Venter høyere skattetrykk i årene som kommer

 

Norge er et høyskatteland. Vår velferdsmodell er bygget på at innbyggerne betaler skatt og får velferdstjenester tilbake. Trygder og pensjoner betales som et «pay-as-you-go» – system, som betyr at skattene som betales inn, betales ut løpende. Med flere eldre pensjonister og færre yngre i yrkesaktiv alder, blir skattebelastningen høyere i årene som kommer.

Siden vi har Oljefondet og handlingsregelen, som tillater at vi bruker avkastning fra fondet hvert år, er det slik at vi betaler inn mindre skatt enn vi har av utgifter. Differansen henter vi fra Oljefondet. Skulle vi holdt det gående med like høye utgifter uten Oljefondet, ville skattebelastningen vært enda høyere.

Et høyt skattenivå har negative virkninger. Finansdepartementet opererer med en tommelfingerregel om at én krone ekstra innkrevd i skatt medfører et effektivitetstap for økonomien på rundt 20 prosent. Det eksakte nivået vil variere avhengig av hva som skattlegges og hvordan skatten er innrettet.

Men et skattenivå på et høyere nivå enn nødvendig fører til et mindre velstående samfunn.

Lafferkurven

Den såkalte Lafferkurven viser sammenhengen mellom skattenivå og hvor mye som betales inn i skatt totalt. På et nivå vil ikke høyere skatter føre til større inntekter. Tenker man seg at skatteprosenten er 100 prosent, dvs. at det offentlige tar all inntekt man skaper fra arbeid, vil ingen ønske å jobbe. Jo høyere skattesatsen settes, jo flere vil velge å redusere sin arbeidsinnsats, eller å begynne å arbeide svart, uten å betale skatt.

Hvor dette nivået ligger, er umulig å si. Men mulighetene for inntektsøkende skatteøkninger er nok mindre enn det mange av de som tror at økt skatt alene kan finansiere velferdsstatens utfordringer fremover antar. SSB har i forbindelse med produktivitetskommisjonens arbeid utarbeidet analyser som viser at gjennomsnittlig skattenivå for disponibel husholdningsinntekt kan øke fra 39 prosent til 64 prosent i 2060, dersom vi antar at vi ønsker mer kvalitet i velferdstjenestene, at vi ikke velger å arbeide mer og at produktiviteten ikke blir bedre, kanskje til og med lavere. Det er svært sannsynlig at en så høy skatteprosent vil ligge langt over toppunktet på Lafferkurven. Mer skatt vil ikke alltid være den riktige medisinen for å dekke høyere utgifter.

Det som er viktig er at skattesystemet oppleves som rettferdig, og samtidig at skattebetalerne oppfatter at skattepengene benyttes på en god måte. Skattebetalingen er avhengig av tillit. Hvis vi tror at det sløses med skattepengene, blir viljen til å betale inn mindre. Skattebetalerforeningen er en viktig pådriver når det gjelder å følge med på hva skattepengene brukes til, men også når det gjelder å følge med på at skatten som betales inn er riktig.

Høyt skattenivå

Siden skattenivået i Norge er høyt, er det viktig at skattesystemet fungerer bra. Det har vært flere store reformer etter at vi fant olje i Nordsjøen, og den viktigste var så tidlig som i 1992. Da ble skattesystemet betydelig forenklet, det ble mindre fradrag, mer transparens og et bredere skattegrunnlag med lavere skattesatser enn tidligere. En ny omdreining kom på begynnelsen av 2000-tallet. Før 2006 hadde Norge delingsmodeller og mer kompliserte regler for å hindre uheldige skattetilpasninger. I dag er den modellen fjernet. De som eier aksjeselskaper, og arbeider der, skatter som alle andre av den lønnen de tar ut. Velger de i tillegg å ta ut utbytte, betaler de nå 35,2 prosent skatt av dette. I tillegg betales det 22 prosent skatt av alle overskudd i underliggende selskaper, og ved interne selskapsgevinster trekkes latent skatt fra. Aksjonærmodellen og fritaksmetoden sørger for at det ikke dobbeltbeskattes. Dette systemet er gjengs i hele Europa. Modellen ble innført i Norge også fordi vi måtte tilpasse oss EØS-regler om utbyttebeskatning.

