Slik vil staten strupe privat forbruk i selskap

– Regjeringen vil ha et rettferdig skattesystem, som er forutsigbart for folk og bedrifter. Dette forslaget er et viktig skritt på veien for å unngå ulovlig skattetilpasning. Samtidig vil jeg understreke at vi vil lytte til høringsinnspill, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

I siste halvdel av mai la regjeringen ved finansdepartementet ut høringsnotatet «Skattlegging av privat konsum i selskap».

Det tok ikke lang tid før reaksjonene kom. «Monsterskatt» er forslaget blitt beskrevet som.

La oss ta to skritt tilbake og se på hva regjeringen ønsker å få has på, hvordan de skal få dette til, hva det betyr for deler av det private næringslivet og hvilke konsekvenser det vil få for private aktører – og ikke minst for provenyet.

Uoppgitt inntekt

Flere selskap har eiendeler som boliger, båter, helikopter med mer som de ikke nødvendigvis bare benytter til inntektsgivende aktivitet. Altså at for eksempel hytta på fjellet i tillegg til å leies ut, også benyttes av firmaets kontrollerende eier eller nærstående personer til denne, uten at dette skaper inntekter.

Disse fordelene er det ikke slik at eier eller selskapet alltid oppgir til Skatteetaten. Ifølge høringsnotatet er slike ordninger, eller fordeler, særlig aktuelle for selskap med få eiere.

Finansdepartementet viser til at Skatteetaten har gjennom kontroller avdekket betydelige beløp i uoppgitte inntekter. Dette arbeidet er ressurskrevende. Det er utfordrende å kartlegge, og med dagens regler er det en krevende bevisvurdering. Etaten anser også at dagens regler ikke sikrer riktig skattlegging av privat konsum i selskapet.

Les også: Vedum vil endre reglene for skatt på lønn fra utlandet

Danskene ligger foran

En kjapp reise over Skagerrak kan fortelle oss at danskene har hatt særregler for privat konsum i selskap siden 2001. Deres regler gjelder for boligeiendom, fritidseiendom og båt. Særreglene går i hovedtrekk ut på av hovedaksjonær som har rådighet over slike formuesobjekter, skattlegges for verdien av å disponere formuesobjektet. Det er uten betydning om vedkommende faktisk har brukt formuesobjektet.

Forslaget finansdepartementet nå har sendt på høring har likhetstrekk med det danske systemet, og er ment for å redusere mulighetene for det de kaller urettmessig gunstig beskatning.

Ønsker høy skatt

Regjeringen vil benytte seg av en sjablong for å skattlegge formuesobjekter. Sjablongen ønsker de å sette høyt. Dette for at det ikke skal lønne seg å eie slike objekter i selskap for privat konsum, og departementet antar at de nye reglene vil fungere som «stoppregler» for anskaffelse av slike formuesobjekter.

Størrelsen på sjablongen er vurdert til to alternative nivåer. Det ene nivået vil i størst mulig grad tilsvare markedsverdien på formuesobjektet. Det andre nivået på sjablongen er vurdert til å settes så høyt at det er høyere enn markedsleie.

Sistnevnte nivå mener departementet vil bidra til at det ikke lønner seg å gå til anskaffelse av formuesobjekter til privat bruk gjennom eget selskap. Det høye nivået gir også den ønskede stoppeffekten departementet ønsker. Derfor foreslåes også dette alternativet.

Departementet foreslår også å ha forskjellige sjablonger for forskjellige formuesobjekt:

For boligeiendom og fritidseiendom foreslås høyeste beløpet av omsetningsverdi og anskaffelseskostnader tillagt påkostninger.

Departementet foreslår at den skattepliktige fordelen for bolig og fritidseiendom settes til 0,5 prosent av beregningsgrunnlaget per uke. Altså 26 prosent per år.

For båt, fly og helikopter foreslår departementet at anskaffelseskostnad tillagt påkostninger utgjør beregningsgrunnlaget.

Departementet foreslår at den skattepliktige fordelen ved båt utgjør 2 prosent av beregningsgrunnlaget per uke, eller 104 prosent per år. Uavhengig av sesong.

Den skattepliktige fordelen ved fly og helikopter foreslås satt til 2 prosent av beregningsgrunnlaget per uke. Altså 104 prosent per år.

Beregningsgrunnlaget hvor selskapet leier eller leaser formuesobjekt, fastsettes på samme måte som om objektet var eid av selskapet.

