Mener Norge trenger prioriteringsdebatt om pengebruken

Nestleder Ola Borten Moe i Senterpartiet etterlyser en prioriteringsdebatt om offentlig pengebruk. Budsjettsprekk og budsjettoverskridelser får ingen konsekvenser. Det må bli mindre sløsing med skattepengene, mener statsråden.

– Hva, har du ikke med blomster, sier forskningsminister Ola Borten Moe til undertegnede når vi møtes i departementet i Oslo sentrum. Statsråden smiler underfundig i det han setter seg i sofaen på andre siden av bordet.

I midten av august ble han intervjuet av kunnskapsavisen Khrono om hva han var mest fornøyd med i sin tid som forsknings- og høyere utdanningsminister. Borten Moe viste blant annet til hvordan han grep om den offentlige pengebruken da han inn byggeprosjektet for NTNUs nye campus i Trondheim og fikk redusert pengebruken og budsjettoverskridelsene.

– Jeg synes egentlig jeg fortjener blomster fra Skattebetalerforeningen, sa statsråden tre uker før møtet med ham finner sted.

Lett tilgjengelige skattepenger

– Jeg visste svaret om blomstene før jeg stilte spørsmålet, sier Borten Moe mens han skjenker kaffe. – Det er en spissformulering for å illustrere et poeng. Ett til enhver tid enkelt og sunt poeng om at vi som sitter i regjering har et ansvar for å sørge for at vi får mest ut av skattepengene vi har til disposisjon. Det er snakk om skattepenger som er betalt inn til staten. Vi bør behandle skattebetalernes penger med respekt.

– Synes du kolleger opp gjennom tidene har vært flinke til det?

– Jeg tror at vi i Norge har godt av en reell prioriteringsdiskusjon om offentlig pengebruk fordi vi har skattepenger som er lett tilgjengelig. Det gjelder ikke bare i regjeringen, men i alle våre offentlige system. De midlene vi bruker er hardt opptjente skattepenger og avgiftspenger, men vi har i Norge også et stort tilfang av grunnrente og superprofitt som egentlig er gratispenger i systemet. Fra blant annet olje og gass, og vannkraft. Det har gjort at prioriteringsdiskusjonene om offentlig pengebruk i Norge er blitt tatt lettere på enn i mange andre land, sier statsråden.

Etter at intervjuet fant sted kunngjorde finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre at det skal innføres grunnrente på oppdrett.

Ny økonomisk hverdag

Han mener at i den situasjonen som nå utvikler seg i markoøkonomien, er det sunt for den norske offentlige pengebruken for å få bukt med eventuell sløsing. Med stadig høyere priser, høyere rente og et overopphetet finansmarked er det rom for strammere prioriteringer.

– Det er ingen kapasitet i økonomien. Nesten alle er i jobb, så det er ingenting å hente der. Det er økte kostnader for alle oss som bor her, og i tillegg går renten opp. For første gang siden slutten av 1990-tallet er ikke løsningen å bruke mer oljepenger. Det er en ny situasjon for det politiske systemet og det er en ny situasjon for den norske offentlighet. Offentligheten og vi som skattebetalere har vent oss til at dersom en krise oppstår, så er staten der og plukker opp regningen. Det går ikke lenger. Det er kontraproduktivt å hive flere offentlige penger inn i den situasjonen vi er i nå, det vil gjøre vondt verre, slår han fast.

Derfor mener statsråden at vi sitter igjen med behovet for en reell prioriteringsdiskusjon knyttet til offentlig pengebruk. En diskusjon som i større grad ligner på den virkeligheten alle land rundt oss befinner seg i. Det handler om å strammere kostnadskontroll for å forhindre budsjettoverskridelser og store budsjettsprekk.

Ville du brukt egne penger?

Borten Moe mener at skattepengene skal benyttes så effektiv som mulig. Altså handler det om å få mest mulig ut av hver krone. Samtidig må det vises måtehold for å unngå budsjettsprekk. Statsråden mener en god inngang på det er å ha som utgangspunkt å forestille seg at midlene som benyttes er ens egne skattepenger.

– Spørsmålet som er naturlig å stille er at dersom DU SELV hadde måtte betale for prosjektet, ville du da brukt pengene på dette formålet. Dette må også følges opp i praksis. Så om man ser prosjekt, systemer eller strukturer som er unødvendig kostbare, eller som har unødvendig høy pengebruk, eller dersom vurderingen av prosjektet er slik at man ikke får igjen verdiene som settes inn – da må du inn og justere eller kutte, slår han fast og viser til at det var nettopp dette som skjedde med prosjektet på NTNU.

Prosjektet hadde ifølge statsråden en uforklarlig høy enhetskostnad som det var mulig å gjøre noe med.

– Da er jeg fornøyd.

– Man blir nødvendigvis ikke populær av å kutte.

– Er du sikker på det? Hvem er mot å spare penger?

Budsjettsprekk uten konsekvenser

– Tas det for lett på kostnadene, altså er vi så på oljesteroidene at vi går med skylapper når skattebetalernes penger brukes?

– Jeg tror det er sunt for oss alle å stramme inn pengebruken. Både i privat og offentlig sektor. Det er mange involvert i store prosjekt og mye kan skjære seg som gir budsjettoverskridelser. Samtidig er det underveis fair å si i Norge at vi kanskje er blitt litt fartsblinde over tid. Det er ingen kritikk, men en refleksjon over utviklingen i samfunnet, sier Borten Moe.

