nylig fremmet forslag i Stortinget om å tette dette skattehullet, slik at skatteplikten inntreffer umiddelbart for folk med betydelige formuer som flytter ut av landet. Tyskland har innført slike regler i år, og Norge bør følge etter. Vi håper å få med oss flertallet på Stortinget på dette.

De skattehullene jeg har nevnt, bør tettes, av den enkle grunn at de bryter med grunnleggende prinsipper i skattesystemet som de fleste partier og skattebetalere er enige om.

For SV er det også andre skattesaker som er viktige fremover. Eiendom er generelt lavt beskattet i Norge. Vi bør derfor øke beskatningen av særlig dyre primærboliger. De dyreste primærboligene er ofte verdsatt kunstig lavt. I tillegg er det en utstrakt bruk av såkalte «blankoskjøter» der man kan unngå å tinglyse eierskap til boligen. I budsjettforhandlingene med regjeringspartiene i høst fikk vi gjennomslag for å utrede en tinglysningsplikt av alle boliger, slik at vi kan få disse boligtransaksjonene ut av dette gråmarkedet.

Vi kan være uenige om graden av eiendomsbeskatning, og SV er for mer eiendomsbeskatning enn de fleste andre partier, men for skattebetalere flest bør det være en viktig sak å sørge for at de med de dyreste eiendommene ikke har gunstigere beskatning enn den jevne boligeier.

Velferdstilbud

Takket være skattebetalerne har vi et svært godt velferdstilbud i Norge. Men den store oppslutningen om skattesystemet i Norge kan ikke tas for gitt. Dersom landets rikeste personer ikke bidrar med sin rettmessige andel til skatteinngangen, kan det rimelig nok svekke skatteviljen i befolkningen for øvrig. Bruk av byzantinsk skatteplanlegging og skjulte pengestrømmer gjennom skatteparadis er også store utfordringer som på sikt undergraver både velferdsstatens finansiering og oppslutningen om skattesystemet.

Det sies ofte på venstresiden at skatt er sivilisasjon. Det er vanskelig å være uenig. Skatt er måten vi bygger velferdsstaten, finansierer fellesskapet og fordeler rikdom og makt i befolkningen. Det er viktig at vi utformer den så den samsvarer med prinsippene vi alle er enige om, og at vi fortsetter å ha en kreativ og nyskapende offentlig debatt om hvordan systemet skal utformes så vi alle bidrar best.

Til sist vil jeg takke Skattebetalerforeningen for å gi mange gode innspill og vurderinger til skatteregler i stort og smått til statsbudsjettet hvert eneste år. Jeg håper dere fortsetter med det! Bidrag som deres er avgjørende for en opplyst demokratisk behandling av skattepolitikken.

Gratulerer så mye med 70-årsdagen!