Disse havner i lupen

Departementet forklarer at forslaget er mest aktuelt for aksjeselskap og ansvarlige selskap. Samtidig ønsker man å unngå vridninger og tilpasninger, derfor foreslår departementet at det også bør gjelde andre selskap som har likhetstrekk med aksjeselskap og ansvarlige selskap. Det foreslås videre at regelendringen skal omfatte tilsvarende utenlandske selskap, men bare de selskapene som er helt eller delvis skattepliktige til Norge.

«Norske eiere i utenlandske selskap kan likevel beskattes etter de foreslåtte særreglene, selv om det utenlandske selskapet ikke er skattepliktig til Norge.» heter det i notatet.

Gjelder regelforslaget alle eiere?

Nei, men alle personlige skattytere som i løpet av et inntektsår har eid eller kontrollert et selskap med minst 50 prosent av aksjene omfattes. Selskapets egen beholdning av aksjer skal det ses bort fra.

Departementet slår fast at når en eier har kontroll i selskapet, vil de også ha kontroll over beslutningen om å ha formuesobjekt i selskapet, og hvordan disse disponeres.

Dette foreslås også å omfatte indirekte eie og kontroll. Altså eier eller kontrollerer aksjonæren et investeringsselskap som igjen har kontroll i nye selskap, vil vedkommende kunne beskattes for eventuelle formuesobjekt selskapene i investeringsporteføljen det eies kontrollerende poster i.

«Dersom selskap A eier 70 pst. av selskap B, som igjen eier 70 pst. av selskap C, vil en matematisk beregning av As eierandel i C være 49 pst. Kravet til indirekte eierandel er likevel oppfylt ettersom eierandelen i hvert ledd er på minst 50 pst.»

Det foreslås videre at nærstående eieres andeler slås sammen. Altså eierandeler som ektefeller, samboere, slektninger og svogerskap.

Dette skal beskattes

Disse formuesobjektene ønsker departementet at skal omfattes av regelendringen:

Det er her snakk om formuesobjekt av høy verdi som er egnet for privat bruk. Departementet viser til Skatteetatens erfaringer som tilsier at det er særlig aktuelt for boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter.

For biler finnes det allerede regler, og departementet ønsker at reglene i denne omgang skal omfatte boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter. Det foreslås ingen nedre beløpsgrense for at reglene skal komme til anvendelse.

Reglene skal gjelde både når selskapet eier, leier, leaser eller på annen måte disponerer de aktuelle formuesobjektene. Altså vil reglene omfatte også formuesobjekt selskapet disponerer, selv om de ikke betaler for disse.

Dette holdes utenfor

Formuesobjekt som bobiler, hestebiler, campingvogner, motorsykler, kunst, jakt- og fiskerettigheter er er ikke omfattet av den foreslåtte endringen. Det samme gjelder næringseiendom som benyttes til kontor-, verksted- eller butikklokaler, skogskoie som utelukkende benyttes i skogsdrift samt eiendommer som ikke er egnet for overnatting.

For eiendom som delvis leies ut og delvis benyttes til privat bruk, foreslår departementet at den delen som er egnet til privat bruk, omfattes av reglene. Det vurderes dessuten å etablere unntak for våningshus på landbrukseiendommer.

Slik vurderes brukstilfellene

Når selskapet eier et formuesobjekt, skal eieren anses å ha hatt disposisjonsrett hele året. Det er da uten betydning om eier har benyttet seg av formuesobjektene i perioden. Det er også uten betydning om eier betaler markedsleie ved eventuell faktisk bruk.

«Ved beregningen av den skattepliktige fordelen gjøres likevel fradrag for egenbetalinger. Perioder der eier dokumenterer at formuesobjektet er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet, medregnes ikke.» heter det i notatet.

Forslaget om at faktisk privat bruk ikke er avgjørende for skattleggingen, er begrunnet i to hovedforhold.

For det første kan det å ha en disposisjonsrett innebære en fordel i seg selv.

Departementet viser til at for eksempel båt og fritidseiendom i privat eie, vanligvis kun brukes i korte perioder i løpet av et år. En eier med bestemmende innflytelse over selskapet vil vanligvis ha kontroll over når og i hvilket omfang formuesobjektet benyttes i selskapets virksomhet. Eier vil dermed i mange tilfeller kunne disponere formuesobjektet som sitt eget på fritiden. Det er i slike tilfeller ikke urimelig å skattlegge eier for denne disposisjonsretten.

