Regjeringen tar skattegrep rettet mot oppdrettsnæringen og kraftbransjen.
Finansminister Vedum og statsminister Støre presenterte regjeringens forslag til grunnrenteskatt. Foto: Regjeringen
Støre-regjeringen ved statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum tar grep for å sikre inntektene i statsbudsjettet. Deriblant foreslås grunnrenteskatt på oppdrett og vindkraft (se forslagene lenger ned). Samtidig ønsker regjeringen å øke skattesatsene på vannkraft, og å innføre en ekstraordinær vann- og vindkraft som følge av de svært høye strømprisene.
– Dette ser supert ut! Det er i stor grad det forslaget vi kom med, så jeg synes det inneholder alle elementene det bør, det har også denne fordelingsnøkkelen slik at inntektene fordeles mellom stat og kommune, veldig viktig, sier samfunnsøkonom og professor ved Økonomisk institutt ved UiO, Karen Helene Ulltveit-Moe til Dagens Næringsliv. For noen år siden satt hun i et utvalg som så på grunnrentebeskatning av havbruksnæringen.
– Vi foreslår langsiktige grep som sikrer omfordeling og nødvendige inntekter både neste år og i årene som kommer. Og vi foreslår ekstraordinære skattegrep tilpasset dagens situasjon, der høye strømpriser gjør det vanskelig for mange, men betyr store ekstrainntekter for dem som produserer og selger strømmen, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Skattebetalerforeningen støtter prinsippet om grunnrenteskatt. Overskudd i næringer som oppnås gjennom å benytte felles, begrensede naturressurser bør tilfalle fellesskapet. Lovgiver bør på et fritt grunnlag vurdere om det er en grunnrente i gitte næringer, og nivået på en eventuell grunnrenteskatt.
Dette er forslagene:
Havbruk:
Grunnrenteskatt
- Effektiv sats på 40 prosent.
- Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
- Et bunnfradrag på 4 000-5 000 tonn sikrer at kun de største aktørene vil betale grunnrenteskatten.
- Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
- Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig.
- Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
- Forslaget sendes på høring i dag med frist 3. januar 2023.
Vannkraft:
Høyere grunnrenteskatt
- Økning i effektiv sats fra 37 til 45 prosent.
- Virkning fra inntektsåret 2022. Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes derfor ikke av forslagene.
- Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.
Opprinnelsesgarantier
- Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023.
- Skatteinntektene anslås til om lag 1 milliard kroner årlig.
Landbasert vindkraft:
Grunnrenteskatt
- Effektiv sats på 40 prosent.
- Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
- Grunnrenteskatteplikten vil gjelde for vindkraftverk som er konsesjonspliktige. Det vil si vindkraftverk som har flere enn 5 turbiner eller installert effekt på 1 MW eller mer.
- Skatteinntektene anslås til om lag 2,5 milliarder kroner årlig.
- Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
- Forslaget sendes på høring før årsskiftet.
Høyprisbidrag:
Høyprisbidrag på vind- og vannkraft
- 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh.
- Baseres på faktiske priser og gjelder all produksjon i kraftverket.
- Ikrafttredelse:
- I dag (28.09.2022) for vannkraft som er grunnrenteskattepliktig
Forholdet til Grunnlovens tilbakevirkningsforbud er grundig vurdert og har vært forelagt Justisdepartementets lovavdeling - Januar 2023 for øvrig vannkraft og vindkraft
- I dag (28.09.2022) for vannkraft som er grunnrenteskattepliktig
Skatteinntektene fra høyprisbidraget anslås til om lag 16 milliarder kroner årlig.
Fastprisavtaler på strøm – kontraktsunntaket i grunnrenteskatten:
- Innebærer at grunnrenteskatten for strøm solgt gjennom fastprisavtaler baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusentene, ikke spotpris.
- Det legges til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler for perioder på 3, 5 og 7 år, med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene.
- Reduksjonen i skatteinntektene anslås på svært usikkert grunnlag til om lag 1,2 milliarder kroner årlig.
Konsesjonskraft:
Flere kommuner og fylkeskommuner har nå høye inntekter fra salg av sin konsesjonskraft. Regjeringen foreslår et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner i 2023 fra kommuner og fylkeskommuner med inntekter fra konsesjonskraft og som ligger i områdene med høyest priser. Med det legger regjeringen opp til at deler av de ekstraordinære inntektene kommunene nå har fra konsesjonskraft deles med felleskapet.
Markedsverdien av konsesjonskraften i områdene med høye strømpriser (område 1,2 og 5) anslås til om lag 13 milliarder kroner i 2022 og 11 milliarder kroner i 2023, opp fra 4 milliarder kroner i 2021.
Ikke alle kommuner selger sin konsesjonskraft til markedspris. Derfor vil de frem til 1. desember 2022 kunne rapportere inn sin disponering av konsesjonskraften. Etter dette vil regjeringen foreta en endelig fordeling av trekket i rammetilskuddet, basert på innsendt informasjon og med utgangspunkt i hvor stort volum av konsesjonskraft den enkelte kommune har. Ingen kommuner skal trekkes for inntekter de ikke kan realisere som følge av juridisk bindende kontrakter inngått før dette forslaget ble kjent.