Stortinget godtar skattekrav for pendlerboliger – burde vært prøvet juridisk

Stortingets presidentskap har i en melding gjort det klart at e godtar kravet på 1,02 millioner kroner. Dette kravet er tidligere bestridt, men presidentskapet er kommet til at de godtar kravet.

Dette har Stortinget tidligere gjort klart at de er uenige i..

Kravet kommer etter at Skatteetaten har krevd tilleggsskatt etter at de funnet at Stortinget har betalt for lite i arbeidsgiveravgift. Dette kommer i tillegg til arbeidsgiveravgiften de må betale.

Les også: Pendlerregler: – Til nå har det skura og gått på et vis. Men nå er det behov for å rydde!

Ikke riktig å klage

I brevet Stortingets har sendt til Skatteetaten og som er delt på Stortingets nettsider heter det at:

«Stortinget finner det ikke riktig at Stortinget, den lovgivende makt, bringer et vedtak rettet mot Stortinget inn for Skatteklagenemnda. Vedtaket påklages derfor ikke og det ilagte skattekravet er innbetalt.» heter det i brevet.

Stortingspresident Masud Gharahkhani skriver videre at de har fulgt de juridiske diskusjonene knyttet til forståelsen av villkåret i tolkningen av begrepet «merkostnad» i skatteloven.

«Den juridiske forståelsen av dette vilkåret vil påvirke skattesituasjonen for mange arbeidstakere, ikke bare stortingsrepresentanter. Presidentskapet har merket seg at det i det skattejuridiske miljøet er ulike vurderinger av skattereglene på dette punktet.»

Les også: Skatteetaten kontroll av pendlerboliger fører til 8,7 millioner mer i skatt

Videre poengterer Stortingets president at representantene som er omfattet av klagen står fritt til å klage til Skatteklagenemnda.

Burde vært prøvd

Skattebetalerforeningen hadde håpet at Stortingets presidentskap tok deler av pendlersaken videre til Skatteklagenemnda. Det er særlig behov for en endelig avklaring av begrepet «merkostnad».

– Pendlersakene i Stortinget er ulike, men for noen av politikerne har Skatteetaten etter vårt syn introdusert pendlervilkår som i hvert fall ikke har vært praktisert tidligere. Det er særlig dette at Skatteetaten hevder at en ikke kan leie ut deler av egen bolig og fortsatt ha rett til fradrag for merkostnader til pendlerbolig vi mener er usikkert. Standpunktet burde fått en avklaring i Skatteklagenemnda, eller aller helst i domstolene. Ikke nødvendigvis av hensyn til den enkelte politiker, men av hensyn til helt ordinære pendlere, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Pendlersaken i Stortinget er sammensatt, blant annet fordi pendlervilkårene for stortingsrepresentanter ikke fullt ut sammenfaller med pendlervilkårene for ordinære arbeidstakere. Det er likevel slik at både stortingsrepresentanter og ordinære arbeidstakere må ha merkostnader til losji, for at en skal ha rett til fradrag for, eller skattefri dekning av, pendlerbolig. Og etter Skatteetatens syn har en ikke merkostnader til pendlerbolig dersom en leier ut deler av egen bolig.

– Dersom dette standpunktet blir stående, innebærer det at heller ikke ordinære pendlere kan leie ut et rom i boligen sin hvis de skal ha fradrag for kostnader til pendlerbolig. En kan for eksempel tenke seg at en person har bodd i mange år i en treroms leilighet i Bergen, og hele tiden leid ut et soverom der. Så få han jobb i Stavanger, noe som nå gjør det nødvendig å leie en hybel der, i tillegg til boligen i Bergen. Han fortsetter å leie ut et rom i leiligheten sin i Bergen, pendler tilbake til boligen i Bergen, og bor deler av uken i hybelen som han betaler for i Stavanger. I en slik situasjon hevder Skatteetaten at vedkommende ikke har merkostnader i forbindelse med pendlingen, fordi han har inntekt av boligen i Bergen. Leieinntekten både før og under pendlingen er den samme, og etter mitt syn er det vanskelig å hevde at en ikke har merkostnader til losji i en slik situasjon: Jobben i Stavanger har jo gjort at han må betale for en hybel der, som han ikke hadde behov for da han jobbet i Bergen. Når det er sagt, har vi en viss forståelse for argumentasjonen om at det ikke er riktig at Stortinget skal klage på vedtak fra Skatteetaten. Samtidig opprettholdes da en definisjon som ikke er godt nok avklart, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

Nå gjenstår det å se hva de enkelte stortingsrepresentantene som har fått rettet skattekrav mot seg vil gjøre. Dersom noen av dem påklager vedtakene kan vi få nødvendige avklaringer gjennom disse avgjørelsene.