For det andre viser erfaringen fra Skatteetatens kontroller at det er krevende å klarlegge om et selskaps formuesobjekt er benyttet privat eller ikke. I tilfeller der faktisk bruk påvises, oppstår vanskelige bevistemaer knyttet til omfanget av bruken og om bruken har vært privat. For eksempel kan det være uklart om eiers bruk kun er i selskapets interesse, kun privat eller en kombinasjon av disse. Det kan også være krevende for eier å dokumentere at eventuell bruk ikke er privat. En regel som oppstiller vilkår om faktisk privat bruk, vil dermed være krevende å håndheve og kan oppleves som lite forutsigbar.

Slik vil fordelen beregnes

Departementet foreslår at den skattepliktige fordelen for eier og selskap skal som fortalt fastsettes sjablongmessig. Noe som ifølge departementet gjør fastsettelsen enklere og mer forutsigbar. Det er også ventet at en slik ordning bidrar til færre tvister.

Det er også vurdert om fordelen selskapet og eier får, skal fastsettes likt hos begge parter. Departementet viser til at det ofte er eier som har fordelen av å nytte formuesobjektet. I høringsnotatet skriver departementet at selskapet kan pådra seg høye kostnader av hensyn til eiers private bruk, og at disse vil i utgangspunktet være fradragsberettigede.

«Det kan føre til at selskapet i praksis unngår uttaksbeskatning dersom kostnadene knyttet til formuesobjektet er høyere enn omsetningsverdien ved bruk i virksomheten. Dette kan gi insentiv til fortsatt privat konsum i selskapet, selv om beskatningen på eiers hånd settes høyere etter sjablongen. (…) Departementet foreslår derfor at den sjablongberegnede fordelen for eier benyttes også ved uttaksbeskatning av selskapet.»

Men hva om man også har inntekter på formuesobjektet?

Vel, departementet foreslår at periodene hvor det har vært inntektsgivende aktivitet ikke medregnes i sjablongen. Dette innebærer at eier og selskap ikke skattlegges for disse periodene.

Kan det dokumenteres at formuesobjektet har vært brukt i 10 av 52 uker, medregnes 42 uker i beregningen. Kan eier dokumentere at formuesobjektet har vært benyttet til inntektsgivende aktivitet i selskapet hele året, vil sjablongen reduseres til null.

Hva som regnes som inntektsgivende aktivitet, må vurderes i hver enkelt sak. Men det understrekes at utleie til eier eller nærstående ikke regnes som inntektsgivende aktivitet.

Om formuesobjektet ikke kan disponeres av andre årsaker som reparasjoner og rehabiliteringer, reduseres likevel ikke sjablongen.

Det foreslås at det gis fradrag for egenbetaling. Om skattefordelen ved formuesobjektet er sjablongberegnet til 100 og eier eller dens nærstående har betalt vederlag på 80, er der den skattepliktige fordelen 20.

Eksempel på utslag:

Hytte AS eier en fritidseiendom med en omsetningsverdi på kr 5 millioner. Anskaffelsesverdien var 3 millioner kroner, og det er ikke foretatt påkostninger. Stig eier 100 prosent av Hytte AS. Selskapet har leid ut fritidseiendommen i 20 uker, mens Stig har leid den i to uker. Stig betalte markedsleie på 15.000 kroner per uke. Skattepliktig inntekt for både AS Hytte og Stig blir 770.000 kroner hver (kr 5 mill. * 0,5 % * 32 uker – kr 30.000)

Har selskapet flere eiere som oppfyller eier- og kontrollkravet foreslår departementet at den skattepliktige fordelen fordeles mellom eierne.

Må jobbes med

Skattebetalerforeningen stiller seg positive til at regjeringen forsøker å rydde opp i denne problemstillingen. Samtidig er det behov for å jobbe mye med forslagene før disse skal vedtas i Stortinget. Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen peker blant annet på at sjablongene finansdepartementet foreslår fremstår som helt urealistiske.

– Disse er svært høye og går klart lenger enn behovet tilsier. I tillegg er forslaget som nå foreligger på flere punkter uklart, sier Lothe.

Skattebetalerforeningen vil avgi høringsuttalelse til forslaget.

Allerede er det avgitt flere uttalelser, mange av disse fra anonyme personer som gjengir budskapet om at forslaget bør omtales som «monsterskatt» eller vanvittig. Det vises til at selskap som eier og leier ut boliger får store konsekvenser.

I flere uttalelser vises det til at selv om eiendommen de leier ut ikke er luksus, vil eventuelle perioder uten leietakere bli så belastende at det i verste fall vil føre til konkurs.

Høringsfristen er satt til 1. august i år.