Det som skjedde i 2006, og som er gjenstand for politisk debatt fremdeles, er at det ble innført utbytteskatt uten at formuesskatten ble avskaffet. Dermed er Norge et unntak i europeisk sammenheng. Sveits og Spania har også formuesskatt, men i begge landene er reglene svært ulike de norske og nivået mye lavere. I dag utgjør utbytteskatten godt over 22 milliarder, før økningen av satsen høsten 2021. Inntektene fra formuesskatten er rundt 15 milliarder totalt, og rundt halvparten av dette gjelder bedriftseierskap. Med de nye satsene fra 2021 vil også denne øke betydelig.

Samtidig er det skattemessig gunstig for nordmenn å ha penger plassert i hus og hytter, selv om det ikke gir noen løpende avkastning. Det som ikke er særlig lurt, er å ha mange penger plassert på en bankkonto. Det gir lav eller nærmest null i rente fremdeles, og er man i posisjon for å betale formuesskatt, er det kronebeløpet i banken som teller, uten rabatt.

Scheelutvalget

I 2014 kom Scheelutvalgets NOU om skatt. Her la de vekt på at selskapsskatten måtte ned på et nivå som var konkurransedyktig i europeisk sammenheng. Det ble gjennomført i årene etter, slik at selskapsskatten gikk ned fra 28 prosent til dagens 22 prosent. I tillegg ønsket utvalget lik verdivurdering av formuesgrunnlag. Også dette har skjedd, med det unntaket at private formuesobjekter, som private hus og hytter, får en mye større rabatt enn formue knyttet til næringsvirksomhet.

I 2021 ble det igjen nedsatt et utvalg som skal se på den norske skattemodellen. I skrivende stund er konklusjonene fra dette utvalget ikke klare. Mandatet er svært omfattende og inkluderer personbeskatning, selskaps- og kapitalbeskatning, beskatning av multinasjonale selskap, skatt på forbruk, miljø- og ressursbeskatning og omfordeling.

Det kan bety at vi fremover vil få en omlegging av skattesystemet i Norge. Trolig vil vi se mer beskatning av miljø- og klimautslipp, både for bedrifter og privatpersoner.

Skal koste

Klimaskadelig adferd vil bli dyrt. Når det gjelder beskatning av multinasjonale selskaper, er Norge avhengig av å følge med på hva som gjøres andre steder, først og fremst i EU. Det er mindre sannsynlig at endringene vil bli store i personbeskatningen, men det kan tenkes at det blir en større diversifisering, det vil si at høye inntekter beskattes enda hardere, mot at lavere inntekter får lavere skatt, men her vil det bli politisk debatt.

Omlegginger av selskaps- og kapitalbeskatningen kan ikke sees isolert fra hva som gjøres internasjonalt. Kapital er enklere å flytte på enn mennesker, og for store forskjeller mellom Norge og våre naboland vil føre til tilpasninger som ikke er ønskelig. Det er sannsynlig at eiendom, både private hus og næringseiendommer, vil bli beskattet mer. Internasjonalt er dette normen. Lykkes det å få til en skattereform som får et bredt grunnlag, vil også satsene kunne holdes lave, og den norske selveiermodellen beholdes. Skatt på eiendom for bedrifter vil bety at både norske og utenlandske selskaper må betale. Konkurranseforholdene vil bli likere, dersom den særnorske formuesskatten samtidig avskaffes.

Skattebetalerforeningen bør følge nøye med på hva det nye skatteutvalget kommer frem til. Foreningens viktigste oppgave fremover blir å sørge for at systemet har tillit blant alle skattebetalerne, at det oppfattes som rettferdig, og ikke minst, at skattenivået ikke blir så høyt at vi får en svart økonomi og problemer med skatteunndragelser. Dessuten bør Skattebetalerforeningen holde trykket oppe når det gjelder hva skattepengene brukes til. I Norge er det mye debatt om hva vi skal betale i skatt, men vel så viktig er det å passe på at pengene brukes fornuftig. Gratulerer med 70-årsmarkeringen!