Regjeringen øker skatt på utbytte, og det allerede fra budsjettpresentasjonen.
I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å øke oppjusteringsfaktoren ved skattleggingen av aksjeutbytte, utdelinger og gevinster fra 1,6 til 1,72. Det innebærer at skatten øker fra 35,2 prosent til 37,84 prosent.
Deler man ut 100.000 kroner i utbytte, vil utbytteskatten nå altså utgjøre 37.840 kroner (hvis en ser bort i fra skjerming).
Økningen kommer på toppen av økningen fra 31,68 prosent til 35,2 prosent, som kom i budsjettet for 2022.
Les også: Vedum utsetter «monsterskatten»
Skatteøkning i dag
For å unngå tilpasninger til økt utbytteskatt i 2023, foreslås det at økningen i oppjusteringsfaktoren for utbytte, utdeling, gevinst og tap trer i kraft straks med virkning fra budsjettfremleggelsen. Det betyr at ny oppjusteringsfaktor skal gjelde for utbytte og utdeling som innvinnes, og gevinst og tap som realiseres, fra og med 6. oktober 2022.
Utbytte innvinnes når det er vedtatt av generalforsamlingen, slik at vedtak om utbytte på generalforsamling som avholdes fra og med 6. oktober vil rammes av skatteøkningen. Utbytte som allerede er vedtatt, vil ikke rammes av skatteøkningen, selv om det utbetales 6. oktober eller senere.
Selskapsskatten beholdes uendret på 22 prosent. Hvis en ser selskap og aksjonær under ett betyr dette at samlet skatt blir 51,51 prosent på overskudd som utdeles. For 2022 var denne samlede skatten 49,5 prosent.
Les også: Borten Moe etterlyser debatt om offentlig pengebruk
Mindre lønnsomt
Isolert sett medfører økningen at det vil være mindre lønnsomt å ta ut utbytte i stedet for lønn. Samtidig foreslås det imidlertid å innføre et nytt trinn i arbeidsgiveravgiften, ved at satsen for lønnsinntekt som overstiger 750.000 kroner økes fra 14,1 til 19,1 prosent. Samlet maksimal marginalskatt for lønn øker da fra 53,9 prosent i 2022 til 55,8 prosent i 2023. For høye inntekter vil det derfor fortsatt være litt å tjene på å ta ut utbytte i stedet for lønn.
Kapitalinntekter (for eksempel utleieinntekt og renteinntekt) vil fortsatt skattlegges med en sats på 22 prosent, og økt utbytte- og gevinstskatt gjør da at skattesatsen mellom kapitalinntekt og eierinntekt øker ytterligere. Selv om skjermingsfradraget utligner noe av forskjellen, vil endringene ytterligere favorisere kapitalinntekter.