Arbeiderpartiets nye tolkninger av deres eget skatteløfte åpner for ubegrensede skatteøkninger. Inntekter består tross alt av mer enn lønn.
Støre-regjeringen kan få Sløseriprisen for regjeringskvartalet og oppløsningen av Viken. Foto: Arbeiderpartiet
Denne høsten vil bli tung for de fleste. Det økonomiske handlingsrommet vil bli sterkt begrenset av høyere priser, høyere rente og høyere strømregninger.
En stund trodde vi at regjeringen ville komme folk flest i møte med reduserte skatter, eller i det minste holde skattesatsene på samme nivå som i fjor. Nå ser det ut til at Arbeiderpartiet velger nettopp ikke å gjøre dette etter at de forsøker å forklare hvordan partiets skatteløfter skal tolkes.
Spenner bein på skatteløfte
Det største regjeringspartiet, Arbeiderpartiet, gikk til valg med en rekke skatteløfter. For folk med ordinære inntekter så disse gode ut. De lovte at «Alle med inntekt under 750 000 kroner får mindre i inntektsskatt, mens personer med inntekt over 750 000 skal betale mer i skatt. Samlet sett får 8 av 10 mindre skatt.» Dette er i utgangspunktet en tydelig beskjed til skattebetalerne. De fleste har inntekt under 750.000 kroner. Altså vil de kunne få mindre i inntektsskatt.
Det er vel og bra. Det er viktig at vi har et samfunn hvor folk bidrar til fellesskapet gjennom skatten, men det er vel så viktig at tilliten til skattene er høye. Det utløser betalingsviljen. I forrige uke kan Arbeiderpartiet ha bidratt til å svekke nettopp dette.
Med høy inflasjon må statens pengebruken begrenses, samtidig må staten ha inntekter for å dekke opp kostnadene. Å ha balanse i regnskapet er viktig for alle. For statens del handler det om å se mot lommebøkene til skattebetalerne.
Og det er her Arbeiderpartiet trolig spenner bein på sitt eget løfte.
Kan svekke tilliten
I et intervju med Aftenposten forklarer Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen at de med «inntekt under 750.000 kroner» bare mente lønnsinntekter, trygdeinntekter og pensjonsinntekter.
Det mener Skattebetalerforeningen er en lite naturlig tolkning av et klart løfte til velgerne – «inntekt» betyr jo faktisk mer enn lønnsinntekt og pensjon.
Skattebetalerforeningen støtter prinsippet om at de som tjener mest også bidrar mest til samfunnet, slik er det i høyeste grad i dag. Samtidig får Knutsen det til å fremstå som om det bare er de med høye inntekter som også har inntekter utover ordinær lønnsinntekt.
Noen har kanskje realisert hyttedrømmen gjennom å leie denne ut, for å få budsjettet til å gå opp. Denne inntekten åpner Knutsen og Arbeiderpartiet opp for å skatte høyere, selv om eierens samlede inntekter er langt under 750.000 kroner. Kanskje har man plassert sparepengene i aksjer, om enn noe risikabelt for tiden, gevinsten og utbytte på disse vil Arbeiderpartiet skatte hardere.
Å tolke sine egne løfter på den måten Arbeiderpartiet nå gjør i Aftenposten kan åpne opp for store skatteøkninger, også for dem som tjener mindre enn 750.000 kroner.
Med deres tolkning av skatteløftene er det i prinsippet heller ingen grenser for hvor mye de kan øke disse skattene, så sant det ikke dreier seg om skatt på lønn eller pensjon.
I Hurdalsplattformen slår de to regjeringspartiene Ap og Sp fast at de skal: «Holde det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter uendret.» Nå mener de altså bare lønn.
Skattebetalerforeningen mener denne manøveren kan bidra svekket tilliten. Det er meget uheldig, og vi håper Arbeiderpartiet vil gå noen runder med seg selv før statsbudsjettet legges frem neste uke.
Kommentaren er også publisert hos Nettavisens Norsk debatt.