Sløseriprisen: – Vi ser på dette som en kritikk som er litt vanskelig å ta imot

Ved siden av å bistå medlemmene i skattespørsmål, er en viktig oppgave for foreningen å holde et argusblikk på offentlig pengebruk. Slik har det vært helt siden foreningens etablering.

Det er skattebetalernes penger som benyttes til offentlige anskaffelser. Dermed er det også viktig for Skattebetalerforeningen å rette et kritisk blikk på nettopp pengebruken.

Kritisk til pengebruken

I 2015 tok Skattebetalerforeningen initiativ til etableringen av en ny pris – Sløseriprisen.

Med på laget fikk vi Nettavisen, som har undersøkt de ulike nominasjonene journalistisk, og har sørget for at folket har kunnet stemme på de forskjellige kandidatene. Og på det meste har 20.000 lesere stemt fram vinnerne av prisen.

Da foreningen søkte etter kandidater i 2015 ble det forklart at: «Et godt skattesystem som oppfattes rettferdig og der alle bidrar etter evne, er avgjørende for legitimitet til systemet – og dermed opprettholdelsen av velferdsstaten. Like viktig er det å bruke skattepengene fornuftig (…) Riksrevisjonen har ved flere anledninger påpekt at offentlige instanser har dårlig kontroll på sin økonomi. I tillegg kommer både nasjonale og lokale eksempler på ren sløsing med penger. Våre felles skattepenger. Derfor er det viktig å være kritisk til den offentlige pengebruken – uavhengig av politisk tilhørighet.»

Så langt er fem priser delt ut, vinnerne kommer vi til straks.

Prispause

Først: De siste to årene er prisen ikke delt ut som følge av pandemien. Å kritisere offentlig pengebruk når de ansvarlige gjør sitt for å stimulere til at økonomien ikke skal gå skeis, er vanskelig og ikke rettferdig. I ettertiden kan det være enkelt og greit å slå fast at de forskjellige tiltakene var feil. Under pandemien var det ikke så lett. For hvor mange kunne med sikkerhet slå fast hvor lenge pandemien ville vare eller hvordan den ville påvirke økonomien vår? Veldig få. I mars 2020 hevdet enkelte lands ledere at pandemien ville være over på tre uker. Slik gikk det ikke.

To år senere kan vi konkludere med at det ikke blir tre år uten pris. For selv om vi fortsatt opplever etterdønningene fra pandemien, samt krigen i Ukraina som gjør litt vanskeligere å peke på det offentliges pengebruk, er arbeidet i gang med å finne potensielle kandidater til prisen.For det finnes dessverre flere mulige kandidater. De kommer vi tilbake til over sommeren.

De verdige vinnerne

Det er mange offentlige prosjekter og offentlig pengebruk som godt kunne blitt hedret med Sløseriprisen, men ikke alle når opp. For det må noe eget til for å komme til topps i tildelingen. Juryen diskuterer seg fram til en rekke prosjekter som ender opp i nominasjoner. Av disse stemmer Nettavisens lesere på hvilken nominasjon som vinner.

Det første året foreslo for eksempel jurymedlem Hallgeir Kvadsheim at sperringene på t-banen i Oslo burde få prisen. For de ble aldri tatt i bruk da det viste seg at disse ikke fungerte slik de var ment. Store offentlige kostnader til tross.

Folket mente dette året at vinneren var Stortingets presidentskap og den etter hvert så famøse oppussingen av Stortinget, inkludert opprusting av garasjen. Prislappen var på 1,45 milliarder kroner, med budsjettsprekk på 300 millioner da prisen ble delt ut. Et kostnadsestimat to år etter prisen ble forsøkt delt ut, var på 2,3 milliarder kroner.

Da Skattebetalerforeningen sammen med Nettavisen skulle dele ut prisen, ville verken daværende stortingspresident Olemic Thommessen eller stortingets daværende direktør Ida Børresen møte opp for å ta imot prisen.

– Stortinget ønsker ikke å kommentere prisen, var svaret Nettavisen fikk.

Vanskelig å ta i mot

Statlige innkjøp er også gjenstand for fascinasjon. Den andre prisen ble gitt i nettopp en slik anledning. Helse Sør-Øst ble tildelt prisen etter å ha inngått en avtale om å betale en halv milliard kroner for et røntgensystem som var tre år forsinket. Helseforetakets daværende styreleder, Ann-Kristin Olsen, sa at dette ikke egentlig var en pris, men kritikk.

– Vi er klar over at det er skattebetalernes penger, som dere med rette peker på. Helse Sør-Øst forvalter store midler og det gjør vi med et stort alvor. Vi ser på dette som en kritikk som er litt vanskelig å ta imot. Vi synes ikke at pengene som er gått til radiologiløsningen for Innlandet er kastet ut av vinduet, sa Olsen til Nettavisen (se oppslagsbildet).

Penger hit og penger dit

Året etter var det NAV som ble tildelt prisen. Årsaken? NAV sendte penger til personer som var etterlyst av politiet, til tross for at det er justisdepartementet som setter reglene NAV følger.

– Vi tar imot prisen og skal sette den på hyllen min. Det skal være en påminnelse om at både jeg og resten av offentlig forvaltning må jobbe skikkelig og godt med å drive godt forvaltning. Det jobber vi med hver dag og det skal vi fortsette med, sa tidligere NAV-direktør Sigrunn Vågeng da hun mottok prisen.

Alle veier leder til pengesekken

Veiprosjekter i vårt langstrakte land er ofte gjenstand for debatt. Især får bompenger busta til å reise seg, men heller ikke budsjettsprekker er fremmed for å bli diskutert og kritisert.

Sløseriprisen 2018 gikk til Europavei 39. Veien som skal halvere reisetiden fra Kristiansand til Trondheim. Da prosjektet ble påbegynt var kostnadsoverslaget på 150 milliarder kroner. Da Nettavisens lesere fikk være med på å stemme på kandidatene, var det allerede brukt 1,2 milliarder – på papirarbeid og planlegging.

Veien skal stå ferdig i 2050 og i 2018 var prislappen mer enn doblet fra oppstarten, til 340 milliarder kroner. I 2020 hadde den steget ytterligere. Da var prislappen oppjustert til 382 milliarder kroner.

– Norsk samferdselspolitikk er et bunnløst hull. Lobbyistene vinner hver gang, jeg er sur, sa kommentator og spaltist Jon Hustad til Nettavisen da leserne stemte fram veiprosjektet som vinner av prisen.

Kjedelige kjeder

Da den så langt siste prisen ble delt ut i 2019 var det ikke snakk om milliardbeløp. Det gjorde ikke grunnlaget for pristildelingen mindre imponerende. NRK hadde gjennomført en undersøkelse som viste at ordførere land og strand rundt brukte 3,6 millioner kroner på nye ordførerkjeder som følge av fylkes- og kommunesammenslåinger. Kanskje ikke så rart, men ikke alle de nye instansene viste like stort måtehold.

Mest penger brukte nye Vestland fylke etter at Hordaland og Sogn og Fjordane ble slått sammen. Ordførerkjedet som ble bestilt til fylkesordføreren i det nye fylket kostet intet mindre enn 329.500 kroner, og ble med det landets dyreste.

– Var det et godt kjøp? spør Nettavisens journalist fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland fylke.

– Ja. Kjedet er 100 prosent norsk, produsert av en designer og sølvsmed i Norge på norsk lønnsnivå. Jeg har hatt glede av å bruke kjedet ved mange anledninger allerede, svarte Askeland.

Denne høsten drar vi i gang prisen igjen. Har du forslag til nominerte, send oss en epost på post@skatt.no.