Stortinget uenig i skattekrav: – Det ser ikke pent ut

Tidligere i år varslet Skatteetaten endring av grunnlaget for arbeidsgiveravgift og tilleggsskatt til Stortingets administrasjon og til Statsministerens kontor. Det ble vist til at flere av representantene på Stortinget hadde mottatt skattefri pendlerbolig, uten nødvendigvis å ha krav på dette.

I sitt ti sider lange svar til Skatteetatens varsel tilbakeviser fungerende direktør Kyrre Grimstad i Stortingets administrasjon langt på vei Skatteetatens lovforståelse på flere områder.

Det er to grunnvilkår for at en skal kunne få pendlerbolig bekostet av arbeidsgiver skattefritt: For det første må den ansatte være «pendler», og for det andre må vedkommende ha «merkostnader» knyttet til pendlingen.

Det er særlig tolkningen av vilkåret om merkostnader det er uenighet om.

Les også: Stortingets pendlerbolig-regler må endres

Ingen hjemmel

Stortingets administrasjon kan ikke se at det er hjemmel i lov for et krav om kostnader på hjemstedet som vilkår for å kunne få dekket pendlerbolig skattefritt.

Administrasjonen er videre uenig med Skatteetaten når etaten legger til grunn at enhver utleie av hele eller deler av boligen på hjemstedet utløser full beskatning av pendlerboligen. Uavhengig av om leieforholdet har vært kortvarig, til beskjedne beløp, eller om det bare er mindre arealer av boligen som leies ut. Administrasjonen kan ikke se at et slikt krav er hjemlet, og kan heller ikke se at dette har vært fast og langvarig praksis:

«Skatteetaten uttaler i Rapporten at etatens regelforståelse blant annet bygger på fast og langvarig ligningspraksis – helt siden pendlerreglene ble innført i 1927. I Skatterevisjonens rapport er dette imøtegått ved en grundig redegjørelse for lovhistorikk og ligningspraksis. Vi viser til dette, og vil her bare påpeke at Skatteetatens praksis også i nyere tid har vært sprikende når det gjelder sentrale spørsmål i saken. I vårt brev 22. mars 2022 punkt 5.7 nevnes Skatteetatens veiledning til Statsministerens kontor (SMK). Det foreligger både en konkret sak fra 2021 om en foreldrehjemspendler og en veiledende tolkningsuttalelse fra 2020 som legger til grunn at delvis utleie på hjemstedet ikke diskvalifiserer pendleren fra å ha «merkostnader».

I begge disse tilfellene ble det gitt uttrykk for at pendlerne kunne motta pendlerbolig skattefritt. Når det foreligger nylige eksempler på veiledning og praksis som ikke er i tråd med Skatteetatens standpunkt i Rapporten, er det vanskelig å se at den likningspraksis Skatteetaten viser til, er tilstrekkelig fast og klar til å utgjøre noen vektig rettskilde.»

Les også: Riksrevisjonen gransker Stortingsrepresentantenes pendlerboliger

I beste fall uklart

Stortingets administrasjon mener at det under enhver omstendighet ikke er grunnlag for tilleggsskatt, fordi en eventuell opplysningssvikt er unnskyldelig.

Det vises til at tolkningen av begrenset «merkostnader», og rekkevidden av dette, i beste fall har vært uklar, noe som illustreres av at Skatteetaten så sent som i 2020 og 2021 har gitt uttrykk for en annen oppfatning av reglene, både når det gjelder foreldrehjemspendling og delvis utleie av boligen på hjemstedet.

Videre hevder Stortingets administrasjon at de gjennom mange år fått mangelfull veiledning fra Skatteetaten om merkostnadsbegrepet. Uklare regler og mangelfull veiledning fra Skatteetaten tilsier da at tilleggsskatt ikke kan ilegges.

Heller ikke på Statsministerens kontor kommer de etatens varsel i møte.

Ser ikke pent ut

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen kommenterer svarbrevene slik:

– Dette er en sak som har skapt mye støy i media og som selvfølgelig er politisk delikat. Det ser ikke pent ut når Stortinget er uenig med Skatteetaten, som jo er forvaltningens fagetat med ansvar for å forvalte og fortolke skatteregelverket, sier Lothe og legger til: – For meg er saken likevel først og fremst faglig interessant. Partene har ulik forståelse av pendlervilkårene. Og jeg må si jeg har forståelse for mye av det Stortingets administrasjon trekker frem. For meg kom det for eksempel som en overraskelse at Skatteetaten hevder at en ikke kan leie ut noen del av sin egen bolig dersom en skal anses som pendler. Dette vil kunne få følger for mange ordinære pendlere, og siste ord er nok ikke sagt i dette spørsmålet.

– Når det gjelder eventuell tilleggsskatt, så kjenner ikke jeg til korrespondansen mellom Skatteetaten og Stortingets administrasjon opp gjennom årene, men mye tyder vel på at veiledningen har vært noe uklar. Så får Skatteetaten vurdere om uklare regler og mangelfull veiledning er tilstrekkelig grunnlag for ikke å ilegge tilleggsskatt, dersom Skatteetaten fastholder sine standpunkt i de materielle spørsmålene.

Du kan lese Stortingets brev her og brevet fra Statsministerens kontor her.