Norge trenger et bedre og mer omfordelende skattesystem

Det har siden Gerhardsens tid, da Skattebetalerforeningen ble stiftet, vært et bærende prinsipp i velferdssamfunnet at skatten vi betaler inn skal komme tilbake til oss gjennom universelle tjenester. Skatteinntektene finansierer velferden vår i dag, men også investeringer for fremtiden. Vi nyter alle godt av at tidligere skattebetaleres penger blir investert i jernbane, vår felles helsetjeneste, utdanning for barna våre og forsvaret. Ting vi ikke kan kjøpe hver for oss. I Norge står ikke hvert enkelt menneske med luen i hånden i møtet med velferdssamfunnet. Vi bidrar og får tilbake.

Derfor er det også flott at vi har en forening som Skattebetalerforeningen, som passer på at skatten vår brukes fornuftig, og at vi har en levende og vital diskusjon om skatt i Norge. Det er viktig, spesielt for oss som sokner til sentrum-venstre politisk, å se på bruken av skattepengene med kritisk blikk, siden det ofte er vi som tar den litt tunge oppgaven det er å forsvare skatt i den politiske debatten. (Det er tross alt alltid lettere på kort sikt å love folk å bidra mindre enn å bidra mer, men vi vet at hvis alle bidrar på lang sikt så får vi et bedre samfunn.)

Alltid interessekamp

Noe annet som er bra med en vital skattedebatt er at velferdssamfunnet og skattesystemet ikke er ferdig formet. Det vil alltid pågå en interessekamp, også i et velfungerende samfunn med blandingsøkonomi som vårt. Når samfunnet og økonomien er i forandres må også skattesystemet tilpasses de utfordringene vi står overfor. Økende ulikhet, migrasjon, klimaendringer som preget samfunnet vårt i sterkere grad og en mer voksen befolkning. Det er ikke skattesystemet i seg selv som skal løse alt dette, men det er et viktig rammeverk for statens inntekter, omstilling og bedre omfordeling.

Skattesystemet vi har i dag er ikke bare hensiktsmessig fordi det sikrer inntekt til staten. Det har også en nøkkelrolle i fordelingspolitikken og redusere forskjellene i samfunnet. Det progressive systemet vårt sikrer at de med bredest skuldrene også tar den tyngste børen. Likevel er ikke dagens system progressivt nok til å fungere etter intensjonen.

SSB-studier viser at den rikeste tusendelen av nordmenn i 2018 betalte 11 prosent av inntekten sin i skatt og i tillegg er den norske kapitalbeskatningen lavere enn mange land vi liker å sammenlikne oss med i OECD. Dette er samtidig som mange vanlige folk betaler 25 prosent av inntekten sin i skatt. Det er urettferdig.

Skatt på arv og formue

77 av landets 100 rikeste har arvet formuen sin, forskjellene mellom de som har mye og de som har lite har drastisk økt de siste årene og mange av landets rikeste truer med jevne mellomrom med å flytte formuen ut av landet. Skatt på arv bør gjeninnføres, og skatt på formue reformeres. Så kan heller skatt på noe av den vanlige lønnsinntekten senkes eller stå stille. De fleste eksperter mener også at skatt på eiendommene gradvis bør øke fordi det er ikke mulig å flytte boligen ut av landet på samme måte som formue. Ulike former for grunnrentebeskatning er også viktig for å satse spleiselaget i fremtiden, slik som skatt på oppdrettsnæringen som bruker våre felles fjorder og friske vann til å skape store inntekter. Vindkraft er et annet eksempel, hvor lokalsamfunn bør få mer igjen av inntektene, på samme måte som vannkraften har vært viktig for velferden i mange norske kommuner.

Det viktigste er generelt hvordan vi kan skatte smartere, ikke bare hvordan vi kan skatte mer. Og at vi er stolt av å leve i et samfunn hvor alle bidrar. Skatt er sivilisasjon, og Skattebetalerforeningen er en høyst levende 70-åring som bidrar i debatten om hvordan vårt samfunn skal se ut. Gratulerer med dagen!