Den vanskelige prisen

Det er en høy pris som skal til for å bli tildelt Sløseriprisen. En høy pris for skattebetalerne og en høy pris for det offentlige. Det handler om unødvendig høy pengebruk og sprekk i budsjetter. Dessverre er kandidatene lette å finne, mens prisen er vanskelig å motta. Det beste var om vi ikke fant kandidater i det hele tatt.

Helst skulle vi sett at det ikke var behov for en pris som Sløseriprisen. Det ville betydd at den norske offentlighet har kontroll på sine budsjetter og at de har kontroll på sin investeringslyst. Dessverre er ikke det virkeligheten.

Finner kandidater for lett

Den offentlige pengebruken over de siste årene har vært kolossal. Det har den måttet være for å holde samfunnet i gang under pandemien. Derfor har vi heller valgt ikke å dele ut prisen i denne perioden. Det er alltid lett å rette en formanende pekefinger mot det offentlige, men vi mener at støtteordningene den forrige regjeringen ga under pandemien og som den nåværende regjeringen gir i møtet med skyhøye strømpriser, er riktige grep og ikke sløsing.

Arbeidet med å finne kandidater til Sløseriprisen er dessverre ikke vanskelig. Det finnes for mange eksempler på budsjettsprekk i det offentlige. Tidsskriftet Stat & Styring slår i april i år fast på tittelplass at «Budsjettsprekk er den nye normalen». Et nyhetssøk på ordet budsjettsprekk gir 2.500 treff. Det gir ikke fasit på hvor mange offentlige prosjekter som ikke klarer å holde seg til budsjett, men det gir en indikasjon på hvor normalt begrepet er blitt i norske medier.

Høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) etterlyste i et intervju med Skattebetalerforeningens medlemsblad en prioriteringsdebatt om offentlig pengebruk. Det er fornuftig og noe Skattebetalerforeningen støtter. Borten Moe har et poeng når han viser til at da Mongstad-prosjektet hadde en budsjettsprekk på over 4 milliarder kroner, måtte ledelse og styret gå. I dag mener statsråden at konsekvensene er fraværende.

– Det blir bråk, men ingen mister jobben. Vi stiller ingen til ansvar om en budsjettsprekk oppstår, sier han.

Å vise måtehold

Vi er ikke ute etter at hoder skal rulle eller styrer må gå skammens gang, men ofte synes det å tas for lett på konsekvensene når budsjettsprekk oppstår. Landet vårt er tross alt blant de rikeste i verden.

Det handler også om måtehold. 2022 blir et tøft år for norske husholdninger. Alt er blitt dyrere og kjøpekraften er tydelig svekket. Altså må Kari og Ola Nordmann vise måtehold for å få endene til å møtes. Det bør vi også kunne forvente av de som styrer bruken av skattepengene våre gjør. Behovet for mantraet «Ville jeg gjort dette om det var mine egne penger» er større enn på lenge.

Tidligere er Sløseriprisen gått til Vestlandet fylkeskommune etter at det ble kjøpt ordførerkjede til nesten 330.000 kroner. Vi merker oss at det i Stavanger kommune ble foreslått å kjøpe inn kaffemaskiner til 180.000 kroner stykk. Samtidig er det på lærerværelser i kommunen spleiselag for å ha kaffe. Kaffe er et viktig gode for de ansatte, men kanskje kunne man møttes et sted på halvveien?

Juryen er kommet fram til fem kandidater til prisen basert på en altfor lang liste. Disse vil dere kunne lese om og stemme på i tiden som kommer. For den vinneren av Sløseriprisen er det Nettavisens lesere som stemmer fram.

For vinneren blir det neppe lett å ta prisen i mot. Enkelte har til og med nektet å ta den imot.

(Denne kommentarartikkelen er først publisert hos Nettavisen)