Skatteutvalget foreslår lik moms på alt, økt bruk av grunnrente, nasjonal boligskatt og samtidig skattlegge arbeid som insentiv for å jobbe.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum deler skattedirektørens oppfatning om at det er for få kontroller. Foto: Martin Huseby Jensen
– Med våre forslag blir det skattemessig mer lønnsomt å arbeide. Det vil også stimulere investeringer i privat næringsliv. På denne måten vil skattesystemet bidra til økt verdiskaping i hele økonomien, sier skatteutvalgets leder Ragnar Torvik.
Skatteutvalget har over det siste året gått gjennom skattesystemet. Utvalget er kommet til bake med flere forslag til endringer i skatten.
Utvalget ønsker blant annet en lik momssats på alt. Forslaget går ut på alt som i dag har moms vil få 25 prosent moms. Det innebærer moms på kultur, mat og kollektiv økes fra dagens satser til 25 prosent. Og aviser og bøker vil gå fra 0 til 25 prosent moms.
Les også: Skatteutvalget: Samfunnsøkonomiske argumenter ikke alltid må ha rangen
Finansdepartementet har publisert utredningsrapporten til utvalget. Den finner du her.
– Det brede mandatet har gitt utvalget mulighet til å se ulike deler av skatte- og avgiftssystemet i sammenheng. Da får vi vist hvordan vi kan oppnå store lettelser ved å utnytte skatter som har mindre skadevirkninger enn skatt på arbeid, sier Torvik.
Skatteutvalget foreslår:
- Å øke bruken av grunnrente.
- Redusere skatt på arbeid med omtrent 40 milliarder kroner.
- Skattlegge forbruk høyere gjennom å innføre 25 prosent moms på alle varer og tjenester.
- Redusere formueskatten, og samtidig gjeninnføre skatt på arv.
- Høyere pensjoner skal få høyere skatt.
- Nasjonal boligskatt med 22 prosent skatt på 1 prosent av boligens reelle verdi.
- Fjerne taxfree-ordningen.
- Mer skatt på miljøskadelige aktiviteter.
– Utvalget anbefaler at det innføres skatt på fordel ved bruk av egen bolig som fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning, heter det fra utvalget. – Vi har låst opp mye av investeringene våre i bolig, fordi det er skattemessig lønnsomt. De med de høyeste inntektene har også de største boligene og tjener mest på dette, sier Torvik, ifølge NRK.
(Artikkelen fortsetter under)
I tillegg til den nye boligskatten foreslår utvalget at skatt på inntekt fra egen bolig skal gjeninnføres. På denne måten mener utvalget at det vil bli større likebehandling mellom de som eier og de som leier bolig.
Les også: Skatteutvalget: Samfunnsøkonomiske argumenter ikke alltid må ha rangen
Utvalget foreslår å innføre fradrag på lønnsinntekt. For alle med arbeidsinntekt på 300.000 kroner vil fradraget være på 55.000 kroner. Dette trappes ned mot inntekt over 1,4 millioner kroner. De med lønn over 1,4 millioner får ikke et slikt fradrag, skriver E24.
Utvalget foreslår også å gjeninnføre skatt på arv, men at denne utformes på en slik måte at den motvirker skatteflukten til utlandet.
«Det innebærer at det bør utformes regler som sikrer at skatteplikten til Norge ikke umiddelbart bortfaller ved opphør av bosted i Norge. Dette kan gjøres ved også å knytte skatteplikten til statsborgerskap, slik den tidligere arveavgiftsloven gjorde. Slike regler kan eventuelt kombineres med regler om minimumsgrenser for antall år arvelater/giver må være utflyttet før skatteplikten opphører», gjengir DN.
– Her er det både ting jeg vil være enig i, og uenig i. Slik vil det være ved en så bred gjennomgang. Jeg registrerer at utvalget støtter flere av hovedgrepene som regjeringen allerede har gjort på omfordeling gjennom grunnrenteskatt for havbruksnæringen og at de også går inn for skjerpede regler for utflyttingsskatt, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Videre ønsker utvalget at trygdeavgiften skal reduseres. I dag betaler alle lønnstagere 8 prosent i trygdeavgift på bruttolønn. Utvalget ønsker å redusere satsen med 1 prosentpoeng.