Borten Moe viser til tidligere prosjekt som sprakk. Deriblant oljeraffineriet på Mongstad som i budsjettprognose viste en sprekk på 4 milliarder kroner (tilsvarer én Mong) som det ble kraftig bråk rundt, og hvor administrerende direktør og styret gikk av. Det viste seg senere å bli en god investering for Norge. Statsråden spør hva som skal til i dag for at et styre vil trekke seg.

– Det skjer ikke. Ta t-banen med 8 kilometer fra Majorstua til Fornebu som sikkert vil koste over 30 milliarder. Den blir jo bygd. Det blir bråk, men ingen mister jobben. Vi stiller ingen til ansvar om en budsjettsprekk oppstår.

Utviklet toleranse

Listen over prosjekter som ender med budsjettsprekk er lang. Det viser arbeidet med å gjennomgå listen over mulige kandidater til Sløseriprisen. Den offentlige pengebruken sitter løst. Selv om det er skattebetalernes penger som benyttes. Listen er lang og mye lenger enn vi får tid til i vår samtale med statsråden og lenger enn det er plass til i denne artikkelen. Også i hans egen sektor. Det var også en av grunnene til at han avsatte styret i Forskningsrådet etter at de styrte rådet mot et milliardunderskudd.

– Budsjett sprekker absolutt og relativt med enorme beløp…og det er jo ikke greit. Vi har som samfunn utviklet en toleranse for budsjettoverskridelser, og så går verden videre. Det er den letteste måten å takle det på, og det er blitt en del av norsk virkelighet.

Samtidig mener Borten Moe at det ikke er slik at iveren etter å sette i gang prosjekter trumfer gjennomgang og kvalitetssikring. I praksis mener han at det brukes veldig mye penger på konsulenter for å sikre kvaliteten i prosjektene. Tidvis, mener han, kan det være kontraproduktivt gjennom at man ikke går i markedet på riktig tidspunkt for å hente inn tilbud og dermed ikke utfordres prosjektene på det han mener er de riktige og viktige tingene.

(Artikkelen fortsetter under)

Dyrt å gjøre alt fra bunnen av

Borten Moe mener NTNU er et eksempel på dette. Gikk prosjektet tidligere i markedet og utfordret entreprenørene i hvordan de kunne optimalisere prosjektet, ville kostnadene vært lavere.

– Sagt med andre ord: Grunnen til at biler er relativt billig er fordi de serieproduseres med standardiserte løsninger. Hadde du tegnet bilen selv og sendt den til Mercedes for å få dem til å produsere denne, så ville det kostet skjorta. Og det er litt det vi holder på med innen bygg. Jeg tror ikke svaret er enda mer rigide systemer for kvalitetssikring, men heller å utfordre byggebransjen for å utløse innovasjon og byggekvalitet.

Borten Moe mener at de som forvalter offentlige penger i stor grad er dyktige folk. Han tror at det noen ganger handler om systemer, men fremfor alt kultur og normer.

– Når penger er lett tilgjengelig, så blir de brukt, slik er det i privatøkonomien vår også. Har du enorm vekst over tid så legger man seg også til andre vaner. Det er veldig menneskelig. Spørsmålet er om den norske butikken kan drives mer effektivt enn den gjøres nå. Jeg overbevist om at det kan den.

Statsråden peker på statsbudsjettet som i inneværende år har 1.100 milliarder kroner på utgiftssiden. Det er omtrent på samme størrelse med det Sveriges statsbudsjett er på, bortsett fra at Sverige har dobbelt så mange innbyggere som Norge. Sammenligner vi med Finland som har 150.000 flere innbygger enn Norge, er statsbudsjettet på 640 milliarder kroner. Nesten halvparten av det norske.

– Det er ingen som reiser til Finland og tenker at det er et dårlig land. Den nordiske modellen ligger til grunn og det er same-same på en måte.

Enorme budsjetter

Med stadig flere pensjonister og mindre barnekull, vil kostnadssiden øke ytterligere.

– Det fremtiden finansdepartementet i flere år har varslet at vil komme, er her snart. Skal vi sikre fremtiden må vi sørge for effektiv pengebruk i dag. Det er ikke noe mål å halvere statsbudsjettet vårt, men vi kan bruke Finland som referansepunkt til hvordan vi kan bruke pengene mer effektivt. For oss som har alle disse pengene er det fornuftig å kikke over grensa for å se hvordan vi kan være mer effektive. For blant annet å frigjøre kapasitet.

– Tror du det er tverrpolitisk enighet om å strupe pengebruken?

– Nei, det er det ikke.

– I regjeringen?

– Ja, og det er varslet at statsbudsjettet i år ser annerledes ut enn tidligere. Det blir strammere

Hvilke prosjekter ville statsråden ha stanset om han kunne? Fornebubanen ville nok vært fristende. Og rundt Oslo mener han det er mye potensiale.

– Det hagler med tosifrede milliardprosjekt rundt Oslo som sprekker på budsjett. Både statlige og kommunale. Det er absurde beløp vi snakker om. Og så er disse enten avgiftsfinansiert eller så er de skattefinansiert. Summene er enorme. Vi kan snu på det, hadde du visst at Fornebubanen ville koste 30 milliarder kroner, ville du da ha bygget den?